Panelet: Budsjettkrisen fortsetter, men hvordan ender det?

Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Hva tenker du om utfallet av budsjettkrisen?

Bakgrunn: USA er inne i sin 10. dag med en «government shutdown», og deadlinen for å heve gjeldstaket er én uke unna. I dag er det hektisk møtevirksomhet i Det hvite hus, med besøk av både det republikanske lederskapet i Representantenes hus og det demokratske lederskapet i Senatet, og det evinnelige budsjettspillet fortsetter.

Spørsmål: Hva tenker du om utfallet av budsjettkrisen?

Illust­ra­sjon av Renate Ton­stad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.

Jan Arild Snoen (@jasnoen), kom­men­tator for Minerva:

«Republikanerne har overspilt sine kort, og risikerer å skremme velgere i sentrum vekk. Cruz og de mest militante har ingen end-game. Obama har riktignok kommet dem til unnsetning med klønete håndtering blant annet av avsperring av åpne monumenter.

Mange republikanerne ser etter en vei ut, og jeg tror på en løsning kombinert med en avtale om gjeldstaket rundt 17. oktober. Det lille fikenbladet som de kan få er en fjerning av særskatten på medisinsk utstyr. Den har allerede senatet med stort flertall stemt for å fjerne, så her dreier det seg om at Obama må si ja – og eventuelt inndekningen. Senator Susan Collins (R-Maine) har tatt initativ i denne retning.

Republikanerne bør nå la dette ligge litt, og la reformen steke i eget fett, med tekniske problemer og ganske liten interesse for å tegne seg. Så kan de igjen drive valgkamp mot helsereformen neste høst.»

Alf Tomas Tøn­nessen (@toenness), første­ama­nu­ensis ved Høg­skulen i Volda og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Jeg er spent på om problemene med nettstedet HealthCare.gov vil ha en innvirkning. Det har tidligere blitt hevdet at problemene mest skyldes høy trafikk, mens CNNs Brian Todd pekte på en rekke utfordringer i en samtale med Wolf Blitzer. Design og brukervennlighet hevdes å være en svakhet.

Begge partiene legger så mye prestisje i striden om shutdown og gjeldstakhevingen at det er vanskelig å se hva partiene er villige til å inngå kompromisser på. Det er positivt at Obama har kalt inn de politiske grupperingene til samtaler, og i likhet med tidligere, tror jeg det kommer en løsning i tide. Joe Biden har tidligere vært en god forhandler for Obama og bør brukes godt i samtalene med republikanerne.»

Ing­vild Stub (@istub), Minervas Washington-korrespondent:

«Jeg tror – og håper – at shutdown både har dempet lysten til flere konflikter og fått flere i Det republikanske partiet til å innse svakhetene i planene og resonnementene til de som ønsker mest mulig konflikt.

Da kan man forhåpentligvis få til en bredere avtale i neste uke som både leverer et budsjett eller i det minste en noe mer varig CR [«continuing resolution»] og hever gjeldstaket.»

Elin Sørs­dahl (@ElinsTVno), nyhetsanker på TV2 Nyhetskanalen og tidligere USA-korrespondent for TV2:

«Ingen tvil om at den lange valgkampen før Kongressvalget i 2014 har startet. Gjeldstaket blir hevet til uka og så blir det en ny runde med lange budsjettforhandlinger, som sikkert også kommer til å gå på overtid. Tviler på om selv de mest ytterliggående republikanerne tør å sende verden ut i økonomisk kaos, selv om de kjemper for gjenvalg i sine valgkretser. Nå begynner mange kunder å få brev fra sine forsikringsselskap om innbetalingene for neste år, og det vil øke presset også for demokrater i Kongressen. Helsereformen skaper mye usikkerhet og engstelse også for demokratiske velgere fra middelklassen. Når budsjettavtalen forhåpentligvis er i havn en gang før jul, tipper jeg at Kongressen er nede på et historisk lavmål på tillitsmålingene, kanskje nede i 3-4 prosent? Obama kommer neppe til å klatre oppover på popularitetsmålingene, han heller. Velgerne vil ha ro, stabilitet og forutsigbarhet.»

