Siste runde av stalltipsene for mars omhandler valg til Representantenes hus.
Det er som alltid 435 seter på valg i år og alt tyder på at republikanerne fortsatt kommer til å inneha flertallet i Huset i januar 2015.
Som før nevnt har jeg tre kategorier for vurderingen av de enkelte valgene.
- Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.
- Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.
- Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.
Jeg starter, som vanlig vil være, med de 19 setene jeg tipper som svakt demokratiske.
AZ-1 og AZ-9 er samme type valg; potensielt svake representanter og flere sterke republikanere som kjemper om nominasjonen. Anne Kirkpatrick i det 1. har alt tapt en gang før, i 2010. Kirsten Synema i det 9. har lagt seg overraskende langt mot sentrum, men hennes politiske ståsted er godt til venstre for distriktets. I begge distrikt er den republikanske nominasjonen uavklart.
I California er det mer setenes totale politiske historie og ikke minst det at svært mange latinoer tenderer til ikke å møte opp ved mellomvalg som gjør at jeg vurderer en del demokrater til å henge i en tynn tråd. Dette gjelder setene CA-7, CA-26 og CA-36.
Det er uklart hvem som blir den republikanske kandidaten mot Ami Bera i det 7. distriktet, mens Julia Brownley i det 26. trolig får konkurranse fra delstatsrepresentant Jeff Gorell. I det 36. får Raul Ruiz konkurranse fra delstatsrepresentant Brian Nestande. De to sistnevnte distriktene har begge ca 40% latinoer og er særlig sårbare i mellomvalgår.
I Florida er det tre demokratiske seter som jeg regner for svært usikre. Det ene er FL-13, der det ennå ikke er avholdt suppleringsvalg. Målingene viser svært jevnt løp mellom republikaneren David Jolly, men demokraten Alex Sink har et mer kjent navn og mer penger på bok så dette kan gå begge veier. I skrivende stund er dette imidlertid en demokratisk gevinst.
FL-18 ble tatt av den forholdsvis ukjente demokraten Sean Murphy mot den meget kontroversielle republikaneren Allen West og kan også skifte side med en sterk kandidat. Dette setet burde vært R+, men en overraskende mangel på fokus fra republikansk side vipper dette til D+ enn så lenge.
FL-26 så også et partiskifte i 2012, der den sittende republikaneren var omringet av diverse økonomiske og etiske skandaler. Dessverre har den demokratiske arvtageren Joe Garcia vist seg å ha en del svin på skogen selv, så dette setet kan godt skifte tilbake. Det er flere kandidater til den republikanske nominasjonen.
I GA-12 er kongressmann John Barrow som vanlig utsatt, og er dessuten en av stadig færre demokrater som sitter i et republikansk sete (R+9). Han har imidlertid blitt ekspert på å vinne mot republikanske motstandere og mot de nåværende kandidatene er han fortsatt knapp favoritt.
I IL-10 kommer Brad Schneider til å få omkamp mot republikaneren han tok setet fra, den sentrumsorienterte Bob Dold. I et mellomvalgår uten hjemmefavoritten Obama på stemmeseddelen kan dette setet fort vippe tilbake.
ME-2, som tidligere var trygt demokratisk, er nå et åpent sete der begge partiers nominasjon er i det blå. En tidligere republikaner vil stille som uavhengig i dette distriktet, noe som vil skade den republikanske kandidaten. Inntil videre holder jeg dette for svakt demokratisk.
MA-6 er det eneste setet i delstaten som på noen måte er utrygt. Kongressmann John Tierny var under alvorlig press fra republikaner Richard Tisei i 2012, og får omkamp i år.
I NV-4 tok Steve Horsford en meget knapp seier over en svak republikaner i sitt første valg i 2012. Det er fortsatt uvisst hvem republikanerne stiller med, men Horsford må inntil videre finne seg i å bli vurdert som svært usikker.
Begge seter i New Hampshire må også regnes for usikre. Både Carol Shea-Porter i NH-1 og Anne Kuster i NH-2 har tapt tidligere, og de republikanske nominasjonene er ennå ikke avklart. Dette er en vippestat som er kjent for dramatiske politiske skifter fra syklus til syklus så jeg holder begge for svakt demokratiske.
NY-1 besittes i dag av Tim Bishop, men setet er svært jevnt politisk og han kan få sterk konkurranse fra republikanerne; de har imidlertid ikke avklart nominasjonen ennå.
I NY-18 får Sean Maloney omkamp mot tidligere kongresskvinne Nan Hayworth, som han såvidt beseiret i 2012. Hun har samlet inn tragisk lite penger så langt, men har evnen til å selvfinansiere en valgkamp.
TX-23 er det eneste setet jeg holder som såpass usikkert i hele delstaten; her slåss tre republikanere om å få møte Pete Gallego, som tok setet fra en av dem i 2012.
