USA har i det siste vært preget av demonstrasjonene i St. Louis-forstaden Ferguson. Guvernøren i Missouri har erklært unntakstilstand, innført portforbud etter midnatt, og bedt om bistand fra Nasjonalgarden. Amnesty International er også på vei.
Hendelsesforløpet er velkjent: En ubevæpnet svart mann blir under uklare omstendigheter skutt av en hvit mann, som regel politi. Det begås feil fra myndighetenes side, og det afroamerikanske miljøet svarer med omfattende protester.
Utgangspunktet for opptøyene i Ferguson var drapet på den atten år gamle afroamerikanske gutten Michael Brown. Brown var ubevæpnet da han tidlig på ettermiddagen den 9. august ble skutt flere ganger av en politimann på åpen gate. Den siste obduksjonsrapporten viser at han ble skutt to ganger i hodet, og fire ganger i den høyre armen. I ettertid kom det fram at Brown rett før drapet var involvert i et ran av en dagligvareforretning. Utbyttet var en boks sigarer, men det var ikke den opprinnelige årsaken til at politiet stoppet ham. Foreløpig er det ikke klart om Brown fysisk truet politimannen som løsnet de dødelige skuddene.
Politiet lot liket av Brown ligge utildekket midt i veien i flere timer før det ble fraktet til den første obduksjonen. Dette bidro til at folk samlet seg ved åstedet, og at stemningen raskt ble amper. I nesten en uke holdt man tilbake informasjonen om at Brown hadde vært innblandet i ranet av dagligvareforretningen, før man valgte å gå ut med overvåkningsvideoen som viser hendelsen. Dette førte til ytterligere demonstrasjoner, og anklager om at myndighetene ønsket å sverte Browns karakter. Guvernør Jay Nixon (D) har uttalt at han skulle ønske videoen aldri ble sluppet.
Den voldsomme reaksjonen må ses i sammenheng med drapet på Eric Garner i New York i juli.
Garner døde av et ulovlig halsgrep, og politiet ventet i syv minutter før man startet livredning. I den omstridte Trayvon Martin-saken i Florida ble en nabolagsvakt frikjent for å ha skutt en sytten år gammel ubevæpnet gutt i angivelig selvforsvar.
Episoder som dette synes ofte å slå hull på en verkebyll av oppdemmet frustrasjon blant svarte i USA.
For å forstå følelsen av urettferdighet som preger mange afroamerikanere må man ta i betraktning deres unike historie i amerikansk sammenheng. Svarte amerikanere var den eneste folkegruppen som ble brakt med tvang til USA, og ingen demografisk gruppe har blitt så systematisk undertrykket over så lang tid som de svarte. Som følge av slaveriet ble afroamerikanere frarøvet muligheten til individualisme, og i mange tilfeller familiestruktur, noe som igjen har hindret økonomisk fremgang i senere tid. Senere førte segregering og et rasistisk lovverk til at svarte ikke kunne dra nytte av velferdsprogrammer som kom andre grupper til gode.
Til tross for borgerrettighetsbevegelsen og forandringer i lovverket er det fortsatt høy kriminalitet og lav levestandard i deler av den svarte befolkningen.
Tall viser at én av tre svarte menn vil sone en fengselsdom i løpet av sin levetid, sammenlignet med én av seks latinamerikanske menn, og én av sytten i gruppen for hvite menn. Undersøkelser viser at ikke-hvite blir oftere arrestert, og oftere domfelt med strengere straff, enn hvite amerikanere.
Oppfatningen av at systemet fortsatt jobber i mot svarte blir styrket når ubevæpnete personer blir skutt og drept.
Erkjennelsen av at samfunnsstrukturer består, tiår etter tiår – selv etter valget av en svart president – er for mange bitter. I Ferguson er 67 prosent av innbyggerne svarte, men de lokale myndighetene består i hovedsak av hvite. Blant byens 53 politimenn- og kvinner er kun tre svarte. 93 prosent av arrestasjonene utført i 2013 var av svarte personer.
På samme måte som raseopptøyene i Los Angeles i 1992, som fulgte etter frikjennelsen av politimennene som banket opp Rodney King, har drapet på Michael Brown utløst demonstrasjoner som bunner i en dyp misnøye med samfunnets generelle tilstand.
Denne gangen har situasjonen ledet til voldelige sammenstøt og plyndring. Dette skjer ikke hver gang, men frykten for at demonstrasjoner skal føre til opptøyer er alltid til stede.
Politiet i Ferguson valgte i begynnelsen å benytte seg av militære hjelpemidler: Skarpskyttere, militære kjøretøyer og militære uniformer. Metoden førte til økt aggresjon, og man endret taktikk etter hvert. Pressebildene av politiets brutale reaksjon mot demonstrantene har ført til at enkelte har dratt paralleller til kampene som utspilte seg i Sørstatene på sekstitallet. Hendelsene i Ferguson har resultert i en (sjelden) tverrpolitisk enighet om at militariseringen av lokalt politi er en utvikling som går i gal retning.
Et lyspunkt fra siste dagers hendelser er at guvernør Jay Nixon, som tidligere har blitt omtalt som en potensiell demokratisk visepresidentkandidat i 2016, har uttalt at han vil innføre en rekke tiltak for å forbedre det anspente forholdet mellom politiet og den svarte befolkningen.
Nattens eskalering i opptøyene hvor politiet sprayet tåregass på demonstranter væpnet med molotow-coctails, vitner imidlertid om at situasjonen fortsatt er uavklart.
