Jeg fortsetter med stalltips av valgene AmerikanskPolitikk.no dekker i 2014. I dag ser jeg på senatsvalgene.
I år er 36 senatorer i 34 delstater på valg; normalt skulle det bare vært avholdt 33, men det er suppleringsvalg på Hawaii og i South Carolina, der guvernøroppnevnte senatorer må foran velgerne. I tillegg blir det et ekstra åpent sete i Oklahoma.
Av de 64 setene som ikke er på valg er 34 demokratiske og 30 republikanske.
En høyst foreløpig analyse gir, etter min beste vurdering, et meget knapt 51-49 flertall for republikanerne i Senatet fra og med januar 2015.
Det har stor betydning at republikanerne kaprer det 51. setet, siden det vil frarøve visepresident Joe Biden muligheten til å avgi stemme i saker der partiene står likt.
Med kontroll over begge kamrene i Kongressen kan republikanerne dessuten legitimt kreve større inrømmelser i forhandlinger med president Barack Obama. Særlig vil dommerutnevnelser bli et gi-og-ta spill med et republikansk Senat.
Som før nevnt har jeg tre kategorier for vurderingen av de enkelte valgene:
- Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.
- Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.
- Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.
Som mer ihuga følgere av amerikanske valg vil se, benytter jeg ikke kategorien «tossup» for ekstremt jevne valg: Jeg anser tossups for en utvei for analytikere som ikke tør gjøre en vurdering. Dette innebærer selvsagt også en større risiko for feil i undertegnedes vurderinger når det gjelder den «svake» kategorien.
Jeg har følgende 4 stater som svakt demokratiske; alle holdes av demokrater i dag:
I Colorado var senator Mark Udall i utgangspunktet klar favoritt til gjenvalg, men målinger fra 2013 viser at demokratene har gjort seg upopulære i delstaten. Det er helt uavklart hvem republikanerne stiller med, så det kan godt tenkes at denne delstaten får en sterkere demokratisk slagside utover året.
I Iowa går senator Tom Harkin av etter fem perioder. Demokratene har rekruttert en av de sterkeste kandidatene de kunne fått, kongressmann Bruce Braley. Også her er det helt i det blå hvem republikanerne nominerer og vurderingen er betinget av at de plukker en valgbar kandidat.
Louisiana er en delstat med et spesielt valgsystem; dersom ingen kandidater tar over 50 % i november, blir det en ny runde i desember. Senator Mary Landrieu har alt sittet i tre perioder, men har aldri tatt mer enn 52 % av stemmene. Denne gangen er elektoratet mer polarisert enn noen gang og Landrieu kommer til å slite mot den republikanske kandidaten, kongressmann Bill Cassidy.
Cassidy har imidlertid noen mer konservative republikanere mot seg i valget, så det er sannsynlig at dette oppgjøret går til avgjørelse i desember. Landrieu kommer aldri til å bli noe mer enn svak favoritt i denne staten, men jeg holder foreløpig en liten knapp på gjenvalg.
Michigan har ikke vært på de fleste kommentatorers radar før helt nylig. Her går mangeårig senator Carl Levin av, til tross for at han ville vært garantert gjenvalg. Demokratenes kandidat er kongressmann Gary Peters, som representerer deler av Detroit. Distriktet hans har en majoritet svarte velgere, og Detroit er ikke akkurat blitt mer populært blant delstatens øvrige velgere etter alt det økonomiske rotet der de siste årene.
Republikanerne hadde lenge problemer med å skaffe en sterk motkandidat, men tilslutt falt man ned på tidligere administrasjonsminister Terry Lynn Land. Hun har samlet inn overraskende bra med penger og har en liten ledelse på de fleste målingene; dette setet er vel det som sterkest kvalifiserer som «tossup».
De fire ovenstående delstatene er allerede i dag demokratiske. Jeg anser det som usannsynlig at demokratene erobrer en eneste republikansk stat i 2014.
Jeg har følgende 4 stater som svakt republikanske; alle holdes i dag av demokrater:
I Alaska har senator Mark Begich en svært vanskelig oppgave foran seg. Han ble valgt i det demokratiske året 2008, der han tok en syltynn seier over nå avdøde senator Ted Stevens, som var under etterforskning for korrupsjon.
