Vi stiller USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Hvem har kommet best ut av 2013, republikanerne eller demokratene?
Bakgrunn: 2013 har vært et begivenhetsrikt år med oppturer og nedturer for både demokratene og republikanerne. RealClearPolitics sitt gjennomsnitt av de generiske partimålingene gir en liten pekepinn på at det har skjedd mye på den politiske fronten i 2013.
Gjennomsnittet av president Barack Obamas oppslutningsmålinger gir imidlertid en enda bedre pekepinn på hvor turbulent dette året faktisk har vært:
Spørsmål: Hvem har kommet best ut av 2013, republikanerne eller demokratene?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten.
Svein Melby (@svmelb), seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
“Begge partiene har kommet dårlig ut av 2013. USA er inne i en turbulent transformasjonsperiode der det er skrikende mangel på nasjonal ledelse.»
Carl Straumsheim (@carlfss), bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«Uavgjort. Republikanerne tapte stort på shutdown i oktober, men demokratene tapte kanskje enda mer på HealthCare.gov-fadesen.»
Jan Arild Snoen (@jasnoen), kommentator for Minerva:
“Republikanerne gjorde sitt beste for å begå politisk selvmord ved å stenge ned deler av statsapparatet når de åpenbart ikke var i posisjon til det. Men denne tabben kom raskt i skyggen av Obamacare-problemene. Dersom republikanerne hadde unngått nedstengningen, ville de stått enda sterkere, siden det da ville vært lettere å gi demokratene skylden for det amerikanere flest ser på som et dysfunksjonelt Washington. Uansett mener jeg republikanerne kommer best ut av året. Ved starten av året var spådommen at republikanerne ville holde Huset med noe redusert margin, og knappe litt inn på demokratenes flertall i Senatet. Nå tror jeg republikanerne vil øke sin margin i Huset noe, og at det er mer enn 50% sjanse til at de tar flertallet i Senatet. I så fall kan Obama tilbringe enda mer tid på golfbanene, eller skal vi si i andedammen (lame duck).»
Anders Romarheim (@andersrom), forsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Jeg mener demokratene kom best ut av 2013 fordi de sto ut shutdownen og GOP måtte skylden for den. Ryans ettergivenhet på budsjettet illustrerer at GOP anser sine budsjett-kriger for å ha gått for langt. Imidlertid finnes det ingen mulighet for at GOP vil være svimeslått lenge utover i valgåret 2014. Nye drastiske kutt i offentlige utgifter vil etter all sannsynlighet være deres valgkampmelodi.»
Anders Tvegård (@AndersTvegard), NRKs Washington-korrespondent:
«Tror budsjettdebatten og nedstengningen av statsapparatet har gjort større slitasje på republikanerne enn demokratene. Republikanerne er fortsatt splittet og lederskapet har tilsynelatende vansker med å kontrollere Tea Party-kandidatene i Kongressen.
Samtidig har alle problemene med iverksettelsen av Obamas helsereform vært en belastning for demokratene. Begge partier girer nå opp mot valgkamp i 2014.»
Heidi Taksdal Skjeseth (@heidits), Dagsavisens USA-korrespondent:
«Det har vært et elendig år for begge partier, og amerikaneres tiltro til Kongressen har nådd nye bunnivåer. Det er vanskelig å kåre noen vinner i Washington i 2013. Likevel kom nok republikanerne minst dårlig ut, til tross for klønete håndtering av budsjettkrisen. Obama har verken fått til våpenkontroll, innvandring eller noen, for demokratene, god løsning på budsjettet. Avslutningen med de enorme problemene med implementeringen av Obamacare var prikken over i-en i et trøblete år.»
Vegard Kristiansen Kvaale (@vegardkvaale), Dagbladets USA-korrespondent:
«2013 har vært et dårlig år både for republikanerne og demokratene.
