Vi stiller USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: New Jersey-guvernør Chris Christies presidentambisjoner.

ChristieElectionNightNJ
Et redigert utsnitt av forsiden av New Jersey-avisa The Star-Ledger morgenen etter Christies gjenvalg. *La oss si to år.

 

Bakgrunn: Det var aldri noe spørsmål om New Jersey-guvernør Chris Christie (R) kom til å vinne gjenvalg eller ikke. Spørs­målet var hvor stor mar­ginen ned til mot­stan­deren ville bli. Christie tok 60 % mot Barbara Buonos 38 %, og det lukter det 2016 av.

Christie har heller ikke lagt skjul på at han vurderer å stille. Han leder samtidig på Pollsters gjennomsnitt av 2016-målingene på republikansk side: 1. Christie 15 % 2. Cruz 14,5 % 3. Paul 13 % 4. Ryan 11,1 % 5. Bush 10,4 % 6. Rubio 9,5 %

Spørsmål: Hvordan anser du Chris Christies sjanser til å vinne den republikanske presidentnominasjonen og deretter Det hvite hus? Hva må han gjøre fram mot 2016?

Panelet1Illust­ra­sjon av Renate Ton­stad Flaten.

Melby-litenSvein Melby (@svmelb), senior­forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:

«Christies brakseier styrker hans posisjon som en av hovedfavorittene til å bli republikansk presidentkandidat i 2016. Å vinne med en slik margin i en demokratisk dominert delstat er imponerende selv om motkandidaten ikke var noen politisk tungvekter. Christie viser at en konservativ politiker kan vinne selv i slike stater bare vedkommende viser vilje til pragmatisme i gjennomføringen av politikken, kan få folk til å samarbeide og har den nødvendige handlekraft. Christie blir belønnet med tillit fordi han fremstår som selve anti-tesen til stllingskrigen i Washington. Alt dette gjør at han garantert blir en sentral kandidat i kampen om nominasjonen, og hans kanskje viktigste kort er at han, i motsetning til sine fremste Tea Party-opponenter, er en vinnertype som kan bringe GOP tilbake til Det hvite hus.

Christies person og hans kraftfulle lederstil er uhyre viktige sider ved hans presidentkandidatur. Han kommer garantert ikke til å la seg overkjøre av Ted Cruz og hans likesinnede. Her kommer det til å gå livlig for seg, og virkelig noe å se frem til for alle som elsker amerikansk politikk. Men Christies sterke personlighet (noen vil si for stort ego) kan også bli et problem. For skal Christie bli nominert, og deretter vinne valget, må han makte å bygge bro til Tea Party-delen av partiet, han kan ikke bare kjøre over dem. Det blir avgjørende om han lykkes både som brobygger og kraftfull anti-Washington problemløser. I sin nye bok Double Down: Game Change 2012 skriver Mark Halperin og John Heilemann at Romney-kampanjen kuttet ut Christie som mulig VP fordi sider ved Christies fortid kunne skape problemer, og fordi han ikke leverte fullgode data. Det skal derfor ikke utelukkes at dette er ting som hans mostandere kan bruke mot ham foran 2016. Men uansett må Christie nå anses som hovedeksponent for de som ønsker å modernisere det republikanske partiet og tilpasse partiet til det nye multikulturelle politiske landskap som vil prege landet i de kommende tiår. Vi står foran et uhyre spennende oppgjør om GOPs fremtid, med Christie som en hovedaktør.»


Jan Arild Snoen (@jasnoen), kom­men­tator for Minerva:

«Det er temmelig sikkert at Christie kommer til å være en av tre ‘finalister’. Jeg regner med at Tea Party-fløyen vil ha en som er med helt inn, og at det er mer trolig at dette blir Rand Paul enn Ted Cruz. Så vil Christie utgjøre den moderate fløyen, mens det også er plass til en i midten. Jeg tror fremdeles, selv om han har trøbbel for tiden, at dette blir Marco Rubio. Christies store fordel er at han er den som appellerer mest til sentrumsvelgerne, og målinger viser konsekvent at han gjør det bedre mot aktuelle demokrater enn noen andre republikanere.

Republikanerne nominerer ganske konsekvent den mest valgbare konservative. Bill Buckleys regel er at de skal nominere den mest konservative av de valgbare – ikke den mest valgbare konservative. Christies problem er at mange republikanere ikke anser ham som en skikkelig konservativ, men en slags RINO. Dette er temmelig urettferdig, men Christie fyrer selv opp under dette med utspill som er ment å vise hans bipartisanship, men som leses som forræderi av mange primærvelgere. Hans omfavnelse av Obama noen dager før det siste presidentvalget er et eksempel på dette.

