Mer

    Panelet: Kommer NSA-avsløringene til å skade Obamas ettermæle?

    Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: De nye NSA-avsløringene og Obamas ettermæle.

    Bakgrunn: Edward Snowdens NSA-lekkasjer fortsetter og omfanget av etterretningsorgansisasjonen National Security Agencys overvåkning har på ny blitt satt på agendaen. I Europa ber allierte om oppvask mens det hjemme i Washington varsles om at Senatets etterretningskomité ønsker å ta en nærmere titt på NSAs ulike operasjoner.

    Spørsmål: Tror du NSA-avsløringene vil skade president Obamas ettermæle?

    Panelet1Illust­ra­sjon av Renate Ton­stad Flaten.

    HilmarLMjelde Hilmar L. Mjelde (@HilmarLMjelde), sti­pen­diat, Insti­tutt for saman­lik­nande poli­tikk, Uni­ver­si­tetet i Bergen:

    «Nei. Saken vil blåse over, og Obama vil huskes primært som første afro-amerikanske president og for Obamacare. Jeg tror folk i det store og hele forstår at overvåkningen ikke har noe med Obama personlig å gjøre. USA er bærebjelken i internasjonal økonomi, og garantisten for internasjonal fred og stabilitet, og har følgelig et enormt informasjons- og oversiktsbehov. Derfor har USA også 16 nasjonale etterretningsbyråer, ledet av the Director of National Intelligence (DNI). Uansett om presidenten heter Clinton, Bush, Obama, McCain eller Romney, vil USA overvåke.

    I lys av Obamas mangeårige kritikk av W. for overtramp i det godes sak, er det grunn til å tro at Obama personlig er skeptisk til overvåkning. I den grad Obama personlig har godkjent overvåkningen, må avgjørelsen først og fremst ses som over-individuell – det følger av presidentembetet å ta vanskelige avgjørelser. De ukontroversielle sakene havner ikke på presidentens bord.»


    ronnebergKris­toffer Rønne­berg (@ronneberg), Aften­pos­tens USA-korrespondent:

    «Ja, dette er nok skadelig for Obamas omdømme. På venstresiden i USA stemte mange på ham fordi han skulle ta et oppgjør med Bush-tidens brudd på borgerrettigheter, spesielt Patriot Act. Når det nå viser seg at overvåkningen av amerikanske borgere har fortsatt lenge etter at han ble president, fører det til at mange mister flere av illusjonene de hadde om president Hope&Change.

    Det er vanskelig å si hvor stor skaden er i utlandet. Blant statsledere er reaksjonene forutsigbare. De er nødt til å reagere med sjokk og vantro overfor sin egen befolkning. Hvor overrasket og forarget de faktisk er, er kanskje en annen sak. Blant vanlige folk er nok skaden langt større. Vi husker folkemengdene som samlet seg i Berlin for å høre senator Obama tale i 2008. Da president Obama returnerte i juni 2013 var det langt færre berlinere som tok seg bryet med å møte opp. Hadde han kommet i dag, ville han kanskje blitt buet ut.

    Mange utenfor USA hadde nok urealistiske drømmer om president Obama. Fallhøyden har vært desto større. Og fredsprisen henger som en klamp om foten hans, en evig påminnelse om projiserte forhåpninger. Alt dette skyldes selvsagt ikke bare NSA-saken, det har også med droneangrep, håndteringen av Den arabiske våren, Afghanistan-krigen og en rekke andre ting å gjøre. Men Snowdens avsløringer har definitivt bidratt til å svekke Obamas ettermæle — i alle fall slik det ser ut til å bli i dag, tre år før hans andre termin er omme. En optimist vil si at tre år er lang tid i politikken. Men vi får se. Som Merkel sa: Tilliten må gjenoppbygges.»


    Svein Melby (@svmelb), senior­forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:

    «NSA-avsløringene vil skade Obama internasjonalt. Han er ganske venneløs med henhold til toppledere fra før, og nå har det også skjært seg i forhold til hans beste internasjonale venn – Angela Merkel. På hjemmebane vil helsereformens endelige skjebne være langt viktigere for Obamas ettermæle, men NSA-saken er ikke akkurat noe pluss her heller.»


    Anders Romar­heim (@andersrom), forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier:

    «NSA-lekkasjene vil utgjøre noe av Obamas ettermæle.

    Spesielt siden de forsterker en annen utbredt oppfatning, nemlig at Obama fortsatte mye av den kritikkverdige praksisen som Bush satt i gang innen terrorbekjempelse. Ettersom mye av overvåkningen (dog ikke den mot Merkel) er innrettet mot å avverge terrorisme, mener en del at Obama og Bush er to alen av samme stykke i kampen mot terror. Summen av NSA-lekkasjene har blitt så store at de kan bli en av sakene Obama huskes for. Imidlertid vil de trolig overskygges av massive innenrikspolitiske saker som helsereform og budsjettkrise og gjeldstaksheving når de historiske linjene skal trekkes opp om Obamas presidentskap. Fredsprisen vil også trolig bli et fokalpunkt.»



