WASHINGTON, D.C. — I høst er det valg, og en tredjedel av Senatet skal leies ut i seks nye år. Får Verdens Mektigste By nye leietakere?
Demokratene i Senatet, ved hjelp av samarbeid med diverse uavhengige kandidater, har tviholdt på makten siden 2008, da en av deres kolleger, Barack Obama, sto øverst på stemmeseddelen. Det skulle egentlig ikke holdt lenger enn til 2010, da republikanerne kom sterkt tilbake. Men den konservative bølgen stanset i Senatet, takket være usmakelige kandidater som Christine O’Donnell i Delaware og Sharron Angle i Nevada.
Det samme skjedde i 2012. Republikanerne hadde en gyllen mulighet til å kapre flertallet, men nominerte Richard Mourdock i Indiana og Todd Akin i Missouri — politikere som ikke kunne unngå å snakke om voldtekt.
Det samme skjer neppe i 2014. I år ligger alt til rette for et republikansk brakvalg.
For det første må demokratene forsvare flere seter (21) enn republikanerne (15), og mange av de demokratiske senatorene som stiller til gjenvalg representerer konservative delstater som Alaska, Arkansas, Louisiana, Montana og North Carolina. I de mest konservative delstatene er slaget allerede tapt: Senatorene Tim Johnson og Jay Rockefeller i South Dakota og West Virginia går av med pensjon.
Men republikanerne har ikke bare flaks. Partietledelsen har klart å sette flere delstater i spill ved å rekruttere kandiater som Cory Gardner i Colorado, Ed Gillespie i Virginia og senest tidligere Massachusetts-senator Scott Brown i New Hampshire. Plutselig ser selv de sterkeste demokratene sårbare ut.
Demokratene har prøvd å gjøre det samme, men har ikke vært heldige. I Georgia er Michelle Nunn, datter av tidligere senator Sam Nunn, en reell trussel, og det samme kan kanskje sies om Alison Lundergan Grimes i Kentucky, men de er få lyspunkt i et ellers nokså rødt landskap. Demokratene må stå stødig i delstatene de forsvarer. De må ha marginene på sin side i vippestatene. Og de må nok ha flaks.
Ellers må partiet finne seg i å legge ut på vandring i det ødelandet som er amerikansk opposisjon. Der har det befunnet seg siden 2011 i Representatenes hus, og uten Hillary Clinton i 2016 kan det bli republikansk styre fra topp til bunn.
Da demokratene kapret Det hvite hus, Representatenes hus og Senatet etter valget i 2008, spådde diverse skrivemennesker at republikanerne ikke kunne forventet å vinne de tilbake på flere tiår, og at Obama hadde samlet sammen en uslåelig kombinasjon av velgere.
I stedet kommer Obama til å bruke sine siste to år som president på å nedlegge veto etter veto mot republikanske lovforslag som seiler gjennom Kongressen.
Mye kan skje på åtte år.