Mer

    «The Nuclear Option» er en realitet: Filibusterreglene endres, republikanerne protesterer

    US_Senate_Chamber_c1873

    Det amerikanske Senatet er en tradisjonstung institusjon der ting tradisjonelt tar lengre tid enn i Representantenes hus. Demokratene har nå endret filibusterreglene. Senatet blir mer som Huset, og det får store konsekvenser for amerikansk politikk i årene som kommer.

    Fram til nå har mindretallet i Senatet kunne benytte seg av den såkalte filibuster-ordningen for å utsette og hindre behandlingen av lover og kandidater til en rekke embeter. Flertallet har måttet samle 60 av de 100 senatorene for å sette en stopper for mindretallets veisperring. Dette har vært et av de mange særtrekkene ved det øverste kammeret i den amerikanske Kongressen.

    Torsdag endret demokratene en sentral del av denne ordningen, med 52 mot 48 stemmer. Alle republikanerne stemte imot, i tillegg til tre demokratiske senatorer: Mark Pryor (D-Arkansas), Carl Levin (D-Michigan) og Joe Manchin (D-West Virginia).

    Hinderet for å stanse debatt (og oppnå «cloture») senkes fra 60 til 51 stemmer. Endringen gjelder imidlertid kun behandlingen av presidentens kandidater til ledende verv i statsapparatet og rettsvesenet. Regelendringen gjelder ikke behandlingen av nominerte Høyesterettsdommere eller behandlingen av lovforslag. Endringen undergraver imidlertid filibusterens legitimitet og peker i retning av at flere saker – også lovendringer, slik tilfellet var med Obamacare – avgjøres med 51 stemmer i visse tilfeller.

    Ønsket om å reformere filibuster-ordningen er ikke nytt, og republikanerne snakket om å gjøre det demokratene nå har gjort da de satt med flertallet i Senatet. Grunnen til at det ikke har blitt gjort tidligere – og grunnen til at endringen har blitt omtalt som «the nuclear option» – er det potensielle utfallet av regelendringen.

    På den ene siden senkes lista for å oppnå flertallspartiets prioriteringer. Forrige gang det skjedde var i 1975, da kravet om to-tredjedelers flertall i Senatet ble senket til 60 stemmer. På den andre siden senkes mindretallspartiets makt.

    Senatorer med erfaring fra både flertalls- og mindretallsstatus har vært inneforstått med at ønsket om å endre reglene avhenger av hvem som styrer. Ettersom pendelen svinger med jevne mellomrom har man tidligere avstått fra å endre reglene. Argumentasjonen har vært at samarbeidsklimaet vil forsures ytterligere, og at mindretallet vil ta igjen ved neste korsvei.

    «Hvis de ønsker å sette nok en presedens som de uten tvil kommer til å angre på, så er det et valg kun de kan ta,» sa minoritetsleder Mitch McConnell (R-Kentucky) i går ettermiddag.

    «Jeg er veldig lei meg. Jeg er ikke sint, jeg er bare lei meg,» sa senator John McCain (R-Arizona). McCain var en forkjemper for at republikanerne ikke skulle gå i samme retning som demokratene nå har gjort da republikanerne kontrollerte Senatet.

    Dråpen som fikk begeret til å renne over for demokratene er republikanernes økte bruk av filibusteren, og av den manglende viljen til å vurdere president Obamas kandidater til ulike verv. De har omsider fått nok av republikanernes trenering, som de vurderer som direkte ødeleggende for flertallets gjennomføringsevne, og har gjort alvor av tidligere trusler om å endre reglene.

    Det er ingen tvil om at bruken av filibusteren har økt kraftig de siste årene, en utvikling Thomas E. Mann og Norman J. Ornstein har skrevet mye om. Det hører også med til historien at forholdet mellom lederskapet i de to partiene har surnet kraftig det siste halvåret.

    «Det er på tide å endre Senatet før denne institusjonen blir overflødig», sa majoritetsleder Harry Reid (D-Nevada) i senatskammeret i går. «Det amerikanske folket mener at Kongressen ikke fungerer lenger. Det amerikanske folket mener at Senatet ikke fungerer lenger. Og jeg er enig.»

    «Nok er nok,» sa Obama etter stemmegivningen i Senatet. «Det amerikanske folkets prioriteringer er for viktig til at det politiske spillet i Washington skal ødelegge dag etter dag.»

    Hva kan republikanerne gjøre med saken? De må vinne tilbake flertallet i Senatet og enes om en republikaner som kan gå hele veien til Det hvite hus.

    I mellomtiden forsures samarbeidsklimaet i Washington, D.C. ytterligere.


    Mer om regelendringen:

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også