I perioden mellom 1938 og 2018 ble det avholdt 21 mellomvalg til Kongressen. Hvordan gikk det for presidentens parti?

Mellomvalgene nedenfor er markert i blått eller rødt, avhengig av om det satt en demokratisk eller republikansk president i Det hvite hus. Saken er oppdatert 6. januar 2022.

Tap i Representantenes hus og Senatet (15 av 21 tilfeller):

1938 (-72, -7)

1942 (-55, -9)

1946 (-45, -12)

1950 (-29, -6)

1954 (-18, -1)

1958 (-48, -13)

1966 (-47, -3)

1974 (-48, -5)

1978 (-15, -3)

1986 (-5, -8)

1990 (-8, -1)

1994 (-52, -8)

2006 (-30, -6)

2010 (-63, -6)

2014 (-13, -9)

Presidentens parti har med andre ord opplevd tilbakegang i både Huset og Senatet i 15 av de 21 mellomvalgene siden 1938.

Tap i Representantenes hus, fram i Senatet (3 av 21):

1962 (-4, +2)

1970 (-12, +1)

2018 (-42, +2)

Tap i Representantenes hus og status quo i Senatet (1 av 21):

1982 (-26, 0)

Fram i Representantenes hus og status quo i Senatet (1 av 21):

1998 (+5, 0)

Fram i Representantenes hus og Senatet (1 av 21):

2002 (+8, +2)

2002 er altså det eneste tilfellet der presidentens parti gikk frem i begge kamre i en presidents første mellomvalg. Hovedårsaken er Bush’ popularitet året etter terrorangrepene den 11. september 2001.

Gjentar historien seg i 2022?

Mellomvalgene får mindre medieoppmerksomhet enn presidentvalgene, valgdeltakelsen er lavere, det brukes mindre penger på markedsføring og presidentens parti taper som regel seter i begge kamre. Valgresultatene omtales i tillegg ofte som blå eller rød bølger av ulik styrkegrad, noe jeg kommer tilbake til i de tre scenarioene for 2022 i artikkelen nedenfor:

Tre scenarioer for mellomvalget i 2022

Foto: Gage Skidmore