    Anders Tvegård
    (@AndersTvegard), NRKs Washington-korrespondent:

    «Obamas spioner har gått langt utover sine fullmakter og mange spør seg hva presidenten visste selv. Det vil være negativt for hans ettermæle om han godtok avlyttingen av statsledere og heller ikke gjorde noe for å begrense etterretningsorganisasjonenes inntreden i privatlivets fred. Overvåkingsskandalen med nye nyhetsdrypp hver uke har gjort at tilliten er tynnslitt her i landet. Også utenfor ser man at Obama har styrket forgjengerens omstridte programmer og ikke holdt løftet om å være den mest gjennomsiktige administrasjonen.

    Øverstkommanderende har fortsatt et par år på å rette opp inntrykket, men det må mer enn bare velformulerte ord til, godt inn i andre og siste presidentperiode.»

    Carl Straums­heim (@carlfss), bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

    «USA trappet opp sine kontraspionasje- og etteretningsorganisasjoner kraftig etter 11. september. Dette er noe Obama har arvet. Han arvet også ansvaret for krigene i Irak og Afganistan, samt nedtrappingen i disse konfliktene. Likevel virker det ikke som Obama har planer om å kutte i den hemmelige krigføringen.

    Jeg viser til Dana Milbanks kronikk i The Washington Post, publisert på mandag, hvor han stiller spørsmålet om hvor mye Obama vet om hva som har foregått mens han har vært president. Det er muligens en kombinasjon av en kraftig lobbyvirksomhet fra disse organisasjonene og en president som ikke har jobbet for å begrense deres innflytelse.

    Obama har allerede bevist at han kan overvåke journalister. Det er derfor ikke usannsynlig at han har gitt den ordren flere ganger. Jeg tviler derimot på at vi får vite hvor omfattende overvåkningen virkelig har vært mens Obama fortsatt er president.»


    Alf Ole Ask (@foleask), Aften­pos­tens tidligere USA-korrespondent:

    «Ja – spesielt i Europa og i kretser i hans eget parti. Men noen langvarig negativ virkning på de transatlantiske forbindelsene tror jeg ikke dette vil få. Da må det i tilfelle komme noen konkrete eksempler på saker der USA for eksempel har brukt informasjon fra slike avlyttinger til å sverte ledere i allierte land.»



    Elin Sørs­dahl
    (@ElinsTVno), nyhetsanker på TV2 Nyhetskanalen, reporter på TV2 Nyhetene og tidligere USA-korrespondent for TV2:

    «Foreløpig ser det ut til at amerikanere flest er opptatt av helt andre saker enn at europeiske statsledere er blitt avlyttet i årevis. Jeg tror Obama rir denne stormen av, og nå ser det ut til at hans administrasjon legger ned akkurat dette etterretningsprogrammet. Hans ettermæle i Europa vil muligens bli noe farget av dette, på samme måte som fredsprisvinnerens dronekrig også vil trekke i negativ retning. I USA vil hans politiske testamente uansett være knyttet til helsereformen.»


    EirikLokke-liten Eirik Løkke (@EirikLokke), råd­giver i Civita:

    «Ja, jeg tror Snowden-affæren vil skade Obamas ettermæle. Av flere grunner. Som presidentkandidat uttalte Obama seg kritisk til deler av Patriot Act og krenkingen av sivile rettigheter under Bush jr, men tradisjonen tro var det stor forskjell på virkelighetsbilde man uttrykker som kandiat og hvilket virkelighetsbilde man forfekter som President. Obama er intet unntak. Videre har Obama så til de grader blitt ansiktet utad for det påståtte ‘storebror ser deg samfunnet’, som mange, særlig europeere vil forbinde med Obama. Skriveriene om at NSA har overvåket europeiske allierte bidrar selvsagt til å forverre dette inntrykket.

    Det er muligens ikke helt rettferdig, men Snowden-affæren illustrerer tydelig at Obama i liten grad har evnet å løfte frem en nødvendig debatt om balansen mellom overvåkning og borgernes krav på privatliv, og hvordan denne skal sikres gjennom et effektivt ‘cheks and balance’ system. Om ikke annet er det naturlig å tro at Snowden-saken fungerer som en katalysator på denne helt nødvendige diskusjonen.»