Det aller siste setet med etiketten svakt demokratisk er WV-3, der Nick Rahall sitter i det desidert mest republikanske setet (R+14) holdt av en demokrat som stiller til gjenvalg. Her stiller republikanerne med delstatssenator og tidligere demokrat Evan Jenkins.
Dernest har vi de 15 distriktene jeg holder som svakt republikanske:
I AZ-2 holder jeg Martha McSally som svak favoritt mot kongressmann Ron Barber. Dette setet ble avgjort etter omtelling sist gang og republikanerne har blod på tann i dette distriktet. Barber har vært anonym og jeg er slett ikke sikker på at han stiller igjen. Dette setet er en republikansk gevinst.
I CA-52 vipper jeg setet til svakt republikansk, bl.a. med bakgrunn i den republikanske borgermesterkandidaten Kevin Faulconers meget sterke oppslutning her den 11. februar. Tidligere borgermesterkandidat Carl DeMaio blir partiets kandidat mot kongressmann Scott Peters.
CO-6 er et meget utsatt sete. Det gikk knapt for Obama og den klart konservative Mike Coffman tok under 50% i 2012. Demokratene stiller med en tung kandidat; tidligere Speaker i delstatshuset, Andrew Romanoff. Et mellomvalgår, pluss at delstaten har svingt litt til høyre i det siste gjør at jeg fortsatt holder en knapp på Coffman.
I FL-2 er sittende kongressmann Steve Southerland utsatt. Han utfordres av en demokrat med et meget kjent navn, Gwen Graham, som er datter av tidligere senator og guvernør Bob Graham. Inntil Graham beviser at hun har noe mer å fare med enn et kjent navn holder jeg Southerland som favoritt.
IL-13 holdes i dag av Rodney Davis, som ble plukket ut av partistyret til å erstatte en republikansk kongressmann som valgte å trekke seg etter at nominasjonen var over. Han får intern konkurranse, pluss at flere demokrater stiller. Primærvalget avholdes 18. mars
IA-3 er det mest jevne distriktet i Iowa. Dersom Tom Latham hadde stilt igjen ville han vært favoritt, men han takker av og det er uklart hvem republikanerne nominerer til å erstatte ham. Demokratene samler seg trolig om tidligere delstatssenator Staci Apple.
Michigan er den staten med flest usikre republikanere; hele tre sittende kongressrepresentanter faller i denne kategorien. I MI-1 tok Dan Benishek bare 48% i 2012, og han får tøff motstand fra tidligere sheriff Jerry Cannon.
I MI-3 får Justin Amash intern konkurranse fra mer moderate Brian Ellis. Demokratene har ennå ikke nominert noen, men dette er potensielt et meget utsatt sete.
Den siste utsatte representanten er Kerry Bentivolio i MI-11, som var et stort arbeidsuhell da han ble valgt. Han utfordres internt av advokat Dave Trott. Det er fortsatt usikkert hvem demokratene nominerer, men det kan meget vel tenkes at republikanerne vil styrke sine sjanser ved å kaste Bentivolio i primærvalget.
NE-2 besittes av Lee Terry som bare tok 51% i 2012. Han har nå en delstatssenator mot seg, og skal få jobbe hardt for gjenvalget.
NV-3 er motstykket til NV-4, der en demokrat er utsatt. I dette setet sitter Joe Heck, som første gang ble valgt i bølgeåret 2010, og som fikk gjenvalg med såvidt over 50% i 2012. Demokratene stiller med Erin Bilbray, som er medlem av partiets nasjonalkomite.
NJ-3 besittes av Jon Runyan, som ville vært ganske safe om han stilte til gjenvalg. Han takker imidlertid av og etterlater seg et ganske jevnt sete, der begge partiers nominasjoner er åpne.
I New York er to seter usikre; NY-21 vil innebære en republikansk gevinst, men begge partiers nominasjoner er foreløpig i det usikre. Dog har demokratene hatt store problemer med å finne en sterk kandidat, mens to sterke navnt stiller for republikanerne. I NY-23 vant Tom Reed en overraskende knapp seier i 2012 og må foreløpig klassifiseres som svak favoritt.
Det siste setet er VA-10, der Frank Wolf takker for seg. Dette er et jevnt sete som ville vært trygt for Wolf, men som nå er ganske åpent. Demokratene stiller med fylkesråd John Foust, mens republikanerne ser ut til å samle seg om delstatsrepresentant Barbara Comstock, som regnes som en stigende stjerne i partiet.
Dette er de 17 distriktene jeg holder for trolig demokratiske:
CA-3, CA-9, CA-24, CA-41 har alle noenlunde sterke representanter, eller setene er såpass demokratiske at de uansett er favoritter. Det samme gjelder for CT-4 og CT-5.
I de tre trolig demokratiske distriktene i Illinois – IL-11, IL-12 og IL-17 – er det potensielt sterke republikanske utfordrere som gir klassifiseringen.
De to setene i Iowa (IA-1 og IA-2) er distrikter som aldri riktig blir helt trygge for noe parti; en helt bevisst handling fra den uavhengige kommisjonen som tegner dem.
