«Forrige gang USA ble stengt, hadde Lewinsky sex med Clinton.» Det skrev Dagbladet i forrige uke, ett av mange eksempler på det skuffende nivået som har preget deler av den norske USA-dekningen den siste tiden.
En av hovedårsakene til at det ofte går galt er en manglende forståelse av amerikansk politikk, og av det politiske spillet i Washington.
Spinn fra Det hvite hus og en lovgivende forsamling med 532 medlemmer* fordelt på to kamre, kontrollert av to ulike partier bestående av en rekke fraksjoner, byr på mange fallgruver. Særlig for journalister som vanligvis ikke dekker amerikansk politikk.
Det er ingen hemmelighet at norsk presse foretrekker demokratene. Problemet oppstår når meningene farger nyhetsformidlingen og når leseren ikke gis en innføring i de underliggende faktorene som motiverer deler av Det republikanske partiet og den republikanske grasrota.
Som Aftenpostens Kristoffer Rønneberg påpeker er det «viktig å presentere flere perspektiver. Selv om de fremstår som eksotiske for oss nordmenn.»
Ryggdekning
En begynnelse er å presentere budsjettkaoset som et budsjettspill der de mest konservative republikanerne i Kongressen motiveres av mer enn å ødelegge for Obama. Hva er det som driver den republikanske motstanden? Hvorfor er deler av helsereformen upopulær? Hvorfor stiger Obamas disapproval-rating, og hvordan går det med implementeringen av helsereformen?
VG skriver om «gubbene som stopper USA», men disse gubbene – som i en annen VG-kommentar beskrives som «hevngjerrige tullinger» – har altså sine egne velgere i ryggen. De gjør det de mener de er sendt til Washington for å gjøre. De ønsker samtidig å markere at de mener alvor, og at Obama og demokratene må ta deres posisjon på alvor i den kommende gjeldstakdebatten.
Ja, Kongressens popularitet er rekordlav. Forsamlingen har en oppslutning på henholdsvis 10 %, 7 % og 13 % på de tre ferskeste målingene.
Men gjenvalgsprosenten i den samme forsamlingen ligger på 85-90 %.
Det innebærer at det som er en tapende strategi i nasjonale valg – det er tre år og én måned til neste presidentvalg – kan være en vinnende strategi i neste års mellomvalg.
Med det sagt, så taper republikanerne det politiske spillet for øyeblikket. Riktignok i den nasjonale pressen, og ikke nødvendigvis blant sine egne. Og det er det siste momentet som driver motstanden.
«Forrige gang USA ble stengt…»
Forrige gang USA ble stengt hadde republikanerne flertall i begge kamrene av Kongressen. Demokraten Bill Clinton satt i Det hvite hus, mens republikanerne altså kontrollerte både Senatet (53-47) og Representantenes hus (230-204).
Presidentvalget i 1996 var like rundt hjørnet, og Clintons gjenvalgsstrategi bestod blant annet av en triangulering der han beveget seg mot sentrum for å sikre gjenvalg.
17 år senere er den demokratiske presidenten allerede gjenvalgt, og demokratene har flertallet i Senatet (54-46), mens republikanerne altså har flertallet i Huset (232-200).
Washington er mer polarisert nå enn da, og begge sider har færre insentiver til å bevege seg mot sentrum for å inngå kompromisser.
Den pågående budsjettkampen har bygget seg opp over flere år. I mars i år vedtok for eksempel det demokratisk-ledede Senatet sitt første formelle budsjettforslag på fire år. I likhet med budsjettforslagene fra republikanerne i Representantenes hus var det et tapt prosjekt i det det ble vedtatt.
Washington samarbeider nesten ikke lenger og republikanerne og demokratene snakker forbi hverandre til ulike publikum. Det virker ikke sannsynlig med en langvarig løsning med det første.
«Det finnes nok et bakrom et sted,» sa Speaker of the House John Boehner til ABCs George Stephanopoulos søndag formiddag. «Men det sitter ikke noen folk der.» For øyeblikket.
Det er dermed duket for en ny uke med budsjettkaos og en norsk nyhetsdekning som i mange redaksjoner må heve seg flere hakk før leserne får det de bør ha krav på.