USCapitol-night

Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Government shutdown i USA. Hva nå?

Bakgrunn: Takket være de steile frontene i Kongressen har de føderale myndighetene i USA startet budsjettåret 2014 uten å ha et budsjett å styre etter. Det har resultert i den første stengningen av de føderale myndighetene – en såkalt government shutdown – på 17 år. Det er den 18. i sitt slag siden 1976.

Spørsmål: Hva tenker du om dagene og ukene framover i det pågående budsjettspillet?

Panelet1Illust­ra­sjon av Renate Ton­stad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.

Carl Straums­heim (@carlfss), bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Da jeg dro på jobb tirsdag morgen kunne det knapt vært flere tegn på at den føderale sektoren fortsatt ikke var stengt. Søppelbilen var på plass. Det samme var gatefeieren. Selv i en by som Washington, som ikke har lov til å bruke sine egne penger uten klarsignal fra Kongressen, virket det som en helt vanlig tirsdag.

Det samme kan ikke sies for de 800 000 ansatte i føderal sektor som ikke får gå på jobb. Ikke får de lønn heller. Og det kommer til å påvirke amerikanere i andre delstater på ganske snåle måter. De får kanskje ikke gå tur i nasjonalparkene eller koble seg på føderale nettsider.

På tirsdag kom det en gjeng gamle veteraner fra andre verdenskrig for å oppleve minnesmerkene som hedrer de som mistet livet i 2. verdenskrig. Da de fant sperringer på vei inn tok de like godt å kastet de til side. Demokrater og republikanere bruke episoden for å vinne politiske poeng — republikanere i Representantenes hus kom raskt med er lovforslag som ville bevilge penger til parker og monumenter. Demokratene avviste det blankt; hvis de kan bevilge til litt, kan de bevilge til alt.

Der blir vi stående. Demokratene kommer ikke til å godta en nedsabling eller utsettelse av helsereformen. Samtidig stiller en rekke republikanere seg bak en pakke som vil åpne dørene og utsette debatten et par uker til.

Etter dag én virker det som demokratene har tiden på sin side. Vi får se hvor lenge de orker å vente.»


Hilde Restad (@HildeRestad), første­ama­nu­ensis ved Bjørknes Høy­skole og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Det jeg funderer på er om det virkelig er så cut-and-dry at det er Obama og demokratene som tjener på dette. Det virker som om dette er konvensjonell visdom i amerikansk media, basert på hvordan man husker samme episode under Clinton-Gingrich, men dette er jo tross alt lenge siden og mye har skjedd i amerikansk politikk. Men kanskje holder spådommen, siden Det republikanske partiet virker mindre disiplinert nå enn da (i og med at de har en kontrollerbar Tea Party-fraksjon i Kongessen) og det er de som ikke må blinke først. Den som følger med får se.»


AlfTomas-litenAlf Tomas Tøn­nessen (@toenness), første­ama­nu­ensis ved Høg­skulen i Volda og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Det er uvant at det ikke kom noen avklaring i 12-time, slik det gjorde i forbindelse med gjeldstaket i 2011 og ved fiscal cliff-saken sist nyttår. Som Newt Gingrich påpekte på Twitter i går, var det en rekke shutdowns under Tip O’Niell og Ronald Reagan på 80-tallet, og det kan slik sett virke urettferdig at media hele tida sammenligner med 1995-96. Det er vanskelig å spå hva som skjer videre, men jeg tror det kommer en løsning før fristen for å heve gjeldstaket går ut 17. oktober.  Når nær 1 million føderalt ansatte rammes, må det være mulig å finne en kompromissløsning slik det ble gjort under fiscal cliff. Da ga republikanerne etter, slik Obama gjorde det i 2010 da skattelettene for alle ble videreført. Problemet nå virker å være at det for lenge til neste presidentvalg til at noen av partiene frykter konsekvenser ved å ikke vise kompromissvilje, men signalene USA sender til omverden er urovekkende.»


LeifKnutsen-liten2Leif Knutsen (@leifern), kon­sul­tent og skribent som har fulgt amerikansk politikk siden 1976:

«For å snakke litt figurativt, er det her slag, kampanjer, og kriger som utkjempes. Det vi opplever nå er et slag i en kampanje for å få hull på ‘Obamacare’, og den vil videreføres i slaget om landets ‘debt ceiling’. Krigen er som alltid om makt – i hvilken grad Obamas myndighet som president kan begrenses av aktivisme i Kongressen, og særlig i Representantenes hus.

Men dette er et farlig spill. Velgere ser på dette som et barnslig skansespill som skader publikum. Det er ikke – for eksempel – snakk om å ‘permitere’ politisk valgte ved å holde tilbake deres lønn.

Begge partene har interesse av å krisemaksimere og kapre narrativen om hvem som har skyld. Antagelig kommer det til å bli en kompromiss denne gangen, men det vil antagelig vise seg å utsette det som bør bli en ‘grand bargain’ der begge parter i det minste sparer ansikt overfor sine egne.»


Tove Bjør­gaas (@ToveBjorgaas), NRKs tid­li­gere Washington-korrespondent (2006−2010):

«Det er provoserende og svært unødvendig at Republikanerne er villige til å gå så langt for å stikke kjepper i hjulene for Helsereformen. Den er allerede vedtatt, den iverksettes nå og alle som har undersøkt dette nærmere vet at den ikke vil ødelegge USA på noen måte. Fundamentalismen i Huset må dempes og ansvarligheten må opp.

