Mer

    Kan George Tsunis bli ambassadør ved en pauseutnevnelse i august?

    tsunis
     
    President Obama nominerte forretningsmannen og valgkampdonoren George J. Tsunis til å bli USAs neste ambassadør til Norge den 11. september 2013, for drøyt 300 dager siden. Tsunis’ nominasjon har blitt sittende fast i Senatet, blant annet på grunn av en dårlig nominasjonshøring. Finnes det en utvei for Tsunis?


    GJESTEINNLEGG: Monticello Societys George Gooding om George Tsunis, Obamas utvalgte til å representere USA i Norge.

    Tsunis er ikke den eneste som har måttet sitte på pinebenken; 10 andre kandidater har ventet lengre enn Tsunis på en endelig avgjørelse fra Senatet.

    Grunnen til at en rekke nominasjoner har blitt satt på vent i Senatet skyldes en bikkjekrangel mellom partiene, utløst av en regelendring majoritetsleder Harry Reid (D-Nevada) presset gjennom i november. Reid og demokratene endret nemlig reglene for avslutning av debatt av nominasjoner. I stedet for å kreve 60 stemmer for å avslutte debatt om en nominasjon – en lang tradisjon i Senatet – kreves det nå 51 stemmer.

    Demokratene hevder at de måtte gjøre dette for å få fortgang i arbeidet med Obamas nominasjoner, fordi republikanerne har trenert debatt om enkelte nominerte. Republikanerne har på sin side svart ved å kreve full saksgang og avstemning for alle nominasjoner, noe som tar langt mer tid enn den vanlige forenklede saksbehandlingen.

    For Tsunis sin del, så er det ikke sikkert at Obama vil at hans nominasjon skal komme opp til avstemning. Han har fått mer medieomtalt kritikk enn noen av de andre nominerte, og flere fremtredende partifeller i delstater med mange norsk-amerikanere har uttrykt bekymring over å sende ham til Norge.

    Så hva vil skje med Tsunis?

    I august pleier Kongressen å ta pause, noe som gir Obama muligheten til å benytte seg av såkalte pauseutnevnelser, noe som er en grunnlovsrett. Grunnloven gir presidenten rett til å fylle ubesatte stillinger mens Senatet har pause, dersom han mener det er nødvendig.

    Obama fikk nylig en smekk fra Høyesterett for å ha benyttet seg av denne retten på en grunnlovsstridig måte. Dommerne uttalte enstemmig at Obama hadde utnevnt noen mens Senatet selv sa de ikke var på ferie (til tross for at de egentlig ikke var aktive i Kongressen).

    Senatet holdt nemlig «pro forma» sesjoner hver 3. dag for å holde kammeret «åpent», noe som skjer dersom Representantenes hus og Senatet ikke blir enige om å ta en pause. I følge grunnloven må begge kamrene i Kongressen være enige om å ta pause.

    Kongressen pleier imidlertid å bli enige om å holde stengt i august; 2011 var sist gang Kongressen ikke fullt ut tok pause i august.

    Dersom Tsunis ikke har fått en avstemning innen begynnelsen av august, og Kongressen blir enige om å stenge frem til begynnelsen av september som de pleier, kan Obama med andre ord utnevne Tsunis ved en pauseutnevnelse.

    (Dette gjelder for så vidt resten av nominasjonene som ikke har blitt behandlet av Senatet ennå; flere av dem har vært omstridte, som Tsunis.)

    Pauseutnevnelser blir gjeldende inntil slutten av neste sesjon i Kongressen. For Tsunis sin del vil dette bety at han kan bli ambassadør til Norge frem til desember 2015. For å få bli sittende etter den tid må utnevnelsen godkjennes av Senatet innen slutten av den aktuelle sesjonen, altså innen utgangen av 2015.

    Obama har gjort dette tidligere

    9. desember 2009 ble Mari Carmen Aponte nominert som ambassadør til El Salvador.

    Sommeren 2010 hadde hun blitt en upopulær kandidat blant mange republikanere og nominasjonen ble motarbeidet fra flere hold. Republikanerne var bekymret for at hennes tidligere kjæreste skal ha vært spion for Cuba, og at hun hadde publisert en homovennlig kommentar som kunne bli kontroversiell i det sterkt katolske El Salvador.

    19. august 2010 ble Aponte pauseutnevnt av Obama til ambassadørposten i El Salvador, den eneste ambassadørstillingen han har besatt i midtårspausene til Kongressen på denne måten.

    I slutten av 2011 forhindret republikanerne å avslutte debatt rundt den nødvendige bekreftelsen av hennes utnevnelse, og hun ble sendt hjem. Sommeren 2012 tok Senatet opp utnevnelsen hennes på nytt, og hun ble endelig godkjent.

