Mer

    Påmeldingsfristen er ute i Michigan

    Påmeldingsfristen gikk ut i Michigan i går. Delstaten har jevnt og trutt tapt representasjon etter hver folketelling siden den i 1980, og har nå 14 representanter, en senator og fire delstatsverv på valg, i tillegg til hele delstatsforsamlingen.

    Senatskandidatene har vært klare en god stund. Senator Carl Levin (D) går av etter å ha representert delstaten i 36 år; lenger enn noen annen i Michigans historie.

    Demokratene kommer til å nominere kongressrepresentant Gary Peters for å forsøke å holde på setet. I nytegningen i 2011 ble hans egentlige kongressdistrikt endret, så han hoppet i stedet over til det Detroit-baserte 14., der han slo ut sittende kongressmann Hansen Clarke i primærvalget. Dette var ganske imponerende, siden det 14. har et ganske klart flertall svarte velgere. Peters regnes som klart til venstre for sentrum i partiet, og republikanerne kommer nok til å prøve å klistre ham opp til upopulære Detroit så mye som mulig.

    På republikansk side var det lenge uklarhet, og man ventet i det lengste på at en eller flere av kongressrepresentantene skulle kaste seg inn i striden. Tidligere administrasjonsminister Terri Lynn Land forble imidlertid den eneste kandidaten, og partiet ser ut til å ha samlet seg rundt henne, om enn ikke med stor entusiasme. Hun er en ganske generisk republikaner, og har hatt en del feiltrinn så langt, blant annet har hun vinglet mye rundt hva hun faktisk mener om helsereformen. Ikke desto mindre ligger de to jevnt på målingene, og jeg har dette valget som svakt demokratisk, der Levin ville vært helt trygg på gjenvalg.

    Michigan har gått fra 19 til 14 kongressdistrikt siden 1980. Fire av representantene går av i år, og i tillegg utsettes to for seriøse interne konkurrenter.

    Det 1. kongressdistriktet er historisk konsentrert til Michigans øvre halvøy, den såkalte UP (Upper Michigan). Folk derfra kalles uppies på folkemunne, mens folk fra nedre halvøy kalles «trolls» (fordi de bor «under» Mackinaw Bridge, som knytter de to delene sammen). Tradisjonelt har velgerne foretrukket kandidater bosatt i UP, hvilket favoriserer kongressmann Dan Benishek, en republikaner som tok over setet i 2010, da demokraten Bart Stupak avsto fra gjenvalg. I 2014 stiller demokratene med en kompetent kandidat, tidligere fylkessheriff Joe Cannon, men han er altså et troll. Benishek får ellers ubetydelig motstand i primærvalget fra forretningsmann Alan Arcand. Setet er R+5 og jeg har det som svakt republikansk foreløpig.

    I distrikt 2 er Bill Huizenga (R) trygg. Ledelseskonsulent Dean Vanderstelt stiller for demokratene.

    Distrikt 3 har betydelig spenning på republikansk hold. Kongressmann Justin Amash har klare libertarianske trekk, og er ofte en av en håndfull republikanere som stemmer mot republikanske forslag i Huset – fra høyre. Han får intern motstand fra en mer tradisjonell republikaner, investoren Brian Ellis. Begge har samlet inn bra med penger, så her kan det bli jevnt; jeg holder dog en knapp på Amash. Demokratene stiller med kinoeier Bob Goodrich. Hans kandidatur er ganske ferskt, så det er vanskelig å si noe om hans evne til pengeinnsamling på det nåværende tidspunkt. Setet er trolig republikansk uansett hvem som vinner primærvalget.

    I distrikt 4 takker republikaneren Dave Camp for seg, etter å ha representert det siden 1991. Partiet stiller med forretningsmann Peter Konetchy, delstatspartikasserer Paul Mitchell og delstatssenator John Moolenaar. Sistnevnte er i utgangspunktet favoritt, men Mitchell har tilgang på et stort nettverk av pengefolk, så dette er ikke avgjort. Demokratene stiller med lege Jeff Holmes. Jeg har setet som trygt republikansk.

    Distrikt 5 holdes av demokraten Dan Kildee, som arvet setet fra sin onkel, Dale Kildee. For republikanerne stiller webdesigner Allen Hardwick og helsekonsulent Tom Whitmire. Trygt demokratisk.

    Distrikt 6 holdes av den moderate republikaneren Fred Upton (onkelen til den velkjente modellen Kate Upton). Han får intern motstand fra sykepleier Jim Bussler. Demokratene stiller med professor Paul Clements, som har samlet inn brukbart med penger. Setet er politisk jevnt, men Upton vinner normalt med god margin. Jeg har dette som trolig republikansk, men demokratene håper å kunne ta setet når Upton en gang takker av.

    Distrikt 7 holdes av den erkekonservative Tim Wahlberg (R). Han tapte i 2008, men kom tilbake i brakvalget i 2010, og setet ble tegnet mer republikansk i 2011 for å berge plassen. Han får intern motstand fra den profesjonelle pengeinnsamleren Douglas North, men kommer til å vinne lett. Vanskeligere blir det mot advokat og tidligere delstatsrepresentant Pam Byrnes, som er demokratenes kandidat. Dog, trolig republikansk enn så lenge.

