«The mother of all speeches»: Bakgrunn, historie og forventninger til Obamas femte State of the Union

Natt til onsdag norsk tid er det duket for president Obamas femte State of the Union-tale. Hva kjennetegner disse talene, og hva kan vi vente oss?

State of the Union-talen er den eneste talen som er beskrevet i grunnloven, og Kathryn Dunn Tenpas, første­ama­nu­ensis i stats­vi­ten­skap ved Uni­ver­sity of Penn­syl­vania, omtaler talen som ‘the mother of all speeches.’

Lee Huebner, tale­skriver for pre­si­dent Richard Nixon, beskriver talene i nyere tid som “awfully long … applause line contests.”

Fra skriftlig tale til TV-tale på kveldstid

Alle pre­si­denter har for­holdt seg til Grunn­lo­vens artikkel to, sek­sjon tre (”He shall from time to time give to the Con­gress infor­ma­tion of the state of the union»), men formen har variert.

Det var lenge vanlig å levere talen skriftlig, men fra og med pre­si­dent Woo­drow Wil­sons State of the Union-tale i 1913 har den vært holdt foran en samlet sesjon av Kongressen. Harry S. Truman holdt den første tv-sendte versjonen av talen i 1947.

Lee Huebner trekker også fram en annen viktig utvik­ling: Pre­si­dent Lyndon B. Johnson startet tra­di­sjonen med å holde talen på kveldstid, iste­denfor midt på dagen, noe som trans­for­merte talen til ”a state occa­sion … a great ceremony,” som Huebner sier det.

End­ringen med­førte nød­ven­digvis at pub­li­kummet ble et annet.

Mens talen tid­li­gere først og fremst var for Wash­ing­ton, D.Cs ører, var den nå rettet mot de tusen hjem – og målet med talen ble etterhvert å gjøre den til en oppløftende, retorisk suksess, i følge Huebner.

Med dette som bak­teppe påpeker Clark Judge, tale­skriver for pre­si­dent Ronald Reagan, at for­målet med talen, slik han ser det, er å forene nasjonen, sette en agenda for året som kommer, posi­sjo­nere pre­si­denten på en for­del­aktig måte overfor Kon­gressen, i til­legg til å impo­nere media – som kommer til å skrive om talen i noen dager.

Hva kan vi vente oss?

Det hvite hus har lenge varslet at en av talens røde tråder kommer til å omhandle hva Obama har planer om å gjennomføre i 2014, uavhengig av den evinnelige motstanden i Kongressen.

En rekke av Obamas prioriteringer skal med andre ord stakes ut rundt Kongressens mange veisperringer, og 2014 omtales i så måte som «a year of action» (i kontrast til det begredelige 2013).

Obamas team har foreløpig vektlagt sosial utgjevning, flere jobber (!) og etterutdanning, mens gjestelisten til førstedame Michelle Obama gir et lite innblikk i noe av det Obama kommer til å snakke om. Stikkord: Homofiles rettigheter/likekjønnet ekteskap, utdanning og forskning. Obama kommer også til å nevne bombene i Boston (Michelle har blant annet invitert to av ofrene fra Maratonbombene) og katastrofen som rammet Moore, Oklahoma.

Republikanernes motsvar

I år er det kongresskvinnen Cathy McMorris Rodgers (R-Washington, 5. distrikt), nummer fire i republikanernes lederskap i Represenatenes hus, som skal levere partiets offisielle motsvar til Obamas State of the Union-tale.

Lee Huebner, Nixons taleskriver, mener denne tra­di­sjonen stammer fra repub­li­ka­nernes reak­sjon på at pre­si­dent Lyndon B. Johnson trans­for­merte State of the Union-talen til en viktig, offentlig, poli­tisk tale.

• I 2010 var det den nyvalgte Virginia-guvernøren Bob McDonnell som svarte på republikanernes vegne. Fire år senere står den tidligere guvernøren midt i en korrupsjonsskandale i hjemstaten.
• I 2011 var det kongressmannen Paul Ryan (Wisconsin, 1. distrikt), som senere ble Mitt Romneys visepresidentkandidat, sin tur.
• I 2012 leverte Indiana-guvernør Mitch Daniels republikanernes svar.
• I fjor var det senator Marco Rubio (R-Florida) sin tur, en tale som først og fremst huskes for Rubios tørre gane («Watergate»).
• (Louisiana-guvernør Bobby Jindal ga det republikanske motsvaret på Obamas tale i 2009, som per definisjon ikke var noen State of the Union-tale ettersom Obama nettopp hadde tatt over som president. Jindal imponerte ikke.)

Tea Party vil også si sitt

2010 var på mange måter Tea Party-året, og i 2011 holdt kongresskvinnen Michele Bachmann (Minnesota, 6. distrikt) et motsvar til Obamas tale på vegne av Tea Party-bevegelsen.

I 2012 førte Herman Cain (husker du ham?) stafettpinnen videre, og i fjor var det Kentucky-senator og Ron Paul-sønnen Rand Paul som svarte på vegne av Tea Party.

I år det senator Mike Lee (R-Utah) som har fått oppdraget. Paul har imidlertid bestemt seg for å levere sitt eget motsvar, selv om han ikke har fått oppdraget av noen.

Vår dekning

Du ser talen live på C-SPAN eller via Det hvite hus sin egen livestream fra klokken 21.00 eastern / 03.00 natt til onsdag norsk tid. Onsdag morgen leser du vår gjennomgang og oppsummering av talen. Senere på dagen leser du hva norske USA-eksperter tenker om talen i en ny utgave av Panelet her på AmerikanskPolitikk.no

Washington Posts Chris Cillizza har rangert de ti mest minneverdige State of the Union-talene, og her ser du C-SPANs gjennomgang av historien bak talen:

Interessert i mer stoff om talene? Sett deg ned med C-SPANs ”Wri­ting the President’s State of the Union” – en sam­tale mellom tid­li­gere tale­skri­vere som har vært med på å utforme tid­li­gere ver­sjoner av talen.