Det er fem måneder igjen til mellomvalget i november og duket for juni-utgaven av stalltipsene for Representantenes hus

Stalltips-Huset-juni

Det er som alltid 435 seter på valg i år; demokratene hade 201 og republikanerne 234 seter etter forrige valg.

Alt tyder på at republikanerne fortsatt kommer til å inneha flertallet i Huset i januar 2015.

Jeg benytter tre kategorier for vurderingen av de enkelte valgene:

Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.

Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.

Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.

D-SVAK

Jeg starter, som vanlig vil være, med de 16 setene jeg tipper som svakt demokratiske; en mindre enn i mai.

AZ-1 og AZ-9 er samme type valg; potensielt svake representanter og flere sterke republikanere som kjemper om nominasjonen. Anne Kirkpatrick (D) i det 1. har alt tapt en gang før, i 2010. Kirsten Synema (D) i det 9. har lagt seg overraskende langt mot sentrum, men hennes politiske ståsted er godt til venstre for distriktets. I begge distrikt er den republikanske nominasjonen uavklart.

I California er det setenes totale politiske historie og ikke minst det at svært mange latinoer tenderer til ikke å møte opp ved mellomvalg som gjør at jeg vurderer en del demokrater til å henge i en tynn tråd; dog har primærvalget gjort at jeg endrer et par vurderinger. Det eneste setet som nå forsvarer en «svakt demokratisk» kategorisering er CA-26, der Julia Brownley (D) får uventet tøff konkurranse fra delstatsrepresentant Jeff Gorell.

I Florida er det to demokratiske seter som jeg regner for svært usikre. FL-18 ble tatt av den forholdsvis ukjente demokraten Sean Murphy mot den meget kontroversielle republikaneren Allen West og kan skifte side med en sterk republikansk kandidat. Imidlertid er alle de republikanske kandidatene i beste fall ukjente, så her er svakt demokratisk fortsatt beste vurdering.

FL-26 så også et partiskifte i 2012, der den sittende republikaneren var omringet av diverse økonomiske og etiske skandaler. Dessverre har den demokratiske arvtageren Joe Garcia vist seg å ha en del svin på skogen selv, så dette setet kan godt skifte tilbake. Det er flere kandidater til den republikanske nominasjonen, som avgjøres i august.

I GA-12 er kongressmann John Barrow som vanlig utsatt, og er dessuten en av stadig færre demokrater som sitter i et republikansk sete (R+9). Han møter entreprenør Rick Allen, som tapte republikanernes nominasjon i 2012.

I IL-10 kommer Brad Schneider til å få omkamp mot republikaneren han tok setet fra, den sentrumsorienterte Bob Dold. I et mellomvalgår uten hjemmefavoritten Obama på stemmeseddelen, kan dette setet fort vippe tilbake.

I IL-12 får kongressmann Bill Enyart (D) en utfordring fra delstatsrepresentant Mike Bost (R), i et sete som på papiret er svært jevnt. En (republikansk) måling i mai hadde faktisk Bost i ledelsen, så jeg anser nå dette som bare svakt demokratisk.

ME-2, som tidligere var trygt demokratisk, er nå et åpent sete der begge partiers nominasjon er i det blå. En tidligere republikaner vil stille som uavhengig i dette distriktet, noe som kan skade den republikanske kandidaten. Inntil videre holder jeg dette for svakt demokratisk.

MA-6 er det eneste setet i delstaten som på noen måte er utrygt. Kongressmann John Tierny (D) var under alvorlig press fra republikaner Richard Tisei i 2012, og får omkamp i år. I tillegg må han nedkjempe hele fire interne motstandere.

I NV-4 tok Steve Horsford en meget knapp seier over en svak republikaner i sitt første valg i 2012 og viste seg som en svak kandidat. Det er fortsatt uvisst hvem republikanerne stiller med, men Horsford må inntil videre finne seg i å bli vurdert som svært usikker.

Begge seter i New Hampshire må også regnes for usikre. Både Carol Shea-Porter i NH-1 og Anne Kuster i NH-2 har tapt tidligere, og de republikanske nominasjonene er ennå ikke avklart. Dette er en vippestat som er kjent for dramatiske politiske skifter fra syklus til syklus så jeg holder begge for svakt demokratiske.

NY-1 besittes i dag av Tim Bishop, men setet er svært jevnt politisk og han kan få sterk konkurranse fra republikanerne; de har imidlertid ikke avklart nominasjonen ennå.

I NY-18 får Sean Maloney omkamp mot tidligere kongresskvinne Nan Hayworth, som han såvidt beseiret i 2012. Hun har samlet inn lite penger så langt, men har evnen til å selvfinansiere en valgkamp.

