De leker ikke jul i Det hvite hus. Her er historien om den første offentlige julefeiringen i Washington, D.C.
Den 24. desember 1913, for ganske nøyaktig hundre år siden, fant den første «community christmas»-feiringen sted i Washington, D.C.
Juletreet, med medfølgende pomp og prakt, var satt opp utenfor østfløyen av Kongressbygningen. Det var selvsagt et grantre, eller «Norway spruce» som amerikanerne kaller det. Det skulle være senter for feiringen som skulle favne hele Washington. Tanken var å sette i stand en julefeiring for alle, enten en var fattig eller rik, ung eller gammel. Det hersket imidlertid liten tvil om at programmet først og fremst var snekret sammen for å glede de minste.
Programmet varte i 45 minutter. Militærkorpset spilte og et kor bestående av rundt 1000 lokale sangere sang julen inn. Den siste sangen de fremførte før treet ble slukket og showet var over var selvsagt nasjonalsangen. Helt til slutt ble et digert banner hvor det stod «Peace on Earth. Good Will to Men», reist over inngangen til Kongressen.
Arrangementet ble organisert av de mest bemerkelsesverdige businessmenn i hovedstaden. Blant dem var presidenten for Washington Board of Trade, presidenten for National Metropolitan Bank og presidenten for Chamber of Commerce. De møttes på Willard-hotellet for å planlegge, men mottok også innspill fra folket. Elliot Woods, en av kapitolbygningens mange arkitekter, fikset tillatelse fra visepresident Marshall om å få bruke østfløyen.
Rundt tjue tusen mennesker dukket opp. Arrangementet var en kjempesuksess. President Wilson var ikke mindre fornøyd enn tilskuerne. Han uttrykte tydelig at han var mektig imponert over organiseringen og gjennomføringen og forlangte straks at et tilsvarende arrangement skulle stelles i stand neste år. En tradisjon var startet.
I år, hundre år senere, lever juletradisjonene i Washington i beste velgående. De er noe forandret, men grunnideen om at den politiske elite skal bidra med en julefeiring som når ut til alle, nå ikke bare i Washington, men i hele landet, består.