Det er foreløpig usikkert om hans motstander i år blir viseguvernør Mead Treadwell eller tidligere direktør for delstatens naturressurser, Dan Sullivan. Begich har holdt en ganske lav profil og forsøker å gjøre seg så ukontroversiell han kan, men Alaska er og blir en republikansk stat.
Arkansas er en stat jeg lenge holdt som svakt demokratisk, men etter å ha sett an målingene og den politiske utviklingen i staten generelt, holder jeg den nå som svakt republikansk. Senator Mark Pryor hadde ingen republikanske motstandere i 2008, men ligger nå tynt an i en stat som bare blir mer og mer republikansk og hvor Obama og helsereformen er svært upopulær.
Republikanerne stiller med kongressmann Tom Cotton, som anses for en stigende stjerne i partiet. Han har samlet partiet og sopet inn bra med penger allerede, så jeg holder ham som svak favoritt foran valget.
Montana er en stat som går republikansk i presidentvalg, men som frustrerende nok for republikanerne fortsetter å velge demokrater år etter år til Senatet. Nå går endelig Max Baucus av, og demokratene setter sitt håp til viseguvernør John Walsh.
Baucus vil bli nominert av Obama til ambassadør i Kina, men det er helt uvisst om guvernør Steve Bullock vil oppnevne Walsh til erstatter, eller om han velger noen som ikke vil stille til valg, en såkalt «placeholder». Saken er blitt ytterligere komplisert av at Walsh har fått beskyldninger mot seg om maktmisbruk fra sin forrige jobb som leder for delstatens nasjonalgarde.
Republikanerne kommer til å nominere kongressmann Steve Daines, en forretningsmann som har gjort det ganske skarpt i politikken. Partiet i Montana synes meget fornøyd med hans meget korte periode i Huset og målingene gir grunn til optimisme.
North Carolina har gått fra ganske trygt republikansk til en vippestat i presidentvalg, mye på grunn av Obama. Senator Kay Hagan vippet ut Elizabeth Dole i brakvalget i 2008, men hun ligger dårlig an på meningsmålingene og er ikke i nærheten av å vekke den type entusiasme som nok er nødvendig for å få tilstrekkelig med svarte velgere opp av sofaen i november.
Det er usikkert hvem republikanerne nominerer, men den klare favoritten er Speakeren i delstatshuset, Thom Tillis. Delstatsforsamlingen er ikke just populær i North Carolina, men Tillis bør klare å etablere et normalt, republikansk kandidatur og vinne denne staten.
Jeg har følgende 4 stater som trolig går demokratisk – alle er demokratiske fra før:
I Minnesota tar senator Al Franken gjenvalg. Han ble valgt med syltynn margin over en republikaner i 2008 og ble faktisk ikke sverget inn før utpå sommeren. Franken har holdt en overraskende lav profil og har vist seg som en hardtarbeidende senator. Jeg har ikke sett noe fra de republikanske kandidatene som tyder på at de er i samme klasse politisk og holder derfor dette setet som trolig demokratisk.
New Hampshire er en delstat som ofte svinger kraftig mellom republikansk og demokratisk. Delstaten har imidlertid generelt gått litt til venstre de siste årene og tidligere guvernør Jeanne Shaheen (D) skal i utgangspunktet være favoritt til gjenvalg. Det eneste navnet som kan true henne på meningsmålingene er tidligere Massachusetts-senator Scott Brown. Foreløpig stiller han ikke; gjør han det hopper dette setet opp i svakt-kategorien.
Oregon er en moderat demokratisk stat, men senator Jeff Merkley (D) kan få problemer. Den sterkeste republikaneren er trolig delstatsrepresentant Jason Conger, men også lege Monica Wehby har samlet inn bra med cash. Merkley er forholdsvis anonym, og republikanerne har fått en åpning i det delstatens egen utgave av den føderale helsebørsen, som har fått så mye kritikk, faktisk er enda dårligere organisert. Foreløpig er trolig demokratisk den rette kategorien, men denne kan endre seg dersom helsereformen forblir en hovedsak utover sommeren og høsten.