For republikanernes startet året med en identitetskrise etter nederlaget i presidentvalget i fjor. Splittelsen mellom Tea Party-republikanerne og mer moderate deler av partiet har blitt stadig tydeligere. Under budsjettkrisa og nedstengingen av statlig sektor viste de mest kompromissløse konservative politikerne i partiet at de er villig til å sette hele økonomien uten sjans til å vinne annet enn noen minutter i rampelyset. Det hele har gjort republikanerne svært upopulære i store deler av befolkningen, og mange begynner å få nok av den bøllete framgangsmåten til Tea Party-politikerne som i hovedsak har som prosjekt å sabotere et hvert forsøk på samarbeid.
Samtidig har det heller ikke vært et godt år for president Barack Obama og demokratene. Snowden-lekkasjen har avslørt at Obama har videreført kontroversielle overvåkingsmetoder fra Bush-tida, noe som er svært upopulært i grunnfjellet av liberale demokrater. Borgerkrigen i Syria var også en hårsbredd unna å bli en stor krise for Obama før Russland i siste øyeblikk strakk ut en hjelpende hånd. Obama har heller ikke klart å få med seg Kongressen på å gjennomføre noen av sine store prosjekter, som en innvandringsreform eller strengere våpenlover. På toppen av det hele har innføringen av den prestisjefylte helsereformen og den nye nettsiden for helseforsikring vært en gedigen og pinlig fiasko.»
George Gooding (@GeorgeGooding), president av Monticello Society:
“Det eneste riktige svaret på dette spørsmålet er at Republikanerne kom best ut av 2013, og går styrket inn i 2014. Fra å ligge bak 7 prosentpoeng på kongressmålingene til å ligge et hestehode foran er en stor bragd for et parti som har kranglet mye internt, skutt seg selv i foten et par ganger, og som fremdeles ikke har klart å stable et reelt alternativ til Demokratene på beina.
Lisa Cooper (@LisaCooper2014), president av Democrats Abroad Norway:
«Demokratene så klart! Republikanere er ute på ‘mission impossible’ og fremstår ikke som et samlet lag.
Som nevnt i flere aviser, er 2013 blitt et skandaleår for Kongressen hvor kun 56 lover er vedtatt. Dette er det laveste antall lover Kongressen noen gang har vedtatt. Det skyldes mange faktorer men hovedsakelig den strategi republikanerne følger om å stemme ned det meste. De misbrukte tiden ved å fremme over 40 forslag om å endre eller avskaffe helsereformen og i det hele tatt nekte å la president Obama føre den politikk han er valgt på og den politikk som flertallet i landet mener de er tjent med.
Demokratene har slitt med innføringen av helsereformen, men utrullingen viser at stater som hovedsakelig er demokratiske kan rapportere fremdrift i utrullingen mens det motsatte er tilfelle med stater med republikansk flertall. Republikanerne gjør det de kan for å hindre at helsereformen blir en suksess og isteden til stor ulempe for millioner av mennesker som ikke har tilstrekkelig helsedekning.
Republikanerne sliter med en erkekonservativ fløy som gjør det svært vanskelig å ha en omforent politisk plattform som velgere kan forholde seg til. Dette fører til en situasjon der det bare blir sagt nei til endring eller utvikling, og de kan ikke formulere en alternativ politisk retning pga intern splittelse. Dette kom klart frem i budsjettforhandlingene tidlig i desember da republikanernes leder i Representantenes hus John Boehner uttalte at de konservative gruppene hadde ”mistet all troverdighet og hadde gått over streken”.
Og hva med meg?
“Hvis vi sammenligner den politiske situasjonen i januar 2013, med den vi ser ved inngangen til 2014, er det klart at demokratene har gått noe tilbake, tynget av president Obama. Republikanerne har kommet ett år nærmere mellomvalget med reelle muligheter til å kjempe om flertallet i Senatet. I et slikt perspektiv sitter republikanerne sterkere ved inngangen til 2014, enn de gjorde ved inngangen til 2013.
Den politiske og økonomiske kalenderen for 2014 vitner imidlertid om at det er mange skjær i sjøen for begge partier allerede de neste to-tre månedene. Slik sett lukter det uavgjort og finpussing av 2014-strategier framover.
