Amerikansk politikk preges av en økt partipolarisering. Det er mange faktorer som trekker i samme retning.

Som jeg skrev for to uker siden er fundamentale endringer i forholdet mellom partistruktur og konfliktlinjene i amerikansk politikk hovedforklaringen til den sterke partipolitiske splittelsen. Men også andre forhold medvirker til dette, og gjør sitt til å svekke mulighetene for nødvendig kompromissbygging.

Jeg skal kort beskrive noen av de viktigste årsakene.

Blant likesinnede 

Den ideologisk motiverte oppdelingen av valgkretsene (Gerrymandering) er uten tvil med på å øke og sementere den partipolitiske splittelsen. Slik disse valgkretsene er satt sammen er det nå svært få kongresspolitikere som vil ha noe personlig motiv for å utvise kompromissvilje eller tenke nasjonalt. Noe slikt vil ofte være ensbetydende med økte problemer med å bli nominert på nytt av eget lokalparti.

Bak oppdelingen av valgkretsene har man også å gjøre med dypere årsaker til splittelsen.

I boka The Big Sort beskriver Bill Bishop hvordan det amerikanske bosettingsmønsteret har endret seg slik at politisk-ideologisk likesinnede samles i bestemte områder. Dette har faktisk gått så langt at hele samfunnsstrukturen i disse områdene bærer preg av dette, enten det dreier seg om utvalg av butikker eller organisasjoner og kulturtilbud.

Mens et nettverk av mangeartede frivillige organisasjoner tidligere førte folk med ulik bakgrunn og ulike politiske synspunkter sammen, er USA i økende grad preget av det motsatte, noe som gjør at toleransen for annerledes tenkning blir tilsvarende lav. Det skal også legges til at de sosiale medienes økte betydning forsterker denne tendensen.

Nye vektsvilkår for populistbevegelser 

I USA har det alltid vært aksept for økonomiske forskjeller, men denne aksepten har i stor grad hvilt på forutsetningen om høy økonomisk og sosial mobilitet. På mange vis har ”den amerikanske drømmen” vært et lim som har hindret at de store forskjellene skapte friksjon og politisk destabilitet.

Når mulighetene for økonomisk mobilitet har blitt svekket samtidig som de økonomiske forskjellene har blitt enda større enn tidligere, oppstår det imidlertid nye typer spenninger i det amerikanske samfunnet som fyrer opp under anti-elite holdninger og større politisk splittelse. Det er med andre ord skapt helt nye vekstvilkår for populistbevegelser, hvorav Tea Party hittil er den viktigste. Som Peter Beinart har beskrevet er det også i ferd med å skje en tilsvarende utvikling på venstresiden i amerikansk politikk. Dersom de økonomiske forskjellene fortsetter å vokse vil det bety økt friksjon og tilsvarende problemer med å fatte viktige samlende vedtak.

Kandidatenes individuelle valgkampfinansiering medvirker også til å øke polariseringen. Ikke bare gir det særinteressene og pengesterke individer betydelig innflytelse, men det svekker partiene og ikke minst lederstrukturen, både i partiene og i Kongressen. Dermed reduseres mulighetene for tradisjonell ”dealmaking”, og gjør at innslaget av politiske kompromisser blir tilsvarende mindre.

Medienes rolle 

Et viktig aspekt ved den tiltagende politisk-kulturelle segmenteringen av det amerikanske samfunnet har å gjøre med endringer i folks kilder for nyheter.

Mens amerikanerne for noen tiår siden i hovedsak fikk sine nyheter fra de samme landsdekkende kanalnettverkene og syndikaliserte kommentatorer, domineres bildet nå av sterkt politiserte nyhetskanaler.

Fox News og MSNBC er blitt en hovedkilde for nyheter og analyse for henholdsvis de konservative og de liberale velgerne. Disse og andre kanaler har en sterk tendens til å behandle det politiske stoffet som om det dreide seg om sportskonkurranser der tilhørerne er å anse som medlemmer av respektive fanklubber.

Det har blitt trangt for de som forsøker en balansert fremstilling, og det er konflikter og ikke kompromisser som skaper høye seertall.

Økt fokus på innenrikspolitiske spørsmål 

De fleste av forklaringene til partipolariseringen har å gjøre med innenrikspolitiske forhold. Likevel skal man ikke undervurdere den betydning som bortfallet av en omfattende permanent trussel mot USAs sikkerhet spiller opp i det hele. Selv om terrortrusselen har satt sitt preg på amerikansk politikk, har den ikke hatt den samme samlende politiske effekt som det trusselen fra Sovjetunionen i sin tid skapte grunnlag for.

Bortfallet av den kalde krigen har med andre ord banet veien for større fokus på innenrikspolitiske spørsmål og gjort sitt til at de indre motsetningene lettere har fått lov til å dominere den politiske agendaen.

Manglende lederskap i Washington

Som man ser er mange av årsakene til partipolariseringen av strukturell og vedvarende karakter. Imidlertid skal det legges til at USA for tiden heller ikke har noen god ledersammensetning når det gjelder kompromissbygging.

Landet har en president som åpenbart misliker å være en del av spillet i Washington og som foretrekker å tenke og analysere politikk fremfor å ta beslutninger og implementere sin politikk. Kongressledelsen strutter heller ikke av sterke ledere med stor autoritet. Særlig er mangelen på sådanne påtakelig hos republikanerne hvor ingen ser ut til å være i stand til å ”levere” partiet i viktige saker.

Med en annen ledelse kan trolig situasjonen bedres noe, men beslutningsproblemene vi har vært vitne til i den senere tid kommer mest sannsynlig til å prege amerikansk politikk i årene fremover.

Usikkerhetsmomentet

Som tidligere anført har USA beveget seg inn i en politisk turbulent transformasjonsfase. Det vil trolig ta flere tiår før man kommer ut av denne.

Dette betyr at USA ikke lenger kan forventes å representere det samme stabile fastpunkt i internasjonal politikk som tidligere. Det er dermed utviklingen i amerikansk innenrikspolitikk, og ikke landets internasjonale maktpolitiske konkurrenter, som utgjør det største usikkerhetspunkt når det gjelder opprettholdelsen av USAs relative maktposisjon. Å følge nøye med i amerikansk innenrikspolitikk blir derfor av ekstra stor betydning i tiden som kommer.

Foto: Celso Flores (CC BY 2.0). Fargeredigering av AmerikanskPolitikk.no.

4 Kommentarer

Comments are closed.