President Obama opplever rekordsvak oppslutning om dagen, og forsvarer sine sikkerhetspolitiske vurderinger i et bredt intervju med New York Times. 2016-aktuelle Hillary Clinton går samtidig langt i å distanserte seg fra Obamas utenrikspolitikk i et intervju med The Atlantic.
Flere ledende republikanere har kritisert Obama for manglende oppfølging og langsiktighet i utenrikspolitikken, spesielt etter exiten i Irak. Tidligere visepresident Dick Cheney er blant dem som har rettet skarpest kritikk mot Obama for ikke å ha latt flere amerikanske tropper bli igjen i Irak for å sikre tryggheten i landet.
I et intervju med New York Times’ Thomas Friedman avviser imidlertid Obama ansvar for den økende uroen i Irak. «Det overordnede poenget vi må holde fokus på er at det er en misfornøyd sunni-minoritet i Irak og et misfornøyd sunni-flertall i Syria som i hovedsak strekker seg fra Bagdad til Damaskus… Med mindre vi kan gi dem en formel som samsvarer med befolkningens forhåpninger, vil problemene vedvare.»
Obama påpeker at ISIL har liten appell blant ordinære sunnimuslimer, men at terrorgruppens fremgang i Irak og Syria skyldes at de fyller et vakuum. Han understreker samtidig at USA ikke kan presse befolkningen i et land til å handle mot sin vilje, og at de ulike fraksjonene i Irak er nødt til å finne kompromisser. «For at et samfunn skal fungere på sikt, må folket selv ta beslutningen om hvordan de kan leve sammen,» sa Obama.
Obama er imidlertid klar på at avgjørelsen om å utføre luftangrep mot ISIL var nødvendig.
«I en unik situasjon der folkemord er en mulighet, og et land ønsker vår tilstedeværelse, oppstår det en internasjonal konsensus om at disse menneskene trenger beskyttelse. Når vi har kapasitet til å gjøre det, har vi også en forpliktelse til å handle.»
Obamas kritikere har argumentert for at han grep inn alt for sent, noe som gjorde det mulig for ISIL å få fotfeste i Irak.
Obama hevder på sin side at et tidligere angrep ville tatt presset vekk fra Iraks statsminister Nuri Kamal al-Maliki til å beskytte eget land, og dermed virke mot sin hensikt.
Clinton distanserer seg
Denne uken gikk Hillary Clinton, utenriksminister i Obamas første presidentperiode (2009-13), ut og kritiserte Obamas utenrikspolitikk for å ikke treffe balansen mellom «muskler og isolasjon.» Clinton har nylig gjennomført en nasjonal bokturné for å promotere boken «Hard Choices,» og er soleklar favoritt til å bli demokratenes presidentkandidat i 2016.
Det er spesielt Obamas avgjørelse om å ikke bevæpne Syriske opprørere i en tidlig fase som Clinton beskriver som et «stort feilgrep.» Clinton har vært uenig med Obama om dette i lang tid, noe hun også påpekte i intervjuet med The Atlantic.
«Feilgrepet ved å bidra til å bygge opp en troverdig motstandsbevegelse bestående av folk som var opphavet til protestene mot al-Assad – det var islamister, det var sekulære, det var alt i midten – unnlatelsen til å gjøre dette skapte et stort vakuum, som jihadistene nå har fylt,» uttalte Clinton.
I intervjuet med Friedman fremholdt Obama at det er en «fantasi» å tro at man kunne bevæpne den sekulære opposisjonen som besto av «tidligere doktorer, bønder og lærere,» fordi disse ville vært sjanseløse i møte med al-Assad-regimet.
Clintons kritikk inneholdt i tillegg er direkte stikk i Obamas retning. Uttalelsen om at et lands utenrikspolitikk må gå ut på noe mer enn ikke å gjøre dumme ting — «Don’t do stupid stuff» — er en direkte henvisning til en tidligere uttalelse fra Obama.
Hillary kunne kritisert Obama uten sistnevnte stikk, men den har sørget for ekstra oppmerksomhet i mediene. Clinton har dermed markert avstand til en upopulær president, på et gunstig tidspunkt.
Spørsmålet er hva venstresiden i Det demokratiske partiet tenker om det hele.