Christie må tone ned sin kritikk av eget parti, og finne måter å vise sin mer konservative side på. Når han snart tar over som leder for Republican Governors Association, får han rikelig anledning til dette.

Dersom han lykkes rimelig bra med dette, og målingene i slutten av 2015 fremdeles viser at han er den eneste med rimelig sjanse til å slå demokratene, vil han bli nominert. Men går det dårligere for demokratene og republikanerne tror at de kan vinne med en annen – at det er flere valgbare konservative å velge imellom, taper han nominasjonsstriden.»


Carl Straums­heim (@carlfss), bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Christie ligger allerede bra an til å stille i 2016, men han vil ha et mye kraftigere argument hvis republikanerne enten gir fra seg Representantenes hus eller ikke får flertall i Senatet etter neste års valg. Hvis partiets populæritet fortsetter å dale, vil Christie virke som et friskt pust.

Bill Clinton stilte som en ‘New Democrat’ i 1992 etter at republikanerne hadde vunnet tre presidentvalg på rad. Han la seg inn mot midten og dro partiet med seg. Christie kan spille en liknende rolle for republikanerne.

Christie liker ofte å kalle seg konservativ, men han kan kalles moderat i sammenlikning med noen av hans partifeller. Men man trenger nødvendigvis ikke være erkekonservativ for å vinne den republikanske nominasjonskampen — bare se på herrene Mitt Romney og John McCain, som begge knuste mer konservative kandidater. Velgerne kommer til å stemme fram den som har størst potensial til å vinne i november.

Hvis Christie kan gjenskape suksessen blant minoritetsvelgere (for eksempel hvis han får med seg guvernør Susana Martinez som visepresidentkandidat) kan han stille sterkt selv mot Hillary Clinton. Men hvis han fortsetter å snakke fra levra slik som han har gjort i New Jersey, klarer han å unngå feilsteg, eller kommer USA til å gå lei av denne brautende guvernøren?»


AlfTomas-litenAlf Tomas Tøn­nessen (@toenness), første­ama­nu­ensis ved Høg­skulen i Volda og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Enkelte faktorer taler til Christies fordel. Han har en ledererfaring aktuelle republikanske motkandidater i Kongressen mangler, og han er kjent for å være en handlekraftig problemløser, noe mange uavhengige velgere etterspør, og som også bidro til Terry McAuliffes seier i Virginia.

Det er sannsynlig at Christie kan vinne mange Obama-stater i de republikanske primærvalgene, men det er mer usikkert om han kan vinne statene Romney vant sist november. Mye avhenger av om høyrefløyen i partiet tidlig klarer å samle seg om en frontkandidat, og om denne vinner stort i både Iowa og South Carolina. Da må Christie trolig vinne Florida.

I en hovedvalgkamp mot demokratene tror jeg Christie har mulighet til å vinne flere stater enn ideologene i Kongressen, men det er veldig tidlig å si noe sikkert om dette, og mye avhenger også av hvorvidt Hillary stiller.

Det er viktig at Christie lykkes med å løfte økonomien i New Jersey, og at han kan vise til konkrete resultater. Han må besøke viktige stater i sør som South Carolina og Florida, og få fram et budskap om at han er en sterkere, ærligere og mer handlekraftig leder enn Obama. Han kan godt ta avstand fra enkelte synspunkter hos Tea Party-bevegelsen uten å støte viktige kjernevelgere fra seg. Dette er en krevende balansegang.»


Hilde Restad (@HildeRestad), første­ama­nu­ensis ved Bjørknes Høy­skole og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Christie – the great white hope of the GOP? (Beklager, klarte ikke la være.) For alle rimelige moderate republikanere var nok gårsdagen en gledens dag, en mulighet til å legge konkrete planer for hvordan man skal vinne tilbake Det hvite hus etter de triste Obama-årene. Jeg tror jo Christie og Hillary Clinton på mange måter appellerer til de samme hvite middelklassevelgerne, så dersom det blir Christie vs. Clinton vil presidentvalget i 2016 bli skikkelig spennende. Men hvordan skal Christie komme så langt? Vel, egentlig er det enkelt: fundraise en masse penger (som han er flink til) og holde seg i skinnet (som den temperamentsfulle Christie ikke er så flink til). Det neste året blir vel talende i så måte, og er Christie lur så ansetter han allerede nå en haug med profesjonelle brannslokkere.»


HilmarLMjeldeHilmar L. Mjelde (@HilmarLMjelde), sti­pen­diat, Insti­tutt for saman­lik­nande poli­tikk, Uni­ver­si­tetet i Bergen:

«Det er overveiende sannsynlig at republikanerne vinner presidentvalget i 2016, fordi velgerne normalt er klare for noe nytt etter at et parti har sittet to perioder i Det hvite hus. I tillegg er det da et ‘åpent sete’-valg, siden det ikke er noen sittende president som stiller til gjenvalg. Ingen kan da heller benytte presidentembetet som overlegen valgkampressurs, slik Obama kunne i 2012 (se for øvrig min og Gunnar Grendstads 2016-prediksjon).