    Distrikt 8 blir også ledig til høsten. Republikaner Mike Rogers (som mange hadde håpet skulle stille til Senatet) tar ikke gjenvalg. For republikanerne stiller delstatsrepresentant Tom McMillin, borgermester Bryan Barnett og tidligere delstatssenator Mike Bishop. For demokratene stiller fylkeskasserer Eric Schertzing, advokat Jeffrey Hank, økonom Ken Darga og professor Susan Grettenberger. Setet er politisk jevnt på presidentnivå, men som så mange steder i Michigan er det mer republikansk på lavere nivå. Trolig republikansk.

    Distrikt 9 forblir trygt demokratisk for kongressmann Sanders Levin, som er bror av senator Carl. Forretningsmann George Brikho stiller for republikanerne.

    Distrikt 10 er trygt republikansk for kongresskvinne Candice Miller. Demokratene stiller med bystyremedlem Chuck Stadler, som ble most i 2012 og ganske sikkert blir det igjen.

    Distrikt 11 er politisk meget interessant. De som har fulgt amerikansk politikk en stund vil muligens huske republikaneren Thadeus McCotter, som bla. var døgnflue i presidentnominasjonen i 2012. Han skulle først trekke seg fra Kongressen, deretter gikk han for gjenvalg, men assistentene hans forfalsket en rekke av signaturene, slik at han ble kastet av stemmeseddelen. Deretter forsøkte partiledelsen febrilsk å lansere en tidligere politiker til å stille som write-in i primærvalget, siden den eneste bortsett fra McCotter som hadde brydd seg om å stille, var den mildt sagt eksentriske Kerry Bentivolio, en lærer med en broget yrkesbakgrunn, som bla. inneholdt julenisseimitator og reinsdyrbonde.

    Bentivolio tok både nominasjonen og valget i 2012, men utfordres i primærvalget i år av advokaten Dave Trott, som alt har samlet inn over tre ganger så mye penger. Trott har fått en del kritikk for sine gjerninger som advokat, og velgerne i distriktet synes overraskende godt fornøyde med kongressmannen sin. Dog kan nok partiets grep om setet bedres med en mer tradisjonell kandidat.

    Demokratene har fire kandidater; tidligere UD-ansatte Bobby McKenzie, LaRouchegærning Bill Rogers, lege Anil Kumar og tidligere talkshowvert Nancy Skinner. De to førstnevnte har alt samlet inn en del penger. Dersom republikanerne renominerer Bentivolio har jeg dette setet som svakt republikansk, dersom de nominerer Trott, tror jeg nok jeg oppgraderer til trolig.

    Distrikt 12 besittes i dag av en levende institusjon i Kongressen. Demokraten John Dingell tok dette setet i 1955, i et suppleringsvalg etter sin far, som hadde hatt det siden 1933. Dingell junior trekker seg etter høstens valg 0g erstattes av sin nåværende kone Deborah Dingell, som ble født året før han startet sin kongresskarriere. Hun får ubetydelig motstand i primærvalget fra advokat Ray Mullins. Republikanerne stiller med bilarbeider Terry Bowman og Steven Farkas. Trygt demokratisk.

    Det 13. distriktet er basert i Detroit og er solid demokratisk. Representant John Conyers har sittet siden 1965, og ingenting tyder på at han er lei. Han får intern motstand fra aktivist Horace Sheffield, mens republikanerne stiller med veteran Jeff Gorman.

    Det 14. distriktet er også basert i Detroit og holdes i dag av senatskandidaten Gary Peters. Fire demokrater kjemper om å erstatte ham; tidligere kongressmann Hansen Clarke (som tapte mot ham i nominasjonsstriden i 2012), borgermester Brenda Lawrence, delstatsrepresentant Rudy Hobbs og lærer Burgess Foster.

    Michigan velger bare fire verv på delstatsbasis. Guvernør Mitch Snyder (R) ble valgt med stort flertall i 2010, med slagordet «one tough nerd». Han har hatt en heller vanskelig guvernørtid, med kontroversielle tiltak, og populariteten har sunket tilsvarende. Dog er han svak favoritt mot demokratenes kandidat, tidligere kongressmann Mark Schauer.

    Viseguvernøren nomineres i prinsippet uavhengig av guvernøren, men velges på stemmeseddel sammen med vedkommende. Det er lang tradisjon for at guvernørene plukker sine egne kandidater, men det formelle valget foretas av delstatskonventet på høsten. Schauer har valgt tidligere delstatsrepresentant Lisa Brown, mens Snyder beholder viseguvernør Brian Calley. Sistnevnte får imidlertid motstand fra høyre på konventet, der de to aktivistene Chris Arndt og Wes Nakagiri stiller mot ham. Jeg tror Calley blir renominert og holder altså det republikanske teamet som svake favoritter i november.

    De to andre vervene nomineres også på delstatskonvent; administrasjonsminister og justisminister. Vervene holdes i dag av to republikanere, hhv. Ruth Johnson og Bill Schuette. Begge stiller til gjenvalg. Johnson har ingen erklærte utfordrere, mens Schuette så langt har en demokrat mot seg, jussprofessor Mark Totten. Jeg vurderer begge valg som trolig republikanske.

    Delstatssenatet har republikansk flertall, og det skal vel mye til for at demokratene klarer å vippe det. Republikanerne har også et flertall i delstatshuset, som og bør holde.

    Jon Henrik Gilhuus
    Jon Henrik Gilhuus
    Valganalytiker for AmerikanskPolitikk.no. Tidligere president av Monticello Society.

    Les også