WASHINGTON, D.C. — På søndag handlet jeg mat. Det er utrolig hvilke muligheter man har i Verdens Mektigste By.
20. juli var en helt vanlig søndag i Washington. Butikken var åpen, og jeg var tom for både det ene og det andre — en mangel som ville ha ført til en mager mandag. Ingen melk på havregrynsgrøten? Ingen matpakke på jobben? Her kunne det ikke drøyes til neste uke.
Det spilte faktisk ingen rolle at det var søndag. Min nærbutikk, Giant i Park Road i nabolaget Columbia Heights, er åpen døgnet rundt, syv dager i uken. Butikken har et dugbart øl- og vinutvalg — uten gardiner som lukkes litt utpå kvelden — samt et areal på over 5 100 m². Dette er ingen Brustadbu.
Hvordan påvirker det livet i Washington? Hvis vi tar utgangspunkt i at Washington er en av USAs mest stressede byer (om ikke den aller mest stressede), må en døgnåpen matbutikk virke ganske så beroligende.
Rent praktisk: Hvis det skjer noe nyhetsverdig på vestkysten som jeg må dekke — og da snakker vi om tre timers tidsforskjell — kan jeg uansett komme sluntrende inn midt på natta hvis jeg har spist meg gjennom pålegget.
Hvordan er det å handle på en søndag? La meg fortelle.
Du kommer til matbutikken rundt kvart på to (på dagtid, altså). Dessverre har kirkefolket nettopp blitt ferdig med gudstjenesten, så du må vente på handlevogn. Heldigvis har ikke USA kommet så langt som å installere pengelås, så den får du gratis.
På vei inn inngangsdøren får du øye på et skilt: “Hva med et kaldt glass øl eller vin mens du handler?” Det lokker. Handlevognen har jo koppholder, tross alt. Du når baren før første sving, før frukt og grønt. Ikke de mest spennende vinvalgene, men en rekke fristende ølsorter på fat, i hvert fall til en matbutikk å være. Her svinger det seg sikkert på kveldstid.
Mens dere krangler om søndagsåpent og vin i butikk: I DC kan man ta seg et glass øl/vin MENS man handler. pic.twitter.com/uabR0QNa9t
— Carl F S Straumsheim (@carlfss) January 14, 2014
Men nei — du drakk tross alt hvitvin til lørdagsmiddagen. I stedet står du 20 minutter i kø for å krysse av servelat og gulost på handlelisten.
Ellers er det lite spennende som skjer på vei gjennom butikken. Du må nøye deg med en kartong lettmelk, da de er tomme for toliteren. Du finner ikke limejuice. Kjeksen du liker er ikke på tilbud.
Men så kommer du til kassen, en dataskjerm i brysthøyde. Du scanner og veier varene selv, for å unngå at du stjeler med deg en ekstra hvitløk. Ja, du leste riktig. Innelukkede nordmenn kan nå handle mat uten å måtte si et eneste ord til en fremmed.
Du kommer deg hjem rett før det begynner å regne. Mens du venter på at potetvannet skal begynne å koke, setter du deg ned for å skrive. Det var da enda godt at matbutikken var åpen på søndag. Da fikk du litt mer tid til å skrive ukens Verdens Mektigste By.