Eirik Løkke (@EirikLokke), råd­giver i Civita:

«Budsjettkrisen reflekterer et klassisk tilfelle av ‘political standoff’, hvor ingen av aktørene har lyst til å gi ved dørene, da begge parter synes å være av den oppfatning at kompromiss vil oppmuntre dårligere oppførsel fra den andre part. Både Demokratene og GOP er meget nøye med å påpeke hva problemet til den andre siden er, og sånn sett ser det ikke positivt ut med tanke på en snarlig løsning. Alle politiske systemer forutsetter en minimumsgrad av kompromissvilje, en slik vilje sitter for tiden langt inne i det amerikanske politiske system. Polarisering er selvsagt ikke noe nytt fenomen USA, men dagens situasjon gjør den mindre håndterlig enn på lenge. Men så lenge begge sider langt på vei synes å mene at de har mer å tjene på konflikt enn kompromiss, kan den dysfunksjonelle situasjonen i D.C. vare en god stund til.»

George Goo­ding (@GeorgeGooding), pre­si­dent av Mon­ti­cello Society:

«I det store hele er det Obamas tolkning av situasjonen som legges til grunn for dekningen av saken, iallfall i Norge. Det finnes lite historisk støtte for denne tolkningen, en tolkning som selvfølgelig har som formål å skade republikanerne politisk.

Aftenposten har vært innom det, men ingen større interesse for det historiske bakteppet for slike situasjoner synes å ha vært relevant for mediene. Clinton forhandlet med republikanerne i 1995/1996, Reagan forhandlet om dette flere ganger med demokratene, og det samme ser man også lenger tilbake.

Obamas budskap om at ‘jeg nekter å forhandle, gi meg et rent budsjett uten andre betingelser, noe annet er utpressing med staten som gissel’ er dermed på tynt historisk grunnlag.

I norske medier fremstilles Tea Party som ytterliggående rasister som kun er ute etter å tvinge fram endringer på helsereformen fordi presidenten er svart. Det er en ‘conventional wisdom’ om at deres ønske om å utsette en del av helsereformen er usaklig og tullete.

Men Obama har selv utsatt deler av helsereformen, og demokratene har tidligere kommet med ‘irrelevante’ betingelser i situasjoner som dette.

På 80-tallet krevde demokratene for eksempel at Fairness Doctrine skulle gjeninnføres, en regulering av mediene. Reagan sa nei, og senere kom partene frem til avtaler hvor begge sider fikk noe ut av forhandlingen.

Det er vanskelig å se hvordan gjeninnføring av Fairness Doctrine kan ses på som et mer saklig krav enn utsettelsen av Individual Mandate i helsereformen. Spesielt med tanke på at et solid flertall blant befolkningen både er imot denne delen av reformen og er generelt negative til Obamas helsereform.

Republikanerne fremstilles som terrorister som er i ferd med å sprenge staten dersom de ikke får det de vil, men realiteten er en smule mer nyansert enn som så. Det er medias oppgave å presentere dette nøytralt og ikke bare gjenfortelle Obamas versjon av saken.»

[red.anm. Spørsmålet tok opprinnelig også for seg hvilket aspekt som underrapporteres i mediedekningen av den pågående budsjettkrisen. Gooding var den eneste som svarte på dette, mens resten fokuserte på utfallet].

Og hva med meg?

Are Tåg­vold Flaten (@AreFlaten), redaktør av AmerikanskPolitikk.no:

Boehner har hele tiden vært klar over at ‘default’ (mislighold av statsgjelden) er langt mer alvorlig enn konsekvensene av en ‘government shutdown’. En mulig – og høyst midlertidig – utvei er altså at gjeldstaket heves, mens government shutdown-kampen fortsetter.

Som Jan Arild Snoen er inne på er det også flere signaler fra mer moderate republikanere i Senatet om at de kan være inne på et spor som kan sende de omtrent 800,000 føderalt ansatte tilbake på jobb. De har sett seg ut skatten på medisinsk utstyr i Obamas helsereform, noe som allerede er vedtatt av Senatet. Det gir i så fall republikanerne i Huset et symbolsk ‘ObamaCare’-offer, og det kan vise seg å være nok for et tilstrekkelig antall republikanske representanter.»