Han er den eneste ikke-presidenten til å ha en nasjonal helligdag i sitt navn og et eget minnested på National Mall. 900 gater verden over bærer hans navn, og han har fått sin egen martyrstatue i inngangen til Westminster Abbey i London. Fortvil ikke, vi har flere MLK-fun facts på lager.

Opprinnelig het han Michael King, oppkalt etter sin prestefar. Senior var på reise gjennom Tyskland i 1931, da han fikk ideen om å bytte navn til Martin – etter den relativt mer velkjente tyske teologen. Navneendringen måtte selvsagt også omfatte junior, i en alder av seks.

King var tidlig opposisjonell og stakk av for å bivåne demonstrasjoner i Atlantas gater – mot foreldrenes vilje. En av gangene dette skjedde, hadde lillebroren seilt ned trappa og slått deres bestemor bevisstløs. Da hun senere døde av hjertesvikt, tok 12 år gamle Martin på seg skylden for ikke å ha passet på ordentlig. Proppfull av vonde følelser, gikk han opp i andreetasje av huset og hoppet ut av vinduet for å ta selvmord.

Stutt, men sikker i sin sak

Selvmordsforsøket betød ikke at vår mann manglet skarphet. Han hoppet over niendeklasse på skolen og ga også beng i sisteåret på high school, og ble i en alder av 15 tatt inn på college i Atlanta. Som nittenåring var bacheloren i sosiologi unnagjort, før han gikk rett over på en grad i guddommelighet – hvor han mottok karakteren C i faget public speaking. Som tjueseksåring var doktograden ved Boston University et faktum.

Et par år tidligere gikk King til alters med kona Coretta, men de nygifte fikk ikke noe å hotell å bo på – dét var for hvite, må vite. I stedet måtte herr og fru King tilbringe bryllupsnatta på et begravelsesbyrå. For Martin var dette greit, siden han priset seg lykkelig over at bryllupet i det hele tatt fant sted – han var nemlig for kort i Corettas øyne.

Ordet stabeis kommer av «kort- og tettvokst person, en plugg» – den som ikke lar seg rikke. Der har du Martin Luther King, Jr. i et nøtteskall. Han ble i alt fengslet 29 ganger under sin borgerrettighetskamp, først og fremst for sivil ulydighet. Men ofte var anklagene mot ham fabrikkerte, slik som da han ble kastet i arresten for å ha kjørt i 48 km/t i en 40-sone.

Fra 1957 og frem til hans død i 1968, ga han over 2500 taler, reiste mer enn 6 millioner mil og skrev fem bøker – samt utallige artikler for aviser og magasiner. Time Magazine kalte ham «Man of the Year» i 1963, som første afroamerikaner noensinne. Året etter klinket vi nordmenn til og ga ham Nobels fredspris, som den yngste i historien. Pengene ga han til borgerrettighetsbevegelsen.

Drømmen som ikke var der

Det vi i dag kaller hans «I have dream»-tale, skulle egentlig ikke ha denne punchlinen. King brukt bildet på drømmen i noen av sine tidligere taler, men han var usikker på om det ble for mye for hans avsatte taletid på fem minutter. Natten før «March on Washington» satt han oppe til klokken fire og skrev sitt manuskript, noe han aldri pleide å gjøre. Talen som ble gitt til hans rådgivere og pressen påfølgende morgen inneholdt ikke ordene jeg har en drøm.

Talen hans skulle vare i sytten minutter, og den skulle handle om Bibelen, konstitusjonen og selvstendighetserklæringen. Men så kom King til en setning han trøblet fælt med, hvor han ba folk gå tilbake til sine lokalsamfunn og endre situasjonen for borgerrettighetene.

Det var da sangeren Mahalia Jackson ropte fra sidelinjen: ”Tell them about the dream, Martin!”

Og så var dr. King løs. Presten la vekk talen og startet sin improviserte forkynnelse, til menigheten på 200.000 mennesker – de ordene som planleggerne av marsjen bare trodde de mest ihuga folka i publikum skulle huske. ”All of a sudden this thing came to me that I have used – I’d used many times before, that thing about ‘I have a dream’ – and I just felt that I wanted to use it here,” sa han senere.

Seks år senere ble den store Star Trek-fanen MLK skutt, bare 39 år gammel. Obduksjonen viste at hjertet kunne tilhørt en 60-åring.

“A man who won’t die for something is not fit to live,” som han sa sjøl.