TX-23 er det eneste setet jeg holder som såpass usikkert i hele delstaten; her slåss to republikanere om å få møte Pete Gallego, som tok setet fra en av dem i 2012.

R-SVAK

Dernest har vi de 16 distriktene jeg holder som svakt republikanske; en mindre enn i mai:

I AZ-2 holder jeg Martha McSally (R) som svak favoritt mot kongressmann Ron Barber (D). Dette setet ble avgjort etter omtelling sist gang og republikanerne har blod på tann her. Barber har vært anonym og jeg tror McSally blir for sterk i år. Dette setet er en republikansk gevinst.

Jeg holder CA-52 som svakt republikansk, etter at tidligere borgermesterkandidat Carl DeMaio hadde en meget overbevisende innsats i primærvalget denne uken. Kongressmann Scott Peters skal få store problemer med å holde dette jevne distriktet. Dette setet er en republikansk gevinst.

CO-6 er et meget utsatt sete. Det gikk knapt for Obama og den klart konservative Mike Coffman tok under 50% i 2012. Demokratene stiller med en tung kandidat; tidligere Speaker i delstatshuset, Andrew Romanoff. Et mellomvalgår, pluss at delstaten har svingt litt til høyre i det siste gjør at jeg fortsatt holder en knapp på Coffman.

I FL-2 er sittende kongressmann Steve Southerland utsatt. Han utfordres av en demokrat med et meget kjent navn, Gwen Graham, som er datter av tidligere senator og guvernør Bob Graham. Inntil Graham beviser at hun har noe mer å fare med enn et kjent navn holder jeg Southerland som favoritt.

IL-13 holdes i dag av Rodney Davis, som ble plukket ut av partistyret til å erstatte en republikansk kongressmann som valgte å trekke seg etter at nominasjonen var over i 2012. Han får konkurranse fra tidligere dommer Ann Callis (D).

IA-3 er det mest jevne distriktet i Iowa. Dersom Tom Latham hadde stilt igjen ville han vært favoritt, men han takker av. Det republikanske primærvalget denne uken endte med at hele greia går til delstatskonventet, som nå står fritt til å velge hvem de vil. Demokratene nominerer tidligere delstatssenator Staci Apple.

Michigan får flere usikre seter, men bare to er svakt republikanske. I MI-1 tok Dan Benishek (R) bare 48% i 2012, og han får tøff motstand fra tidligere sheriff Jerry Cannon (D).

Den andre svært utsatte representanten er Kerry Bentivolio i MI-11, som var et stort arbeidsuhell da han ble valgt. Han utfordres internt av advokat Dave Trott. Det er fortsatt usikkert hvem demokratene nominerer, men det kan meget vel tenkes at republikanerne vil styrke sine sjanser ved å kaste Bentivolio i primærvalget.

NE-2 besittes av Lee Terry (R) som bare tok 51% i 2012. Han har nå en delstatssenator mot seg, og skal få jobbe hardt for gjenvalget. En måling fra mai viste at de to lå likt; aldri et godt tegn når man har samlet inn mye mer penger enn motstanderen.

NV-3 er motstykket til NV-4, der en demokrat er utsatt. I dette setet sitter Joe Heck, som første gang ble valgt i bølgeåret 2010, og som fikk gjenvalg med såvidt over 50% i 2012. Demokratene stiller med Erin Bilbray, som er medlem av partiets nasjonalkomite.

NJ-3 besittes av Jon Runyan, som ville vært ganske safe om han stilte til gjenvalg. Han takker imidlertid av og etterlater seg et ganske jevnt sete, der republikanerne tok til vettet og nominerte den valgbare forretningsmannen Tom MacArthur. Demokratene nominerte fylkesråd Aimee Belgard.

I New York er to seter usikre;  NY-21 vil innebære en republikansk gevinst, men republikanernes nominasjon er foreløpig usikker. Demokratene stiller med filmskaper Aaron Wolf.

I NY-23 vant Tom Reed (R) en overraskende knapp seier i 2012 og må klassifiseres som kun svak favoritt mot fylkesråd Martha Robertson.

I Virginia har vi VA-10, der Frank Wolf takker for seg. Dette er et jevnt sete som ville vært trygt for Wolf, men som nå er ganske åpent. Demokratene stiller med fylkesråd John Foust, mens republikanerne har nominert delstatsrepresentant Barbara Comstock, som regnes som en stigende stjerne i partiet.