Virginia er en vippestat som nok må regnes å ha demokratisk slagside i år. Her stiller den meget populære senatoren og tidligere guvernøren Mark Warner til gjenvalg og avhengig av hvem republikanerne stiller med kan dette godt vippe opp til trygt. Imidlertid ser det ut til at de kommer til å nominere sin tidligere føderale partiformann Ed Gillespie, som har et stort nettverk av donorer og kontakter. Gillespie har kraftig motbakke mot Warner, men dersom klimaet skulle bli enda mer republikansk utover i 2014 og/eller Warner tabber seg ut, er han sterk nok til å kunne utnytte det.
Jeg har følgende 5 stater som trolig republikanske; tre er republikanske fra før, to er demokratiske:
I Georgia avstår senator Saxby Chambliss (R) fra gjenvalg og etterlater seg et kaotisk primærvalg med tre sittende kongressmedlemmer, en tidligere delstatsminister og guvernørkandidat, samt to velstående forretningsmenn som deltagere. Det er i skrivende stund umulig å si hvem av dem som blir valgt, men dersom partiet velger feil kan dette setet gå til «svakt republikansk».
Demokratene vil stille med en uprøvd kandidat som dog har et sterkt navn; Michelle Nunn, datter av tidligere senator Sam Nunn. Hun kan komme til å gjøre det skarpt og hun kan komme til å feile stygt, bare tiden vil vise. Georgia har stor innvandring av hispanics og vil om få år gå fra ganske trygt republikansk til en vippestat i presidentvalg. Inntil videre har jeg dette valget som trolig republikansk.
I Kentucky kjemper senator Mitch McConnell (R) en tofrontskrig mot demokratene og mot høyrefløyen i eget parti. For å holde oss til krigsmetaforene utkjemper McConnell en «brent jord»-taktikk der alt som i det hele tatt kan innvendes mot en kandidat brukes for alt hva det er verdt og mer til og millionene renner allerede ut i tv-reklamer. Internt får han konkurranse fra investor Matt Bevin, som har Tea Party-støtte. McConnell har imidlertid sikret seg ryggdekning fra sin mer liberterianske kollega i Senatet, Rand Paul, og jeg tror han kommer til å vinne over Bevin.
Når det er vel overstått tipper jeg han kommer til å seire over demokratenes kandidat, administrasjonsminister Alison Lundergan Grimes. Demokratene var optimister da de sikret seg henne som kandidat, men Kentucky er bare litt mindre hatske mot Obama enn West Virginia, og McConnell er ikke blitt valgt fem ganger før på grunn av sin rosenrøde personlighet. Han trenger ikke være populær i denne konservative delstaten så lenge motstanderen ikke er så pop heller og jeg tror Grimes kommer til å angre på at hun utfordret McConnell.
I Maine er den moderate republikaneren Susan Collins ganske trygg; hun er personlig populær og kan ikke på noen måte slås i hartkorn med mer aggressivt konservative som Ted Cruz. Maine er dog en moderat demokratisk stat, så jeg definerer henne ikke som trygg. Demokratene kommer trolig til å stille med Shenna Bellows, som er direktør for ACLU i delstaten.
South Dakota er en stat med samme historie som Montana, bare enda mer republikansk i presidentvalg. I det siste har delstaten dog gått klart til høyre og da senator Tim Johnson erklærte at han ikke tok gjenvalg var dette i praksis en gevinst for republikanerne. Demokratene har et par navn som kunne gjort dette valget litt interessant, men tidligere kongressrådgiver Rick Weiland har ikke nubbsjangs mot tidligere guvernør, Tim Rounds.
Det er en del republikanere som gjerne skulle hatt en mer konservativ kandidat til å stille, så jeg vil ikke helt utelukke at Rounds får tøffere motstand i primærvalget, men dette er en trolig republikansk stat på grensen til trygg.