    Så hva med Tsunis, en politisk utnevnelse som belønnes for å ha samlet inn nesten 900 000 dollar til Obama-kampanjen i 2012?

    Spillet rundt utnevnelser

    Republikanerne har en mulighet til å forhindre Obama fra å benytte seg av pauseutnevnelser i august – spesielt med tanke på den tidligere nevnte Høyesterettsdommen.

    Det eneste de må gjøre er å ikke komme til enighet med Senatet om å ta en pause, ettersom de kontrollerer Representantenes hus. Hvis republikanerne holder møter i Huset minst hver 3. dag i august, må Senatet også gjøre det. Da får ikke Obama pauseutnevnt noen siden Senatet ikke har ferie.

    (Dette krever dog at det finnes republikanske representanter som gidder å være i Washington, D.C. i august. Man skal ikke se bort fra at noen av dem gjør dette bare for å skape problemer for Obama.)

    Men! Checks and balances galore, dersom denne situasjonen inntreffer, har faktisk Obama en siste mulighet som visstnok aldri har vært benyttet av en president før.

    Obama kan, med grunnloven i hånd, tvinge Kongressen til å ta pause fordi de ikke kommer til enighet om å ta en pause.

    Det spørs dog om Obama eller republikanerne er villige til å risikere en såpass betent strid noen måneder før kongressvalget i november. Obama kan bli fremstilt som om han går til ekstraordinære grep for å få viljen sin, som kan reflektere dårlig på hans parti.

    Det kan også hende at begge partiene syns dette er verdt det.

    Republikanerne kan friste Obama til pauseutnevnelser ved å stenge ned Kongressen for sommeren, og så klage om hans «maktmisbruk» frem mot kongressvalget etterpå. Obama svarer så ved å fyre opp egne velgere ved å spille på sin «Year of Action»-kampanje, og at han skal gjøre det som står i sin makt der Kongressen står i veien.

    Men gidder Obama gjøre alt dette bare for Tsunis?

    Overhodet ikke. Da må det i så fall handle om at Obama pauseutnevner flere av nominasjonene som har blitt forsinket siden Reids såkalte «nuclear option» ble en realitet i fjor høst. Tsunis blir dermed bare med i dragsuget, noe som antagelig passer både Obama og Tsunis helt ypperlig.

    Blir Tsunis’ nominasjon trukket?

    Et annet utfall er at Obama ber utenriksdepartementet om å trekke tilbake Tsunis’ nominasjon, med hensyn til motstanden han har fått. Hvor vanlig er egentlig det?

    Ifølge kongressprotokollene er det 23 nominasjoner til ambassadørstillinger som har blitt trukket tilbake av den aktuelle presidenten siden 1985; 4 av disse under Barack Obama:

    • Timothy Boas, nominert til Nederland, ble dømt for fyllekjøring før nominasjon ble trukket. Han ble deretter renominert ett år senere og godkjent av Senatet.
    • Brett McGurk, nominert til Irak, ble avslørt for utroskap og havnet i en sexskandale med en journalist. McGurk trakk sin egen nominasjon.
    • Jonathan Farrar, nominert til Nicaragua. Nominasjonen ble trukket for å sende ham til Panama, og Farrar ble godkjent av Senatet.
    • Matthew J. Bryza, nominert til Azerbaijan, ble motarbeidet av demokratiske senatorer for hans bånd til Azerbaijans regjering. Bryza ble pauseutnevnt av Obama mellom kongressesjoner og renominert til stillingen ett år senere. Han ble deretter motarbeidet av armenske lobbygrupper, og nominasjon ble trukket.

    Andre presidenter som har trukket tilbake nominasjoner siden 1985: Bush 7; Clinton 4 (tidligere nevnte Aponte en av disse); Bush Sr. 7; Reagan 1.

    For å sette det på spissen, så må det altså fyllekjøring, sexskandaler, utroskap eller kraftig motstand fra interessegrupper til for å stoppe en ambassadørkandidat fra å bli utnevnt av Senatet.

    Den nevnte Bryza ble mye kraftigere motarbeidet enn Tsunis – av egne partifeller – og Obama pauseutnevnte ham likevel. Det er derfor vanskelig å skjønne at Obama ikke skulle utnevne Tsunis på samme måte, til tross for at noen av hans egne partifeller advarer ham imot å utnevne Tsunis.

    Uansett hva som skjer: Spillet om Tsunis’ skjebne blir langt mer spennende enn tilfellet har vært for tidligere ambassadørkandidater til Norge.

    George K. Gooding
    George K. Gooding
    Kommenterer amerikanske forhold på Amerikaneren.no.

    Les også