WW-2 heller republikansk, men republikanerne nominerte en kandidat med usikker tyngde, tidligere Maryland-politiker Alex Mooney. Demokratene nominerte sin sterkeste kandidat, advokat og tidligere delstatspartileder Nick Casey. Jeg har derfor nedjustert denne til svakt republikansk.

Det aller siste setet med etiketten svakt republikansk er WV-3, der Nick Rahall sitter i det desidert mest republikanske setet (R+14) holdt av en demokrat som stiller til gjenvalg. Her stiller republikanerne med delstatssenator og tidligere demokrat Evan Jenkins. Republikanerne vinner stadig flere verv i denne konservative delstaten, og jeg tror Rahall må gå. Dette er en republikansk gevinst.

D-TROLIG

Dette er de 15 distriktene jeg holder for trolig demokratiske; samme antall som i mai:

CA-3 holdes av John Garamendi (D), som skal være sterk nok til å beseire delstatsrepresentant Dan Logue (R).

I CA-7 får Ami Bera (D) konkurranse fra tidligere kongressmann Doug Ose. Han var den klart mest valgbare republikaneren, men Bera var svært nær 50% og valgdeltagelsen pleier å gi demokratene noen ekstra prosent i november. Langt fra trygt, men Bera er nå klar favoritt.

CA-31 blir åpent når republikaneren Gary Miller går av. Jeg har tidligere skrevet om hvordan delstatens valgsystem tillot to republikanere å gå videre fra et demokratisk distrikt – og det samme kan skje igjen nå. I den uavklarte opptellingen ligger republikaner Paul Chabot på en klar førsteplass, men det er for jevnt mellom to demokrater og en republikaner til å si sikkert hvem som får andreplassen.

I CA-36 får Raul Ruiz (D) konkurranse fra delstatsrepresentant Brian Nestande. Også her var demokraten rundt 50% i primærvalget, noe som i utgangspunktet lover godt for november.

CT-4 er Jim Himes (D) blitt stadig tryggere, men han får konkurranse i år fra tidligere delstatssenator Dan Debicella.

Elizabeth Esty (D) i CT-5 vant med ganske knapp margin i 2012, men republikanerne stiller med forretningsmann Mark Greenberg, som tapte de to siste nominasjonene. Han anses som en svak kandidat, men vi får avvente valgkampen før vi eventuelt erklærer dette setet trygt.

I Illinois har vi to seter som har D++ rating. I IL-11 får kongressmann Bill Foster (D) utfordring fra delstatsrepresentant Darlene Senger (R). Dessuten er det duket for omkamp i IL-17, der kongresskvinne Cheri Bustos (D) møter mannen hun slo ut i 2012, Bobby Schilling (R).

IA-1 blir ledig, siden Bruce Braley (D) sikter mot Senatet. Delstatsrepresentant Pat Murphy vant den demokratiske nominasjonen. På republikansk side stiller eiendomsutvikler Rod Blum. Setet heller såpass klart demokratisk at de starter som favoritter, men ikke så mye at det kan erklæres uten videre trygt.

IA-2 er samme type distrikt. Her stiller David Loebsack (D) til gjenvalg mot lege Marianette Miller-Meeks, som han har slått to ganger før.

I MN-8 er det usikkert hvor godt grep Rick Nolan har på setet og den republikanske kandidaten, Stewart Mills kan vise seg å være meget sterk.

NY-11 er representant Mike Grimm (R) satt under tiltale for skattesnusk, og alle tegn tyder på at han nå er utelukket fra republikanske pengekilder og politisk støtte. Demokratene har nominert bystyremedlem Domenic Recchia, som er fra den lille Brooklynbiten av distriktet, som ellers omfatter Staten Island. Inntil Grimm ser lyset og tillater republikanerne å nominere en ny kandidat er det vanskelig å se at han kan vinne. Dette er en demokratisk gevinst.

NY-24 ble vunnet av Dan Maffei (D) med under 50% i 2012, og jeg tipper han gruser advokat John Katko (R).

OR-5 er politisk jevnt og således åpent for den rette kandidaten, men jeg holder Kurt Schrader (D) som klar favoritt til gjenvalg mot fylkeskommisær Tootie Smith, som har en heller anemisk pengeinnsamling så langt.

Det siste distriktet er WA-1, der Susan DelBene kan være sårbar for den rette republikaneren.

R-TROLIG

Til sist kommer de 21 distriktene jeg holder som trolig republikanske; fire færre enn i mai:

I AR-2 stiller demokratene med borgermester Patrick Henry Hays, mens republikanere nominerte bankier French Hill,som har samlet inn gruelig mye penger. Setet er (R+8) og det skal mye til for at republikanerne sløser bort dette åpne setet.

