Mer

    Panelet: Hva skjedde med innvandringsreformen, og blir den en realitet i 2014?

    Foto: Vic­toria Pickering.
    Foto: Vic­toria Pickering.

    Vi stiller USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Hva skjedde med innvandringsreformen i 2013, og blir den en realitet i 2014?

    Bakgrunn: Det demokratisk-kontrollerte Senatet vedtok i fjor en innvandringsreform, men Kongressen består som kjent av to kamre. Reformen har blitt liggende i det republikansk-kontrollerte Representantenes hus, men ikke bare på grunn av konservativ motstand mot reformen.

    Spørsmål: Hvorfor ble det ikke vedtatt noen innvandringsreform i år, og kommer det en i 2014?

    Illust­ra­sjon: Renate Ton­stad Flaten.
    Illust­ra­sjon: Renate Ton­stad Flaten.

    Illust­ra­sjon av Renate Ton­stad Flaten.

    Svein Melby (@svmelb), senior­forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

    “Neppe noen omfattende innvandringsreform fordi det vil være svært vanskelig å vinne tilstrekkelig oppslutning for dette innen et splittet republikansk parti. Dessuten mangler Obama politisk tyngde til å presse gjennom en slik reform, og demokratene vil av taktisk politiske grunner også se seg tjent med at saken er uløst, i alle fall til etter høstens kongressvalg.»


    Carl Straums­heim (@carlfss), journalist og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

    «Så lenge Obama sitter i Det hvite hus og republikanerne styrer Representantenes hus kommer det nok ikke til å bli vedtatt en innvandringsreform. Kanskje i ‘lame duck’-perioden etter valget i 2016?»


    Jan Arild Snoen (@jasnoen), kom­men­tator for Minerva:

    “Vi fikk ikke innvandringsreform i 2013 fordi polariseringen er for sterk og fordi skepsisen blant republikanerne er for stor. John Boehner og andre ledende republikanere som ønsker reform har ikke stått sterkt nok i eget parti, noe nedstengningen av statsapparatet viste. Men den fiaskoen styrket den mer samarbeidsvillige fløyen i partiet, noe som førte til det ferske budsjettforliket. Boehner har nylig ansatt en reformtilhenger som rådgiver.

    Samarbeidsklimaet er imidlertid fremdeles dårlig, og nå også i Senatet, der Harry Reids filibuster-reform har irritert republikanerne. Vi må også ta med at mange republikanere forventer at de skal styre begge kamre i Kongressen om ett år. Det kan være fristende å skyve beslutninger frem til da, for å stå sterkere i forhandlingene. Samlet sett er utsiktene til innvandringsreform lysere enn etter at Senates vedtak led en stille død i juni i år. Men om dette er nok er jeg svært usikker på. Og det er et åpent spørsmål om vi får den store pakken mange ønsker seg, eller om vi bare får mindre skritt.»

    Anders Tvegård (@AndersTvegard), NRKs Washington-korrespondent:

    «Immigrasjonsreform kommer til å stå øverst på agendaen for Kongressen i første halvdel av 2014. Huset har ikke vært villig til å ta tak i Senatets plan og det republikanske lederskapet har ikke vært interessert i å bringe debatten opp. Jeg tror det blir en reform i 2014, men ikke så omfattende som mange aktivister håper på.»


    Heidi Taksdal Skjeseth (@heidits), Dagsavisens USA-korrespondent:

    «Det er et ørlite håp for reform i 2014, men mest sannsynlig hvis det blir et tema i valgkampen og initiativet kommer fra Kongressen selv, ikke Det hvite hus.»


    Vegard Kristiansen Kvaale (@vegardkvaale), Dagbladets USA-korrespondent:

    «Det er flere årsaker til at det ikke ble vedtatt noen innvandringsreform i 2013. De viktigste grunnene er at mange republikanere ikke ønsker en slik reform fordi det blant annet vil bidra til å øke antallet potensielle latinamerikanske velgere, og denne velgergruppen stemmer i stor grad på demokratene. En annen hovedgrunn er at samarbeidsklimaet og tillitsforholdet mellom demokrater og republikanere er så dårlig at de knapt klarer å bli enige om noe som helst. En tredje hovedgrunn er selvfølgelig at det er svært delte meninger om hvordan USA skal håndtere situasjonen til de flere titalls millionene med såkalt illegale innvandrere som allerede i dag bor og jobber i USA.

    Med mindre republikanerne finner ut at de ønsker å bedre sin appell blant potensielle latinamerikanske velgere, er det liten grunn til å tro at det blir vedtatt en innvandringsreform i 2014.»


    George Goo­ding (@GeorgeGooding), pre­si­dent av Mon­ti­cello Society:

    “Innvandringsreform sitter langt inne for mange republikanere, og partiet kan overhodet ikke gå med på en løsning der Demokratene får flere millioner velgere gratis i fanget, rett før et kongressvalg. Demokratene, på sin side, ønsker nettopp dette. Samtidig ønsker Republikanerne å virke mer vennlig mot de latinamerikanske velgerne, og på lengre sikt er det pent nødt til å få til en løsning dersom de ikke ønsker å gjøre det vanskelig for seg selv med denne voksende velgergruppen (selv om denne effekten ofte er overdrevet). En innvandringsreform i 2014? Det kommer an på om Demokratene går med på en løsning som Republikanerne kan leve med. En ting er iallfall sikkert: Republikanerne ønsker å være de som får æren av en slik reform.»


    Lisa Cooper (@LisaCooper2014), president av Democrats Abroad Norway:

    «Dette vil bli en meget interessant sak i 2014. Alle vet at det er demografisk endring i USA som gjør at en immigrasjonsreform er nødvendig for å gi en rettferdig framtid for de over 11 millioner illegale innvandrerne samt å skaffe framtidige velgere og ikke minst arbeidskraft for videre vekst.

    Republikanerne er på tynn is her da de er nødt til å appellere til nye velgere men kan ikke komme i skade for å se ut som om de gjør noe som helst for å støtte president Obama. Mange mener det var manglende oppslutning blant minoriteter i 2012 som var en av hovedårsakene til at Republikanerne tapte valget.

    Jeg tipper vi vil se noen små reformer før november 2014, i tide for enkelte til å forsøke å seile i medvinden av en mulig immigrasjonsreform ved midtermvalget.»


    Og hva med meg?


    “NSA-avsløringene og situasjonen i Syria fjernet Washingtons oppmerksomhet fra innvandringsreformen akkurat i det Speaker John Boehner trengte full oppmerksomhet og ikke minst press utenfra for å kunne geleide Senatets reformpakke til nok stemmer i Representantenes hus. Med andre ting på plakaten falt det som skulle bli 2013s store sak etter hvert i bakgrunnen.

    Ved inngangen til 2014 er vi enda nærmere det mye omtalte mellomvalget, noe som innebærer at tidshorisonten for å vedta noe i 2014 er meget begrenset. Obamas State of the Union-tale den 28. januar gir oss svaret på hva Obama tenker om reformens skjebne. Ønsker han virkelig en reform i 2014 bør han imidlertid være forsiktig med hvordan han omtaler emnet. GOP må trekke denne reformen i land.»

    Ved site­ring: Oppgi “AmerikanskPolitikk.no” eller “Panelet på AmerikanskPolitikk.no” som kilde.
    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Grunnlegger og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Statsviter, forfatter og programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også