Chris Christie har følgelig meget gode sjanser i 2016. Men det forutsetter at han bygger nettverk og en solid valgkamporganisasjon, slik Romney gjorde bedre enn sine republikanske motstandere i 2011 og 2012. Christie må også unngå skandaler. En av hans fremste styrker er at han har appell blant velgergrupper republikanerne sliter med – kvinner og etniske minoriteter. Republikanerne har i økende grad blitt et parti som representerer den hvite sosialt og religiøst konservative middel- og overklassen. De må utvide appellen sin skal de vinne Det hvite hus i 2016, og Christie ser ut til å ha en bred appell.»


MathiasSundin-liten

Mathias Sundin (@MathiasSundin), blogger på amerikanskpolitik.se:

«Ganska bra chans, eftersom republikanerna brukar välja den mest valbare. En konservativ politiker som blir omvald med 60-38 % i en demokratisk delstat och dessutom vinner hispanics 51-45% är mycket valbar. Men han kommer att få problem med Tea Party-högern och måste fram till 2016 tydligt visa sina konservativa muskler. Skulle han vinna nomineringen borde han ha en mycket bra chans att bli president. Jag tror amerikanerna törstar efter en ledare som har visat i praktiskt handling att han kan få saker och ting gjorda genom att komma överens över partigränsen.»


Elin Sørs­dahl (@ElinsTVno), nyhetsanker på TV2 Nyhetskanalen, reporter på TV2 Nyhetene og tidligere USA-korrespondent for TV2: 

«Chris Christie vil være en sterk kandidat til å vinne nominasjonen på republikansk side før valget i 2016, fordi han vil appellere til de viktige sving-velgerne i sentrum ved selve presidentvalget og det forstår mange republikanske primærvelgere.  Men han skal tross alt velges av republikanske kjernevelgere, som er de som deltar i primærvalgene.  Jeg er usikker på om de vil ha en kandidat lengere ut på høyresiden i partiet.  Ved mellomvalget i 2014 får vi en pekepinn på hvor sterk innflytelse Tea Party-velgerne har. Christies fordel er hans folkelige stil og pragmatisme. Han er en ‘doer’, og kan ha appell langt inn i demokratiske velgerrekker. Amerikanerne vil ikke gå av veien for å ta opp den fortsatt tabubelagte debatten om Christies vekt. Hans helsetilstand vil være hans svakeste kort, men han har tross alt bevist at han kan styre USAs 11 største stat, hvis vi ser på folketallet. Christie vs Clinton kan bli en morsom valgkamp.»


Steinar Ottesen (@SteinarOttesen), redaktør av PolitiskeNyheter.no:

«Chris Christie har bedre muligheter til å vinne Det hvite hus enn den republikanske nominasjonen. Guvernøren i New Jersey kan være for moderat for republikanske primærvelgere, men hvis Christie gjør som Mitt Romney og går et par skritt til høyre vil han få problemer den første tirsdagen i november 2016. Det blir en hårfin balansegang for Chris Christie hvis han skal vinne nominasjonen. Guvernøren vil ha en mulighet til å hevde seg i Iowa, men vil få det vanskelig i South Carolina. Jeg tror at slaget for Christie vil stå i New Hampshire, dette er en stat han må vinne for å ha momentum som ofte avgjør verdens største politiske sirkus.

Hvis Chris Christie vinner nominasjonen og velger en visepresidentkandidat som er kvinne og/eller latino (for eksempel Susana Martinez eller Marco Rubio), tror jeg at det kan bli en farlig duo uansett hvem som vinner den demokratiske nominasjonen, inkludert Hillary Clinton. Christie er valgbar og kan vinne i vippestatene, noe som kan være nøkkelen hvis The Grand Old Party er mer opptatt av seier enn ideologi. Jeg anser Chris Christie som den kandidaten som kan gjøre det best under selve presidentvalget, men om han vinner nominasjonen er en helt annen historie.

Chris Christie har gjort det meste riktig siden han ble valgt til guvernør i 2010 og bør fortsette å være en litt uvanlig politiker, vise politisk handlekraft og fortsette comebacket til New Jersey. En bokavtale kan være like rundt hjørnet hvor guvernøren kan legge frem sitt veikart for USA. Deretter bør han gjennomfører valgkamp i hele USA under kongressvalget, med litt ekstra fokus på Iowa, New Hampshire, South Carolina, Michigan og Nevada. Chris Christie vil ha organisasjonen, pengene og ikke minst x-faktoren man behøver for å bli USAs neste president.»


