Elizabeth Warren er en helt på venstresiden i amerikansk politikk, og bes stadig om å stille som presidentkandidat i 2016. Har Hillary Clinton grunn til å være bekymret?
I forbindelse med Netroots Nation, den årlige konferansen for liberale bloggere og kommentatorer denne helgen, har amerikanske medier skrevet mye om senator Elizabeth Warren (D-Massachusetts). Konklusjonen er den samme overalt: Venstrefløyen i Det demokratiske partiet har ingenting imot at Hillary Clinton blir deres presidentkandidat, men Warren er den som får det liberale hjertet til å banke.
Nå har en gruppe progressive demokrater attpåtil startet «Ready for Warren» — inspirert av Super PACen «Ready for Hillary» — for å skape interesse rundt den populære senatorens fortsatt høyst imaginære kampanje.
Hun må vente til det er hennes tur, svarer Hillarys tilhengere på spørsmål om et eventuelt kandidatur. Warren fylte imidlertid nettopp 65 år — hun er 20 måneder yngre enn Clinton — så det er i praksis nå eller aldri for jusprofessoren fra Harvard.
Warren befinner seg ideologisk til venstre for Clinton og er en karismatisk taler.
«Vi kan klage. Vi kan sutre. Eller vi kan slåss!,» sa hun under helgens opptreden – til stor jubel fra publikum. Warren listet opp sine elleve bud for amerikanske progressive, hvor blant annet økning av minstelønnen, rimeligere universitetsutdannelse og strengere regler for finansbransjen var noen av punktene. «Spillet er bestemt på forhånd» («the game is rigged») er et av Warrens slagord.
Demokratene har hørt dette før.
I 2006 vekket Obama tilsvarende begeistring med sine taler om mange av de samme emnene som Warren. Obama vekker ikke lenger lidenskap, og hans tid i Det hvite hus blir snarere omtalt som en stor skuffelse. Det kan peke i retning av at flere kan være tilbøyelige til å velge med hodet og ikke hjertet denne gangen.
Stiller hun?
Warren har gjentatte ganger sagt at hun ikke er presidentkandidat, men som enkelte har notert, svarer hun alltid i presens.
Den siste tiden har hun drevet valgkamp på vegne av andre demokrater, også i tunge republikanske stater, noe som blir tolket som at hun er i ferd med entre toppskiktet i partiet. På den annen side gjør hun få intervjuer og tar sin posisjon i Senatet svært seriøst.
På samme tid i 2006, i opptakten til presidentvalgkampen i 2008, hadde Obama ansatt de politiske strategene David Axelrod og Anita Dunn, og andre senatorer klagde over at han aldri var tilstede under viktige høringer.
Warrens tilhengere vektlegger at en venstreorientert kandidat vil sette fart på den ideologiske debatten i Det demokratiske partiet og rette fokus mot progressive kampsaker som miljø, likelønn og innvandringsreform. Hillary anses av mange liberale — i den amerikanske betydningen av ordet — som for konservativ, og håpet er at et Warren-kandidatur vil dytte Wall Street-vennlige Clinton lenger til venstre.
Det er imidlertid få som tror Warren vil utfordre Hillary i kampen om den demokratiske presidentnominasjonen. Men dersom Clinton ikke stiller, er det lite trolig at hun lar sjansen gå fra seg.
