Mer

    Kalkun, stuffing, pumpkin pie: Historien om Thanksgiving-feiringen

    Kalkun. Stuffing. Pumpkin pie. Grunnen til at dette er på menyen hos millioner av amerikanske familier siste torsdag i november skyldes ikke pilegrimene fra The Mayflower. Thanksgiving-menyen deres bestod sannsynligvis av helt andre ting. Dagens Thanksgiving kom til takket være Sarah Josepha Hale.

    Hale var redaktør for Godey’s Lady’s Book and Magazine fra 1827 til 1877, datidens amerikanske versjon av Kvinner og klær og Hjemmet. Hale mente USA trengte en nasjonal høytidsdag som kunne forene nasjonen. Før henne var Thanksgiving en regional høytid til tross for sporadiske nasjonale takksigelsesdager tilbake til president George Washingtons tid.

    Hale delte oppskrifter på Thanksgiving-menyer og oppfordret leserne til å omfavne dagen. Hun drev en årelang kampanje for å få istand en nasjonal takksigelsesdag. Til slutt fikk hun oppmerksomheten til presidet Abraham Lincoln, som i 1863 bestemte at Thanksgiving skulle være en årlig nasjonal høytidsdag.

    Thanksgiving var ikke en umiddelbar suksess. En del av forklaringen var regionale uoverstemmelser. USA var midt i en blodig borgerkrig mellom nord og sør. I sør var folk lite opptatt av Thanksgiving slik Hale så for seg feiringen. Hale var, tross alt, en yankee som dyrket frem verdiene til etablissementet i nord-øst.

    Pilegrimer og Yankeer

    Hale var som mange yankeer på den tiden fascinert av pilegrimene som bosatte seg ved Plymouth. Siden publiseringen av Chronicles of the Pilgrim Fathers of the Colony of Plymouth av Alexander Young i 1841, var det stor interesse for pilegrimene. Gjennom denne boka ble historien om hvordan guvernøren av Plymouth, Willam Bradford, hadde erklært en høytidsdag etter den første avlingen i det nye landet kjent for den lesende middelklassen.

    Bradfords høytidsdag var langt fra hva det vi kjenner som Thanksgiving i dag. Høytidsdagen Bradford erklærte var en typisk engelsk feiring av årets avling. I motsetning til den nasjonale myten om “the first Thanksgiving,” var det langt fra den første av sitt slag i Den nye verden. Spanjoler i sør og vest og de engelske kolonistene i Jamestown hadde tidligere hatt flere lignende feiringer.

    Pilegrimene ved Plymouth skilte seg ut fra andre kolonier på grunn av sin religiøse idealisme. Som dypt religiøse protestanter var de opptatt av å opprettholde et godt forhold til Gud. Takksigelsesdager var det flere av, men i form av stille dager. Tankene skulle gå til Gud. Bønn og faste var vanligere enn fest og livlig feiring. Og det var mer intoleranse enn religiøs frihet å spore i dette samfunnet. Hales Thanksgiving har dermed lite med pilegrimenes religiøse prosjekt å gjøre.

    Likevel, valget av pilegrimene som sentrum for et nasjonalt rituale sier mye om hva slags USA Hale og hennes støttespillere så for seg. De katolske spanjolene var uaktuelle for det protestantiske etablissementet. Jamestown i Virginia, den første permanente engelske bosettingen i dagens USA, var like uaktuelt. Hadde man satt starten på USA her, ville historien om USA gått ut på transatlantisk handel og ikke om dypt troende mennesker som ville starte noe nytt. For Hale og det protestantiske middelklasse-etablissementet ble feiringen av pilegrimenes første avling i Amerika et uttrykk for en tro på at USA var noe fundamentalt annerledes enn Europa. USA var landet for frihet, for protestantiske verdier og for familien.

    Kvinnenes domene

    Hale lanserte Thanksgiving som en høytidsdag som hegnet om familien, hjemmet, og nasjonen. Kvinnens rolle kom i fokus. I en viktoriansk kultur der kvinner hadde ansvar for hjemmet og for å opprettholde moral i samfunnet, var Thanksgiving slik Hale så den for seg en perfekt høytidsdag. De andre nasjonale høytidsdagene på den tiden – feiringen av George Washingtons fødselsdag og Independence Day – var utenfor hjemmet og dermed i mennenes sfære. Kvinnens rolle i familien er og blir sentralt for feiringen, selv om mennene også fikk sitt etterhvert. Amerikansk fotball kom på slutten av 1800-tallet til å bli en del av feiringen.

    Valget av torsdag som høytidsdag var et bevisst valg. Forberedelsene til søndagsmiddagen ble ikke forhindret av den nye høytidsdagen. Thanksgiving skulle ikke komme i veien for kvinnenes vanlige sysler.

    Amerikanisering av nye immigranter

    Feiringen av Thanksgiving var også et middel i amerikaniseringen av nye grupper immigranter på slutten av 1800-tallet og inn i det 20. århundre. Tidligere innvandringsbølger besto for det meste av protestanter fra nord-vest Europa, men nå ankom folk fra sør og vest Europa USA. Man forestilte seg at disse nye immigrantene ville lære seg hva det vil si å være amerikansk ved å slutte å spise hvitløk og andre fremmede smaker og heller lære seg å spise amerikansk mat.

    Thanksgiving ble det ultimate amerikanske måltidet. I motsetning til elitens dyrkelse av fransk kokekunst, var Thanksgiving preget av rustikk og enkel mat som nesten alle kunne ha råd til: kalkun, mais, søtpotet og enkle drikker framfor gåselever og vin.

    Thanksgiving feirer familien og nasjonen. Slik som 17. mai og julefeiring ble viktige deler av norsk kultur på 1800-tallet, ble Thanksgiving et uttrykk for ideer om hva det vil si å være amerikansk. Det er noe nytt. Det handler om familien. Det inviterer nye amerikanere inn i et nasjonalt fellesskap. Men Bradford ville nok ikke kjent seg igjen. Ei heller i presidentens årlige benådning av en utvalgt kalkun.


    Kilder: James W. Baker, Thanksgiving: The Biography of an American Holiday (Lebanon, NH: University of New Hampshire Press, 2009); Abigail Carroll, Three Squares: The Invention of the American Meal (New York: Basic Books, 2013); Andrew F. Smith, Eating History: Turning Points in the Making of American Cuisine (New York: Columbia University Press, 2009); Anne Blue Willis, “Pilgrims and Progress: How Magazines Made Thanksgiving,” Church History (Mars 2003).
    Coverfoto: Sarah Josepha Hale. Til høyre: Utsnitt av Norman Rockwells ikoniske Thanksgiving-maleri.
    Hilde Løvdal Stephens
    Hilde Løvdal Stephens
    Nord-Amerikaviter som forsker på den evangeliske «family values»-bevegelsen. Doktorgrad fra UiO med avhandlingen ”Family Matters: James Dobson and Focus on the Family’s Message to American Evangelicals.”

    Les også