Gooding-liten

George Goo­ding (@GeorgeGooding), pre­si­dent av Mon­ti­cello Society:

«Christie vil slite som Romney gjorde med å overbevise partiet om at han er konservativ nok. Hans karisma og ‘straight-talk’ kan dra fokus vekk fra dette, i forhold til Romney som var for mekanisk og unnvikende. Men man må huske hvordan Rudy Giulianis nominasjonskamp havarerte helt i 2012, en nordøstlig republikaner som Christie.

For å unngå Giulianis skjebne, må Christie ha noen store ideer han går til valg på som appellerer til partiet. Han må også sørge for at hans vekt ikke ødelegger for det optiske, han trenger ikke bli tynn, men noe som helst som ligner på fedme kommer til å være en uønsket distraksjon.

Antageligvis må Christie møte Clinton hvis han vinner fram i partiet sitt. Det spørs om hans ‘rett fra levra’ personlighet blir en god match mot henne. Eller om noen kan slå Clinton i det hele tatt, gitt at hun gir amerikanere en sjelden sjanse til å velge USAs første kvinnelige president.»


Og hva med meg?


AreFlaten2

Are Tåg­vold Flaten (@AreFlaten), redaktør av AmerikanskPolitikk.no:

«Spol tilbake til slutten av september 2011. Christie bønnfalles om å stille som presidentkandidat av store deler av det republikanske etablissementet. Han får beskjed om at pengene kommer til å være der dersom han stiller. Han taler på Ronald Reagans presidentbibliotek i California («Real American Exceptionalism«), får beskjed av Nancy Reagan om at han bør stille, og storkoser seg.

Han stilte som kjent ikke, og slapp også unna rollen som Mitt Romneys visepresidentkandidat året etter. Christie kan nå vise til et solid gjenvalg i en blå stat, og kan begynne å posisjonere seg overfor velgere også utenfor hjemstaten. Han seiler opp som det nevnte etablissementets favoritt, side om side med tidligere Florida-guvernør Jeb Bush. Christie har gode sjanser til å kapre nominasjonen dersom han prioriterer riktig i de første delstatene, mens han samtidig posjonerer og nedtoner utbruddene du finner mange av på YouTube. Han må fortsette å snakke ned Washington, uten at han snakker ned sine egne partifeller for ofte og for mye.

Det har gått ett år siden Christie roste president Barack Obama for hans håndtering av superstormen Sandy, som herjet nord-østkysten av USA i slutten av oktober 2012. Håndteringen av Sandy sikret ham nærmest gjenvalg mens støtteerklæringene til Obama skapte harme blant mange republikanere. Mistroen sitter fortsatt igjen i deler av partiet, men den kommer til å avta enda mer med tiden. Spørsmålet er hvordan Christie takler høylytt kritikk fra partifeller for ting han faktisk står for, og som bryter med partilinja. Klarer han å holde hodet kaldt?

Som jeg nevnte i august kommer Christie nå til å ta over for­mann­skapet av RGA, the Repub­lican Governor’s Association. Formannskapet innebærer at han vil kunne besøke del­stat etter del­stat som repre­sen­tant for par­tiet, mens han deler ut valg­kamp­midler og knytter vik­tige kon­takter for seg selv. Det er blant annet guver­nør­valg i Iowa, New Hamps­hire og South Caro­lina neste år – den 1., 2. og 3. del­staten i nomi­na­sjons­kampen – og Christie vil ta turen.

Dersom han vinner nominasjonen vil han stille sterkt mot sin demokratiske motstander, selv om hun skulle hete Hillary Clinton. Christies stilling avhenger imidlertid av veien han må ta for å vinne nominasjonen. Han må studere veikartet til en tidligere guvernør som vant et imponerende gjenvalg før han lanserte sitt presidentkandidatur, og ikke gjøre noe i sin egen hjemstat som vil gjøre ham unødvendig upopulær blant velgerne som avgjør nominasjonskampen.

Ved sitering: Oppgi «AmerikanskPolitikk.no» eller «Panelet på AmerikanskPolitikk.no» som kilde.

9 Kommentarer

  1. Spennede teori fra Carl Straumsheim! Chris Christe + Suzanna Martinez vil være en ekstremt sterk ‘ticket’ i 2016! Her får man servert både en suksessrik Washington-outsider som er pragmatisk + en sterk kvinnelig, latinsk guvernør. En sterkere kombinasjon er vanskelig å se for seg på republikansk side!

  2. Spennede teori fra Carl Straumsheim! Chris Christe + Suzanna Martinez vil være en ekstremt sterk ‘ticket’ i 2016! Her får man servert både en suksessrik Washington-outsider som er pragmatisk + en sterk kvinnelig, latinsk guvernør. En sterkere kombinasjon er vanskelig å se for seg på republikansk side!