West Virginia er en delstat som har gått fra trygt demokratisk til sterkt republikansk i presidentvalg og konservative demokrater erstattes fortløpende av republikanere nedover i rekkene på delstatsnivå. Senator Jay Rockefeller tar ikke gjenvalg, og demokratene kommer til å nominere et av sine sterkeste navn, administrasjonsminister Natalie Tennant.
Hun møter imidlertid en av delstatens mest populære politikere, kongresskvinne Shelley Moore Capito. Også her er det republikanere som vil ha en mer konservativ kandidat, men Moore har skremt vekk alt som er av seriøse motstandere. Tennant er en for sterk kandidat til at denne staten kan flyttes til den trygge kategorien, men inntil videre er den i det minste trolig republikansk.
Jeg regner 7 seter som trygge for demokratene:
Delaware skal være trygg når senator Chris Coons går for sin første fulle periode.
Hawaii er også trygg, uansett hvem av sittende senator Brian Schatz og kongresskvinne Colleen Hanabusa som kommer seirende ut av det demokratiske primærvalget.
Illinois kunne vært konkurransedyktig under ideelle forhold, men senator Dick Durbin møter altfor svak motstand fra delstatssenator Jim Oberweis. Trygt gjenvalg.
Massachusetts har funnet tilbake til sine demokratiske røtter, med senator Ed Markey klar for sin første seksårsperiode.
New Jersey har også en senator på jakt etter sin første, fulle periode – Cory Booker.
New Mexico holder jeg også for å være trygg, i alle fall så lenge republikanernes eneste kandidat er forretningsmannen Allen Weh. Han skal ikke være i stand til å true senator Tom Udalls gjenvalg.
Rhode Island er bunnsolid så lenge senator Jack Reed tar gjenvalg.
Jeg regner 12 seter som sikre for republikanerne:
Alabama er trygt for senator Jeff Sessions.
Idaho er trygt for senator Jim Risch.
Kansas er trygt for senator Pat Roberts.
Mississippi er såpass republikansk at det skal ekstremt mye til før en demokrat blir konkurransedyktig her. Så langt er den alvorligste trusselen for senator Thad Cochran en intern utfordring.
Nebraska har et åpent sete, med en uavklart nominasjon. Uansett trygt republikansk.
Oklahoma er en blodrød stat og James Inhofe er trygg på gjenvalg.
Delstaten har dessuten et suppleringsvalg der nominasjonen fortsatt er uavklart; de eneste kandidatene foreløpig er Speaker i delstatshuset, T. W. Shannon og kongressmann James Lankford. Også dette setet er trygt republikansk.
South Carolina har et potensielt spennende nominasjonsvalg, der senator Lindsey Graham får pepper fra (så langt) tre motstandere for sin kompromissvilje med demokratene. Jeg tror han rir stormen av, men selv om han ikke gjør det skal det veldig mye til før demokratene er konkurransedyktige her.
Også denne delstaten har et suppleringsvalg, der den guvernøroppnevnte senatoren Tim Scott må vinne de to siste årene av forgjenger Jim DeMints embetsperiode. Det skal gå greit.
Tennessee er nok en konservativ sørstat der demokratene sliter med engang å stille kandidater. Trygt gjenvalg for Lamar Alexander.
Texas forblir utenfor rekkevidde for demokratene i noen år til. Trygt gjenvalg for John Cornyn.
Wyoming er veldig republikansk i senatsvalg og plukket sist en demokrat i 1970. Nå som han har ristet av seg Liz Cheney går det mot trygt gjenvalg for Mike Enzi.
For å oppsummere:
Jeg tror i skrivende stund at republikanerne er svake favoritter i seks delstater som i dag holdes av demokratene; det gir et knapt 51-49 flertall i Senatet.
De fire statene som deretter er mest usikre er alle demokratiske stater. Det vil si at republikanerne etter min mening har hele ti delstater å høste av før vi kommer til kategorien «trolig», der tre av syv stater er republikanske.
Dersom demokratene tar noen av disse, vil den politiske stemningen nasjonalt trolig være av en slik karakter at flere av de ti utsatte demokratiske setene vil være utenfor republikansk rekkevidde.
