Abortsaken splitter fortsatt, 41 år etter Roe v. Wade

I år er det 41 år siden amerikansk høyesterett fjernet delstatlige restriksjoner mot abort. Saken engasjerer og splitter fortsatt.

Omtrent 87 prosent av amerikanske fylker er i dag uten leger eller klinikker som tilbyr abort. Antallet som utfører abort har sunket fra 2908 i 1982, til 1793 i 2008, som er den siste tilgjengelige oversikten.

I deler av USA mottar leger og sykepleiere, som arbeider ved abortklinikker, drapstrusler – og enkelte utfører jobben med frykt for sitt eget liv.

I Mississippi, som allerede har USAs strengeste abortlov, står statens eneste abortklinikk i fare for å bli lagt ned. Hvis en ny restriksjon trer i kraft, vil det bety at leger som kan utføre abort i Mississippi må være tilknyttet et lokalt sykehus. Det har ennå ikke lykkes noen av legene, som allerede arbeider ved klinikken, å få jobb ved noen av sykehusene dette gjelder.

Hvis «pro-life» bevegelsen får det som de ønsker, vil Mississippi bli den første staten i USA uten en abortleverandør siden 1973.

Bakgrunn

Sekstitallet i USA var preget av en rettighetsrevolusjon blant minoritetsgrupper og kvinner. Som en følge av økt velstand og at flere tok høyere utdannelse, krevde mange kvinner – som et ledd i kvinnefrigjøringen – større seksuell frihet. Retten til å bestemme over sin egen kropp var en kjernesak for kvinnebevegelsen.

Medisinske fremskritt bidro også til utviklingen. P-pillen ble tillatt for gifte kvinner i alle stater i 1965, og i 1972 for ugifte kvinner. I 1969 mente 75 prosent av amerikanske kvinner at sex før ekteskapet var galt, i 1973 hadde tallet sunket til 50 prosent.

Mellom 1967 og 1970 begynte enkelte stater å tillate abort i tilfeller hvor kvinnen var offer for voldtekt eller incest, i tillegg til tilfeller hvor den gravide kvinnen sto i fare for å miste livet som følge av svangerskapet. Disse nye tolkningene av lovbestemmelsene hørte likevel til unntakene og gjaldt ikke for Texas, der Roe v. Wade-saken hadde sitt utspring.

Jane Roe var pseudonymet den 21 år gamle kvinnen Norma McGorvey brukte da hun i 1969 saksøkte staten Texas for retten til å avslutte et uønsket svangerskap. Det tok tre år før saken nådde Høyesterett, og i mellomtiden fødte McGorvey barnet og adopterte det bort.

Domstolen valgte å tolke den amerikanske grunnloven slik at fri abort er en følge av rett til privatliv (med utgangspunkt i det 14. grunnlovstillegget). Dommen var ikke enstemmig – to av ni høyesterettsdommere stemte i mot.

Restriksjoner og kulturkamp

Loven møtte motstand umiddelbart.

I St. Paul, Minnesota ble en klinikk påtent som følge av Roe v. Wade. I 1976 vedtok Kongressen at Medicaid-midler ikke skulle benyttes til abort med mindre graviditeten var en følge av voldtekt, incest eller dersom kvinnens liv sto i fare. I 1981 besluttet Høyesterett at foresatte måtte gi tillatelse eller få beskjed ved tilfeller som angikk mindreårige.

I 1992 besluttet deretter Høyesterett at det var tillatt for stater å stramme inn loven ved hjelp av restriksjoner.

Motstanden mot abort sammenfalt med et tilbakeslag for rettighetsrevolusjonen. På syttitallet var USA gjenstand før en bølge av sosial konservatisme hvor innvendinger mot kvinnefrigjøringen og kvotering av minoriteter var blant kjernesakene.

En viktig faktor i abortmotstandsbevegelsen var at det kristne høyre søkte større politisk innflytelse. Ledet an av pastor Jerry Falwell hadde mange evangeliske kristne sett seg lei på de nye kulturelle trendene som innebar mer åpenhet rundt homofili og nettopp abort. Denne gruppen, som tidligere hadde virket uinteressert i politikk, begynte nå å organisere seg å arbeide aktivt for og reversere utviklingen.