I CA-10 er Jeff Denham på randen til trygg, men demokratene nominerte sin sterkeste kandidat, bonde Mike Eggman. Likeså i CA-21, der David Valdao vant overraskende stort i primærvalget mot de to demokratene. Amanda Renteria gikk for øvrig videre, men hun har bratt oppoverbakke i dette distriktet.

I CO-3 har Scott Tipton (R) fått en seriøs utfordrer i tidligere delstatssenator og lotteridirektør Abel Tapia (D).

IN-2 er fortsatt såvidt utrygt, men det kan godt tenkes det vippes opp til trygt. Jackie Walorski (R) vant med bare 49% her i 2012, men jeg tviler på om tidligere delstatsrepresentant i Missouri, Joe Block, er sterk nok.

I IA-4 virker Steve King (R) ganske trygg, men jeg avventer målinger, samt pengeinnsamling før jeg erklærer ham trygg. Demokratene nominerte veteran Jim Mowrer.

KY-6 bør Andy Barr (R) få gjenvalg, men Elizabeth Jensen (D) er litt for sterk til at jeg erklærer ham trygg ennå.

I MI-3 får Justin Amash (R) intern konkurranse fra mer moderate Brian Ellis. Demokratene har nominert kinoeier Bob Goodrich. Begge republikanerne starter som klare favoritter.

I MI-6 sitter moderate Fred Upton (R) i et jevnt distrikt, men bør være personlig trygg mot professor Paul Clements. Konservative Tim Wahlberg (R) i MI-7 kan måtte jobbe hardere mot tidligere delstatsrepresentant Pam Byrnes.

I MI-8 går Mike Rogers (R) av og etterlater et potensielt utsatt sete, men en sterk republikaner har meldt seg, så partiet bør holde det. På demokratisk side er det uavklart.

I Montana er delstatens eneste sete åpent, men jeg tipper tidligere delstatssenator Ryan Zinke (R) beseirer tidligere kongressrådgiver John Lewis.

I NY-19 får kongressmann Chris Gibson (R) konkurranse fra den meget velstående investoren Sean Eldridge (D). Det er vanskelig å se hva, bortsett fra en haug med penger, Eldridge har å by på og jeg tror Gibson kommer til å dra dette i land.

NY-27 slo Chris Collins (R) såvidt ut en sittende demokrat, men setet er republikansk og advokat Jim O’Donnell (D) er neppe av samme kaliber.

I North Dakotas eneste sete har kongressmann Kevin Cramer (R) fått seriøs konkurranse fra delstatssenator George Sinner (D).

I Ohio er det to usikre republikanske seter. I OH-6 møter Bill Johnson (R) potensielt seriøs motstand fra tidligere gruppeleder i delstatshuset, Jennifer Garrison.

I OH-14 har vi samme situasjon som i IL-13, med en partioppnevnt representant som ble plukket ut etter at den sittende kongressmannen trakk seg etter at nominasjonen var over. Kongressmann David Joyce (R) vant knapt i nominasjonsvalget i mai, og møter den velfinansierte advokaten Michael Wager (D).

I PA-12 tok Keith Rothfus (R) setet fra en demokrat i 2012, så jeg holder ham som noe usikker foreløpig mot psykolog Erin McClelland.

VA-2 er et jevnt distrikt, og demokratene har en seriøs kandidat i veteran Suzanne Patrick. Republikaner Scott Rigell har imidlertid vist at han er dyktig til å manøvrere et jevnt distrikt.

WV-1 og kongressmann David McKinley (R) burde i utgangspunktet vært trygge, men demokratene har nå engang klart å skaffe en ganske tung kandidat her; delstatsrevisor Glen Gainer.

Det siste setet er WI-6, som er åpent. Demokratenes eneste kandidat er fylkesråd Mark Harris, mens den republikanske nominasjonen er uavklart.

For å oppsummere:

I skrivende stund tipper jeg altså at sluttsummen blir fire seter netto gevinst for republikanerne i forhold til i 2012. De plukker opp AZ-2, CA-52, NY-21, NC-7, UT-4 og WV-3. (NC-7 og UT-4 regner jeg nå som trygt republikanske.)

Demokratene plukker på sin side bare opp to seter; arbeidsuhellet CA-31 og det skandalerammede NY-11. Det gir netto fire seter gevinst for republikanerne.

Sluttsum: 197 demokrater mot 238 republikanere; en i pluss for demokratene siden mai.

I juni har jeg 32 seter som lener svakt til et parti og 36 som trolig går til et parti. Jeg holder 367 seter som sikre.