OK vokste frem som et tulleord på 1830-tallet, før president Martin Van Buren gjorde det populært. Her er historien om det amerikanske slanguttrykkets vei til verdensutbredelse.

OK, ok, okay. Uttrykket som alle forstår, men ingen kan forklare ordentlig hva betyr. Dets egentlige opphav er usikkert og teoriene er mange. Det eneste vi vet med sikkerhet er at en amerikansk president var den som fikk ordet inn i amerikansk dagligtale.

De fleste forklaringene på begrepets opprinnelse er bare spekulasjoner, som at det opprinnelig var et skotsk utrykk (och aye), at grekerne skapte det (ola kala – «det er bra») eller at det stammet fra Choctaw-indianerne (oke eller okeh – «det er slik»). Andre tolkninger mener at det stammer fra tyske trykkere, forleggere og avisfolk, som brukte forkortelsen ohne Korrektur – «uten korrektur» – når en tekst var ferdigstilt. Eller så var det vestafrikanske slaver som tok det med seg.

Imidlertid kan ingen av disse teoriene forklare hvordan okay i dag er forståelig på de fleste av verdens språk – hvordan kunne det bli så utbredt?

Vi vet at aviser i Boston og New York lekte med slanguttrykk i sine spalter, der den eldste skriftlige kilden er en Boston-avis fra 1839. De feilstavet ord for å danne tulleforkortelser, slik som K.G. (no go, som om det var stavet know go) og N.C. (nuff ced). Avisene byttet ut forbokstavene i all correct («alt i orden»), slik at det ble oll korrekt – for humorens del. Den eneste gjenlevende forkortelsen fra denne tiden er nettopp O.K.

Fra 1840 brukte president Martin Van Buren «O.K.» som slagord i sin kampanje for å gjenvelges til Det hvite hus.

Passende nok var dette også initialene i kallenavnet hans, «Old Kinderhook», etter hjemstedet i New York. Det demokratiske partis O. K. Club arbeidet for å få Van Buren gjenvalgt, og hadde pins med slagordet festet til jakkene sine. Budskapet var at «O.K. is O.K.». Et passende frekt og freidig move for en politiker, var sikkert tanken. En avisredaktør på østkysten valgte å kommentere sammentreffet på lederplass:

«Frightful letters … significant of the birth-place of Martin Van Buren, old Kinderhook, as also the rallying word of the Democracy of the late election, ‘all correct’ … Those who wear them should bear in mind that it will require their most strenuous exertions … to make all things O.K.»

Det festlige uttrykket var ikke nok til å få Van Buren gjenvalgt som president, men begrepet ble straks en del av amerikansk dagligtale. Et «okay» fylte ganske enkelt behovet for en rask respons i språket, både skriftlig og muntlig. Så skulle ordet ta over veden.

Helt OK for meg!