WASHINGTON, D.C. — Har du lyst til å nyte cannabis i Verdens Mektigste By? Da må du i så fall holde deg innendørs.
Det er kompromisset byrådet i Washington vedtok på tirsdag, men én eneste stemme imot. Borgermester Vincent Gray (D) støtter lovforslaget — det samme gjør de fleste kandidatene som utfordrer ham i primærvalget neste måned.
Washington er den siste i en lang rekke byer og delstater som har revurderert the War on Drugs, USAs nulltoleranse mot narkotika. President Richard Nixon erklærte krig i 1971, og siden den gang har diverse føderale organer brukt mer enn $1 billion for å opprettholde lov og orden.
Kampanjen har på noen måter vært en suksess.
Rundt en fjerdedel av amerikanere ville legalisere cannabis på slutten av 70-tallet, men folkeopinionen snudde på 80-tallet, takket vært diverse holdningskampanjer.
“Just Say No,” oppmanet førstedame Nancy Reagan. Femteklassinger ble utfordret til å “D.A.R.E. to Resist Drugs and Violence.” Noen år senere ble de spurt om å finne “My Anti-Drug.”
Men narkotikakrigen har vært katastrofal for USAs minoritetsbefolkning.
Svarte amerikanere har fire ganger så stor sjanse for å bli arrestert for besittelse av cannabis, selv om de ikke bruker cannabis oftere enn hvite amerikanere. Familier har fått livet ødelagt av straffelover som gir tiår i fengsel hvis man blir tatt med narkotika. Blir man først dømt, kan man miste stemmeretten for resten av livet. Alt på grunn av et stoff som ikke er farligere enn alkohol.
Liberaliseringen dukket opp i form av Bill Clinton. Han innrømmet å ha smattet på en joint — men “I didn’t inhale” — og han ble valgt til president. Det ville fortsatt ta 11 år før California, som første delstat, legaliserte cannabis for medisinsk bruk. Clinton var en “New Democrat,” tross alt, som appellerte til moderate velgere med valgløfter om å være “tough on crime.”
I 2010 holder California folkeavstemningen om full legalisering, men forbudet opprettholdes 53,5 mot 46,5 prosent. To år senere er et liknende lovforslag på valgsedlene i delstatene Colorado og Washington. Ja-siden vinner frem.
Det tok president Barack Obamas justisdepartement 10 måneder å komme med en reaksjon.
Høsten 2013 kommer svaret: Delstatene får lov av de føderale myndighetene til å skattlegge cannabis og selge det — uten resept — på samme måte som alkohol. Skatteinntektene går til utdanningsbudsjettet.
I romjulen ferierte jeg i Denver, hovedstaten i Colorado, og der hadde mange tjuvstartet med lovlig cannabisbruk (som inntrådte 1. januar i år). Alkoholen fløt fritt på julebordene, mens mange tok seg en tur ut på verandaen for å ta seg en blås. Såvidt jeg vet står delstaten der fortsatt.
Det er kanskje derfor det er så merkelig å bo i USA og samtidig følge cannabisdebatten i Norge, et land som tar for gitt at alle skal ha tilgang til utdanning og helsetjenester, som er enige om at likekjønnede par skal kunne gifte seg, men som reagerer med sjokk og vantro når en 24 år gammel mann innrømmer å ha prøvd cannabis.
Det er en holdning som tilhører 80-tallets USA, og det er vanligvis det første jeg må rette på når liberale amerikanere fantaserer om livet i venstrevridde Norge.
Mens Norge holder fast på sin narkotikapolitikk, kommer USA til å fortsette å eksperimentere.
Det skjer gjennom lovforslag som det som ble godtatt i Washington denne uken. Byen kommer ikke til å selge cannabis over disk, men bruk i eget hjem vil ikke lenger være et lovbrudd. Bruk på åpen gate blir straffet på samme måte som hvis man blir tatt med en åpen ølflaske — $500 i bot. I en by som Washington, der narkotika definerte 90-tallet, er det et stort steg fremover.
Hvis Washington får lov til å bestemme selv, da. Distriktet har tross alt ikke selvstyre, og ethvert lovforslag må godkjennes av Kongressen. Det er valg i år, og republikanerne kommer til å tjene stort på å mobilisere konservative velgere. Da er det ikke sikkert at partiet vil signalisere at det vil myke opp narkotikalovgivningen.