Så var Karl Rove her, veldig tidlig en morra. Og med her mener jeg Cafe Christiania, hvor Civita har sine etterhvert famøse frokostseminarer. (En anonym etterretningsoffiser fra nystartede Agenda satt ved siden av meg, for å undersøke fenomenet.)

Rove, som visstnok var i Norge på «privat besøk» ettersom han har norske aner, besatt en uventet fløyelstunge. Jeg forventer ikke at nerdete bakromsstrateger skal ha noe særlig publikumstekke, men Rove hadde det (helt klart allerede vennlige innstilte) publikum i sin hule hånd fra første setning, som selvsagt var: «It’s good to be home.»

Med spøkefulle henvisninger både til den (enda ikke bekreftede) nye amerikanske ambassadøren til Norge og til mellomvalg som en rektalundersøkelse uten bedøvelse, var han helt klart i sjarmmodus. Bortsett fra da han fikk spørsmål fra de to representantene fra Democrats Abroad. Da avbrøt han begges spørsmål før de var ferdige.

Rove snakket kun i et kvarter (som vel var grunnen til at Kristin Clemet kom opp til bordet mitt – og sikkert andre sitt også altså – og understreket viktigheten av spørsmål fra publikum før seansen startet). I det kvarteret var han innom det meste, og det som ikke ble dekket av ham selv ble dekket av de mange spørsmålene fra publikum:

– Valget til Senatet i høst: mellomvalgets store happening, sa Rove, siden republikanerne denne gang har nominert gode kandidater (i motsetning til de siste omgangene, visstnok). Herunder snakket han varmt om deres kandidat i Montana, som var fra en så flott familie at de kom til Montana for hele fem generasjoner siden, «When no *civilized* people would». Jeg lar den stå ukommentert.

– 2016: «I have no damn idea» hvem som blir republikanernes presidentkandidat, sa Rove. Men etter å ha blitt spurt sånn ca. femten ganger, nevnte han til slutt tidligere Florda-guvernør Jeb Bush (fra den ukjente Bush-familien, som Rove har liten personlig tilknytning til). Bush er, i følge Rove, «the smartest guy in our side». (Jeg antar han mener av mulige kandidater, ikke av alle republikanere, jf. tidligere Bush’er i Det hvite hus).

– Angående Hillary Clintons kandidatur, sa han følgende: Hun kan bli kandidaten dersom hun vil, men vil hun egentlig? Hun er gammel (ahem, Ronald Reagan), hun vet hvor tøff en kampanje er – vil hun bruke tida si på dette? «I’ve got Bill, who’s an interesting character to be around,» sa Rove smilende som en imitasjon av Clinton. I tillegg mente Rove at hennes politisk budskap hittil har vært lite overbevisende, fordi det inntrykket man får er at hun mener dette er noe USA skylder henne: «You owe it to me, I’m entitled, and things were good when Bill was president». Nå er vel ikke dette noe hun har sagt eller hintet om, bortsett fra det tredje og siste poenget, men jeg ser her konturene av den republikanske motkampanjen fra og med nå: USA er ikke en plass hvor statsoverhoder arver titler. (Men mindre man heter Bush, da.)

– Obama: Jeg fikk spurt Rove om Obamas utenrikspolitikk. Jeg refererte til den kritikken Obama har fått fra Det republikanske partiet med hensyn til Syria og Ukraina, men spurte så hva alternativene egentlig er. Hva ville George W. Bush ha gjort annerledes? Her klarte Rove å understreke kritikken mot Obamas Syria-politikk uten å svare på spørsmålet, mens han henviste til Bush sin reaksjon på Putins aggresjon mot Georgia som et svar på Ukraina. Bush sin reaksjon var visst i hovedsak å pusse Condoleezza Rice på Sergei Lavrov («She scared the bejesus out of Lavrov») samt sende georgiske militære i Irak tilbake til Georgia med amerikansk militær transport.

– For øvrig mente Rove at det å gjennomføre det såkalte «surge» av militære i Afghanistan var Obamas beste utenrikspolitiske avgjørelse, og at han absolutt ikke skjønte hva «your nutty committee» — også kjent som Nobelkomiteen — tenkte på da de gav Obama prisen. Rove mener Obama burde takket høflig nei, men var likevel nogenlunde fornøyd med Obamas Nobel-tale, som jo som kjent snakket om nødvendigheten av bruk av militær makt av og til.

Jeg avslutter med en liten interaksjon mellom en Rove-tilbeder og Rove selv:

Tilbeder: «You may be seen as a genius of campaigning…»

Rove: «No, I’m not, I am seen as the Devil incarnate.»

Innlegget er også publisert på Dagens DC.

2 Kommentarer

  1. Hadde vært meget interessant å kunne vært tilstede på dette arrangemente selv, men arti å lese om. Selv om det kanskje blei litt mange stikk mot Rove i parentes. :P

    Karl Rove, eller Ham Rove som har også er kjent som, er en ufyselig type, men det er ingen tvil om at han er en legendarisk ‘campaigner’.