I MN-8 er det usikkert hvor godt grep Rick Nolan har på setet og den republikanske kandidaten kan vise seg å være meget sterk.
I NY-4 blir setet åpent, og distriktet er innenfor det mulige for en kompetent, moderat republikaner. Demokratene nominerer imidlertid distriktsanklager Kathleen Rice, som blir vanskelig å få has på. NY-24 ble vunnet med under 50% i 2012, men det er usikkert hvem republikanerne nominerer.
OR-5 er politisk jevnt og således åpent for den rette kandidaten, men inntil videre holder jeg Kurt Schrader som favoritt til gjenvalg.
I RI-1 er David Cicilline sårbar, både for interne utfordrere og republikanere pga. det økonomiske rotet han etterlot seg i Providence.
Det siste distriktet er WA-1, der Susan DelBene kan være sårbar for den rette republikaneren.
Til sist kommer de 25 distriktene jeg holder som trolig republikanske:
AR-2 er et forholdsvis republikansk sete som blir åpent til høsten. Begge partiers nominasjoner er uavklarte.
I CA-10 er Jeff Denham på randen til trygg, men jeg vil se an den demokratiske utviklingen først. Likeså i CA-21, der David Valdao vant overraskende stort i 2012. Distriktet har veldig mange latinoer. I CA-25 er det igjen et åpent sete, der to sterke republikanere stiller.
IN-2 og IN-8 er utrygge seter pga. distriktenes politiske historie, men det kan godt tenkes de vippes opp til trygge. Det samme er grunnen til at jeg putter IA-4 og KY-6 i denne kategorien.
I MI-6 sitter Fred Upton i et jevnt distrikt, men bør være personlig trygg. Tim Wahlberg i MI-7 kan måtte jobbe hardere.
I Montana er delstatens eneste sete åpent, og begge partiers nominasjoner er uavklarte. Dette setet gikk dog republikansk da det var åpent i 2012 så jeg putter det i denne kategorien.
I NY-11 har det svirret mange rykter rundt representant Mike Grimm, men det har aldri blitt noe konkret ut av det. Hans argeste demokratiske motstander er dessuten fra Brooklynbiten av setet, som ellers er konsentrert om Staten Island.
I NY-19 får kongressmann Chris Gibson konkurranse av den meget velstående investoren Sean Eldridge. Det er vanskelig å se hva, bortsett fra en haug med penger, Eldridge har å by på og jeg tror Gibson kommer til å dra dette i land.
I NY-22 tok moderate Richard Hanna en overraskende stor seier i 2012, men jeg vil avvente den demokratiske motstanden før jeg regner dette setet som sikkert; samme problemstilling gjelder for NY-27, der Chris Collins såvidt slo ut en sittende demokrat, dog i et republikansk sete.
Også i Ohio er det to usikre republikanske seter. I OH-6 møter Bill Johnson potensielt seriøs motstand fra tidligere gruppeleder i delstatshuset, Jennifer Garrison.
I OH-14 har vi samme situasjon som i IL-13, med en partioppnevnt representant som ble plukket ut etter at den sittende kongressmannen trakk seg etter at nominasjonen var over. David Joyce får intern motstand fra delstatsrepresentant Matt Lynch, og får i tillegg konkurranse av den velfinansiert advokaten Michael Wager på demokratisk side.
PA-6 er nok et åpent sete. Her ser republikanerne ut til å samle seg om fylkesråd Ryan Costello, mens demokratene har flere aktuelle kandidater. I PA-12 tok Keith Rothfus setet fra en demokrat i 2012, så jeg holder ham som noe usikker foreløpig.
VA-2 og VA-5 er jevne distrikter, men VA-5 mangler foreløpig en demokrat så det er mulig dette vippes opp til trygt.
WV-1 og kongressmann David McKinley burde i utgangspunktet vært trygge, men demokratene har nå engang klart å skaffe en ganske tung kandidat her; delstatsrevisor Glen Gainer. WW-2 heller republikansk, men ingen av nominasjonene er avklart.
De to siste setene er WI-7 og WI-8. Begge er jevne seter der republikanerne vant greit i 2012, så jeg avventer den demokratiske motstanden før jeg gjør noe mer her.
For å oppsummere:
I skrivende stund tipper jeg altså at sluttsummen blir tre seter netto gevinst for republikanerne; de plukker opp AZ-2, CA-52, NY-21, NC-7 og UT-4. De to sistnevnte regner jeg nå som trygt republikanske. Demokratene plukker på sin side opp CA-31 (trygt) og FL-13 (svakt).
Sluttsum: 198 demokrater mot 237 republikanere; en republikaner i pluss siden februar.
I mars har jeg 34 seter som lener svakt til et parti og 42 som trolig går til et parti. Jeg holder 359 seter som sikre, men dette tallet vil sikkert øke desto nærmere november vi kommer.