”Kan noen stoppe Hillary?”, spør Time Magazine på forsiden av ukens amerikanske utgave. Jeg tar en nærmere titt på spekulasjonene.
Time har valgt et salgbart og provoserende cover som illustrerer mange amerikaneres bilde av Clinton: En dresskledd kvinne, med fornuftig høyhælte sko, som i hastverket på vei til et nytt valgkampmøte, tråkker på en bitteliten mann i forbifarten. En kald og målbevisst karrierekvinne, med andre ord.
Riktignok har Clinton lyktes i å vise nye sider av selv de siste årene. Hun har et mildere image nå, enn det som var tilfellet på midten av nittitallet. Oppfatningen henger likevel igjen og Time kunne kjørt coveret uten overskrift – de fleste ville likevel visst hvem bildet skulle forestille.
Artikkelen, som er skrevet av David Von Drehle, drøfter om USAs (for øyeblikket) kanskje mest populære politiker har noen reelle motstandere i primærvalgkampen på demokratisk side. Senatorene Elizabeth Warren (D-Massachusetts) og Kirsten Gillibrand (D-New York) blir nevnt, men Von Drehle konkluderer med at de neppe tør å utfordre amerikansk politikks førstedame.
Noen vil selvsagt stille som kandidat (tidligere Montana-guvernør Brian Schweizer er allerede godt igang), men per i dag er det uklart hvem. Clinton holder selv konkurrentene unna ved å ikke gi noe klart svar.
Von Drehles poeng er at Hillary ikke har noe å tape på å vente så lenge som mulig med å bestemme seg.
Årsakene til at (vanlige) kandidater må begynne valgkampen så tidlig som mulig, som innsamling av valgkampmidler og såkalt navnegjenkjennelse (det er en fordel om velgerne vet hvem du er), angår ikke Clinton. Alt er klart på forhånd, og hun har et enormt forsprang på de potensielle motstanderne, lik det hun hadde i forkant av 2008-valgkampen.
Tar hun sjansen?
Hillary Clinton er tilsynelatende hjertelig velkommen til å bli demokratenes presidentkandidat. Spørsmålet er imidlertid om hun er villig til å ta sjansen en gang til etter nederlaget i 2008. Ingen vet bedre enn Clinton hvor mye en presidentkampanje koster. Ikke bare for kandidaten selv, men også for den nærmeste familien. Bill og hennes ekteskap vil nok engang bli endevendt, og også datteren Chelsea vil være en målskive for rivaler på begge sider av det politiske spekteret. Hun må være villig til å utsette seg selv for det nesten umenneskelige presset en amerikansk presidentkampanje innebærer, i en alder av 68. Hun ble regnet som for gammel til å prøve igjen da hun måtte gi seg for fem og et halvt år siden.
Clinton har vært med på å vinne to ganger, men tapte også bittert i et race de fleste trodde hun hadde i lommen. Hun har vært gjenstand for en veldig oppsving i velvilje og popularitet de siste årene, samtidig som Obama har opplevd det motsatte. Det er nok ikke tilfeldig.
Clinton har hatt en lett jobb i så måte; et slags ”hva var det jeg sa” uten ansvar for økonomi og innenrikspolitiske konflikter som har vært Obamas hovedproblem.
Populariteten vil imidlertid dale i det hun entrer den politiske arenaen på nytt.
For å stille, må hun være sikker på at hun kommer til å vinne presidentvalget. Er amerikanerne klare for en tredje periode med demokratisk politikk eller ønsker de forandring? Hva kan Hillary tilby, som ikke Obama allerede har prøvd?
Bygger opp for deretter å rive ned
Pressen bygger opp for deretter å rive ned. Det virker som mange har glemt motstanden Clinton ble møtt med i 2008, til tross for at hun også da var forhåndsfavoritt. Det er ikke utenkelig at et backlash er på trappene nå også.
En artikkel publisert på nettstedet Salon, i januar 2008, gir et godt innblikk (om enn noe satt på spissen) i stemningen blant mange politiske kommentatorer under nominasjonskampen:
[Chris Matthews] was not alone in his glee. There was the Washington Post’s Eugene Robinson, announcing before the caucuses had concluded that if Clinton lost Iowa, she would likely lose New Hampshire too! And South Carolina! She’d be lucky to scrape by with small states like Nevada, Matthews crowed. Newsweek’s Howard Fineman was also excited. “If [Obama] wins this thing, even by one vote in Iowa, then that five-point lead of Hillary’s [in New Hampshire] is going to disappear in a second,” he said. Pat Buchanan recommended that in her still purely imagined concession speech, Clinton “be very, very gracious.” It wasn’t just the guys. Andrea Mitchell might as well have had canary feathers hanging from her mouth as she reported from Clinton’s Iowa campaign headquarters on the “manufactured” crowd gathered for Clinton’s concession speech.
Ding-dong, the witch is dead! Which old witch? The Clinton witch!
But the Iowa commentary was just a warm-up for the post-Iowa free-for-all, in which everyone from the New York Times to Keith Olbermann speculated giddily, practically drunkenly, about when, exactly, Clinton would pack it in. After just one caucus, in which she had garnered almost a third of votes that were split among three candidates. Here was Matthews on “Hardball,” the night after Iowa, proclaiming, “For Clinton, what was once considered inevitable is now barely likely.” “Could New Hampshire end the Democratic primary race?” leered Olbermann on Monday.
Salon skrev videre at kvinnene i New Hampshire stemte overveldende på Clinton i 2008, og at de dermed bidro til et midlertidig comeback.
Sprekker i glasstaket
Den tidligere utenriksministeren provoserer fortsatt, men det er liten tvil om Hillary har en plass i hjertet til mange amerikanske kvinner. Mens Ronald Reagan, og til dels Obama, har status som en politisk Mr. Cool, en som aldri lar seg vippe av pinnen og tilsynelatende alltid har kontroll, er Clinton Mrs. Human. En særdeles smart og hardtarbeidende presidentfrue som ble senator, og demokratenes storfavoritt i 2008, men som deretter tapte for en ukjent og uerfaren «jypling». Det var jo egentlig Hillary som skulle skape historie i 2008, men hun kom til kort mot Obamas biografi og øyeblikket han fanget.
I følge Time mener derfor mange i Det demokratiske partiet at Clinton har gjort seg fortjent å bli demokratenes presidentkandidat, fordi hun har holdt ut så lenge.
Det er en tankegang som lett kan slå tilbake på demokratene. Ingen fortjener å bli president, heller ikke Hillary Clinton.
Til Iowa eller ikke?
Alle som er interessert i amerikansk politikk venter nå på svar fra Clinton; blir det ja eller nei? Antagelig er det riktig som Von Drehle skriver at Hillary mest sannsynlig ikke har bestemt seg for om hun skal stille eller ikke, men at hun holder alle muligheter åpne.
Forberedelsene fortsetter dermed på flere fronter. Hillary kommer blant annet med bok til våren og den tidligere utenriksministeren har sagt at den endelige avgjørelsen om et eventuelt kandidatur tas i løpet av året.
