Påmeldingsfristen er ute i Maine. Delstaten skal velge en senator, to kongressmedlemmer og en guvernør i november.

Senator Susan Collins er svært populær i Maine, og når hun tok 61.5% mot en kongressmann i det demokratiske året 2008, bør hun klare seg i 2014 også. Den eneste påmeldte demokraten er direktøren for delstatens avdeling av borgerrettsorganisasjonen ACLU, Shenna Bellows. Man skal aldri helt utelukke at noe kan skje i en moderat demokratisk stat som Maine, men inntil videre har jeg dette som trolig republikansk.

I det 1. distriktet er kongresskvinne Chellie Pingree trygg for demokratene. Aktivist Isaac Misiuk er eneste påmeldte republikaner, og har knapt samlet inn penger.

I det 2. distriktet er det mye jevnere. Sittende kongressmann Mike Michaud (D) stiller til guvernørvervet, og to delstatssenatorer kjemper om å ta den demokratiske nominasjonen; Emily Cain og Troy Jackson. I tillegg stiller forretningsmann Alden Smith.

På republikansk side stiller 2012-kandidat og tidligere delstatssenatsleder Kevin Raye og tidligere finansminister Bruce Poliquin. Tidligere republikaner, forretningsmann Blaine Richardson stiller som uavhengig. Han kan aldri vinne, men kan dra nok stemmer til å gi demokratene seieren. Jeg har dette som svakt demokratisk foreløpig.

Maines eneste delstatsverv er guvernøren. Mannen som innehar jobben i dag, republikaner Paul LePage tok bare 38% av stemmene i 2010, og ble valgt fordi venstre­si­dens stemmer var splittet mellom demo­kra­tene og en uav­hengig kan­didat, Eliot Cutler. Det kan meget vel skje igjen i 2014, siden Cutler prøver seg på ny. Demokratene stiller med sin antatt sterkeste kandidat, kongressmann Mike Michaud. Imidlertid har Cutler mye mindre oppslutning på målingene enn i 2010 og Michaud har hatt en liten ledelse i lang tid nå. Dette er på ingen måte over for LePage, men jeg har valget som svakt demokratisk inntil målingene eventuelt endrer seg.

Både delstatssenatet og delstatshuset velges for to år av gangen og begge har solide, demokratiske flertall. Jeg tror republikanerne tar innpå litt, men ikke nok til å skifte flertallet i noen av dem.