    LeifKnutsen-liten2 Leif Knutsen (@leifern), kon­sul­tent og skri­bent som har fulgt ame­ri­kansk poli­tikk siden 1976:

    «Jeg tror ikke det er noen blant USAs allierte og venner som nærer illusjoner om annet enn at alle regjeringers utenrikspolitikk har som hovedformål å fremme landets egne interesser – også på bekostning av de nærmeste, om det er helt nødvendig. Diplomati er mye spill for galleriet, og jeg kan tenke meg at privat er de ulike lands regjeringer langt mer irriterte over at dette kom for en dag enn at det faktisk foregår.

    Det er fint lite Obama kan gjøre for å forsvare seg i det offentlige. Han kan ikke fortelle om han har videreført tidligere praksis, utvidet det, eller sågar forsøkt å redusere det. Han kan ikke forklare hva omfanget eller intensjonen er. Og om han sier noe, så er det all grunn til å være skeptisk. Alt dette er og skal være hemmelig.

    Antagelig blir det oppgjør på kammerset mellom alle disse statsoverhodene og deres utenriksministre og ambassadører, en viss periode med at politiske ledere uffer og akker seg, og så blir det mer nødvendig å ta seg av de mange utenrikspolitiske problemer som faktisk er viktig for å sikre verdensfreden. Hadde statsborgere i Europa hatt stemmerett, ville det antagelig bli tøft, men det kan til og med være at konservative i USA er lettet over å se at Obama ikke er en president som holder tøflene for europeiske ledere.

    At stater driver spionasje, også mot allierte og venner, er ingen overraskelse. Det mer interessante spørsmålet kunne være hvorfor USA føler behov for det.

    Det kan vise seg å være mer ydmykende for de statslederne NSA ikke har gjort noe forsøk på å overvåke. Hittil har disse lekkasjene oftere satt andre land i forlegenhet enn USA.»


    Gooding-liten

    George Goo­ding (@GeorgeGooding), pre­si­dent av Mon­ti­cello Society:

    «I ett ord: Nei.

    Utdypet litt, kan man historisk si at presidenter sjeldent måles i ettertid på denne type ting, iallfall innenfor USA. Amerikanere forventer at deres sikkerhetsmyndigheter spionerer for å ivareta nasjonens interesser, og selv om denne skulle vise seg å være av større omfang enn tidligere, vil få amerikanere bry seg nevneverdig om dette. Det er tross alt utlendinger som spioneres på; amerikanere, som folk flest i verden, bryr seg vesentlig mer om ting som angår dem selv, f.eks. om de selv utsettes for overvåkning.

    Utenfor USA, kan dette bli en blemme på Obamas rykte og ettermæle, litt avhengig av hvordan han tar tak i avsløringene og «ordner opp» med sine partnere i Europa. Man ser allerede nå tegn til at myndighetene prøver å isolere Obama personlig fra hva som har skjedd, og man vil antagelig prøve å fordele skylden mer tilbake på Bush. Dette er risikabelt, da Snowdens binge med stjålne filer kan inneholde noe som knytter Obama personlig til overvåkningen av f.eks. Merkel i Tyskland.

    Tas Obama for å lyve om hans egen innblanding på internasjonalt plan, vil det være en alvorlig knekk i hans troverdighet utad, som også vil få amerikanere til å sette spørsmålstegn ved sin tillit til presidenten.

    Obama bør altså helst ha veldig rent mel i posen fremover, ellers kan det som nå er en uvesentlig blemme på hjemmebane bli et Nixon-lignende troverdighetsproblem. Det er vanskelig å tenke seg at Obama har vært så dumdristig og uforsiktig, uavhengig av hva han har visst eller ikke visst, at han vil la dette skade ham selv på denne måten.»


    Og hva med meg?


    AreFlaten2 Are Tåg­vold Flaten (@AreFlaten), statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no:

    «Som flere har vært inne på tror jeg Obama først og fremst kommer til å huskes for den historiske valgseieren i 2008, og for helsereformen han deretter kjempet igjennom. Med det sagt, så vil han også huskes som presidenten som videreførte og i visse tilfeller opptrappet forgjengerens anti-terrortiltak, noe etterretningsarbeidet til NSA må sees som en naturlig del av. NSA-avsløringene har nok samtidig minnet de som måtte ha glemt det på at en amerikansk president hegner om amerikanske interesser, uavhengig av hva som applauderes i Europa, og uansett om det står en D eller R i partiboka.

    Det andre momentet som er verdt å dvele ved er dynamikken i det politiske spillet som oppstår i det hemmelige dokumenter som dette ser dagens lys. Avsløringene framtvinger forutsigbare utspill i offentligheten, uavhengig av hva som kommuniseres bak lukkede dører. Innenrikspolitisk vil ikke dette svekke Obama stort. Det kompliserer derimot det offentlige forholdet til mange av USAs allierte, og det byr på unødvendig hodebry for Obama.»

    Ved sitering: Oppgi «AmerikanskPolitikk.no» eller «Panelet på AmerikanskPolitikk.no» som kilde.
    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også