Fra øverste hold

Pro-life bevegelsen befant seg likevel først og fremst på grasrotnivå. I USA er det presidenten som utnevner høyesterettdommere, som igjen, i teorien, kan sitte livet ut. Få republikanske presidenter har gjort mye for å oppheve kjennelsen.

Ronald Reagan var i utgangspunktet i mot Roe, men investerte lite energi i saken. Reagan oppnevnte fire høyesterettdommere i løpet av sine presidentperioder; to var for, to var i mot. Det samme gjaldt George H.W. Bush; en var for, en var mot.

Demokratiske presidenter har derimot gjort sitt for at loven skal overleve. Clinton og Obama har utnevnt tilsammen fire dommere som alle er for.

En viktig endring har allikevel funnet sted i amerikansk politikk. Siden presidentperiodene til Reagan og Bush I har motstanden mot abort blitt en av kjerneverdiene i Det republikanske partiet (mer om det her). Mange av George W. Bush sine supportere håpet på en slags revolusjon hva angikk sosiale spørsmål som ekteskap mellom homofile og abort, men dette skjedde altså ikke.

Are Tågvold Flaten, som er redaktør av AmerikanskPolitikk.no, har skrevet masteroppgave om nettopp dette. Han viser hvordan Det republikanske partiet, og de republikanske presidentkandidatene, gradvis har beveget seg mot høyre i perioden mellom 1976 og 2008.

Nye lover

Fem av ni av dagens høyesterettdommere er for Roe, så kjennelsen består – inntil videre.

I rurale strøk er det likevel ofte langt mellom hver klinikk. Flere stater har satt inn tiltak for å overtale kvinnen til å beholde barnet. Mange steder, spesielt i Sørstatene og i Midtvesten, har man innført en obligatorisk venteperiode på 24 timer, eller mer, slik at kvinnen skal revurdere sitt valg. Dette forekommer i omtrent halvparten av USAs stater.

Man er også nødt til å motta rådgivning i enkelte stater dersom en ønsker abort.

I Texas og Louisiana er det lovpålagt at kvinnen ser et ultralydbilde før inngrepet finner sted. I flere stater er det forbudt å ikke tilby og vise et ultralydbilde til de som ønsker en abort. I Oklahoma ønsket motstandere av abort nylig å innføre en lov som påla kvinnen å se et ultralydbilde samtidig som hun hørte en beskrivelse av fosteret, men Oklahomas øverste rett fastslo at dette var grunnlovsstridig.

Utviklingen i 2013

41 år etter Roe v. Wade er spørsmålet om abort fortsatt høyaktuelt og kampen for å omgjøre kjennelsen pågår som aldri før.

Det er nesten litt ironisk at Texas, stedet hvor den opprinnelige rettsaken fant sted, i disse dager opplever det største tilbakeslaget for abortrettigheter.

I juni i fjor prøvde delstatssenator Wendy Davis (D-Texas) å stanse utviklingen ved å utføre en såkalt filibuster for å avverge en markant innstramning av statens lovgivning. Davis lyktes midlertidig, men kun få uker senere sørget Texas-guvernør Rick Perry (R) for at en rekke lover ble vedtatt der formålet er å minske antallet aborter – tilsvarende lovene man finner i Mississippi, beskrevet i avsnittene overfor.

Halvparten av statens abortleverandører har vært nødt til å stenge siden de nye restriksjonene trådde i kraft. Det er problematisk fordi det ofte dreier som om ”kvinneklinikker” som også utfører mammografi og tilbyr prevensjonsrådgivning til tenåringer. 22 andre stater har også innført mer enn 70 innskrenkninger av retten til abort i løpet av året som gikk.

Davis’ aksjon vakte nasjonal oppsikt og hun lanserte sitt kandidatur til guvernørvalget i Texas i 2014 i fjor høst.

Hvert år, 22. januar, samles ulike grupper seg på The National Mall i Washington, D.C. for å markere sitt standpunkt til Roe v. Wade. Her møtes både motstandere og tilhengere av fri abort.

Nytt av året er at Det republikanske partiet har flyttet sin årlige generalforsamling, slik at man kan busse medlemmer til The Mall for å demonstrere mot kjennelsen.