Jeg tror John Boehner egentlig er i mot vedtaket i natt og kommer til å snu til slutt. Det skremmende er at det kan ta tid, og den uunngåelige striden om gjeldstaket er like rundt hjørnet. Er de villige til å gå like langt i forhold til gjeldstaket, kan det bli direkte farlig for USA.»


Gooding-liten

George Goo­ding (@GeorgeGooding), pre­si­dent av Mon­ti­cello Society:

«For republikanerne handler dette om å vise at de mener alvor. For to år siden fikk de tvunget demokratene med på en avtale om å senke budsjettunderskuddet i sammenheng med gjeldstaket, en avtale som aldri ville skjedd ellers.

Tidligere i år gikk republikanerne med på høyere skatter på de rike, men følte seg snytt når Obama ikke ville inngå reelle forhandlinger i mars. Dermed ble sequester-avtalen, som Det hvite hus lagde som en ‘nuclear option’, iverksatt. Uten at noen særlig husker at det engang skjedde, eller at det ble spådd store skader som resultat av det.

Jeg tviler på at republikanerne vil la nedstengningen vare særlig lenge, kanskje noen dager eller en uke, bare for å vise at de ikke leker og er klare for neste forhandlingsrunde, om gjeldstaket.

Det kan virke som dette inngår i en lengre strategi om 2014, der republikanerne nå kan ærlig si til folket at de forsøkte sitt beste på å stanse det upopulære forsikringspåbudet i Obamas helsereform fra å bli iverksatt. De satser på at når dette påbudet blir gjeldende fra nyttår, vil det bli stadig mer upopulært, mer enn det allerede er i dag.

Målet er å styrke flertallet i Huset – men også vinne tilbake Senatet. For å gjøre det må det sterke bevegelser til, de kan ikke nøye seg med alminnelig motstand mot helsereformen.

Hvordan bedre oppnå det enn å vise til at demokratene i Senatet stanset deres forsøk på å forsinke påbudet fra å tre i kraft? Ja, demokratene ville heller stanse store deler av det offentlige enn å forsinke det upopulære påbudet.

Det er en ‘high stakes’ pokerhånd republikanerne prøver seg med, som kan enten hjelpe dem ta tilbake kontroll av hele Kongressen – eller føre til et historisk nederlag, ikke helt ulikt Gingrich-gjengens store tap i 1998.»


Steinar Ottesen (@SteinarOttesen), redaktør av PolitiskeNyheter.no:

«Hvilken vei dette vil gå avhenger av hvilken side som klarer å spinne dette riktig og som en følge av dette få støtte fra majoriteten av amerikanerne. Det store spørsmålet blir hvem som får skylden for en Government Shutdown, republikanerne eller demokratene? For president Obama blir det viktig å bruke ‘The Bully Pulpit’ slik at det blir republikanerne som får skylden, akkurat slik Bill Clinton klarte i 1996 under forrige Government Shutdown i USA.

Hva blir sluttresultatet? Mest sannsynlig vil partiene bli enige om en Continuing Resolution (CR) som vil holde hjulene i gang noen uker til. Det store oppgjøret kan komme når forhandlingene om hevingen av gjeldstaket finner sted. Kan det bli en Grand Bargain? Neppe, det blir nok midlertidig løsninger som vanlig i amerikansk politikk.»


EirikLokke-litenEirik Løkke (@EirikLokke), råd­giver i Civita:

«Budsjettkrisen fremviser dype motsetninger i amerikansk politikk, og illustrerer langt på vei et dysfunksjonelt system. Rent taktisk spiller Tea Party-representantene et høyt spill, skjønt jeg er usikker på hvor taktiske de er – de synes ideologisk drevet. Det er nok en overdrivelse å kalle dette en selvmordsaksjon, men jeg kan vanskelig se at Det republikanske partiet kan komme vinnende ut av denne konflikten. Spørsmålet er vel hvor mye de taper.»


Og hva med meg?


AreFlaten2Are Tåg­vold Flaten (@AreFlaten), redaktør av AmerikanskPolitikk.no:

«Et viktig moment i det pågående budsjettspillet er at meningsmålingenes konklusjoner ikke gjelder velgerne i kongressdistriktene som betyr noe for de mest konservative republikanerne i Representantenes hus. De gjør ikke dette uten grunn, og de har fortsatt støtte fra sine egne til å fortsette. Kongressens popularitet er på vei til et nytt bunnivå, men gjenvalgsprosenten vil holde seg på et høyt nivå (så å si) uavhengig av de neste ukenes budsjettspill.

Med det sagt, så sitter demokratene foreløpig med de beste kortene mens republikanerne ligger etter i DCs evinnelige ‘blame game.’

Den konvensjonelle visdommen fra forrige runde med government shutdowns i 1995 og 1996 er republikanerne kom dårligst ut av det. Utfallet knyttes gjerne til det påfølgende presidentvalget som Clinton vant, men gallupmålingene fra 95-96 viser at både Clinton og republikanerne gikk tilbake under stengningen, men at de nokså raskt steg til nivået de hadde før stengningen i ettertid.

Nå kan det virke som om GOP er mer splittet enn partiet var ved forrige shutdown, både i Senatet og Representantenes hus, noe som svekker posisjoneringen i den pågående kampen.

Speaker Boehner sitter med jokeren. Han har medlemmer som drar i begge retninger, men for øyeblikket er det den mest konservative fløyen av partiet som må tekkes. Gjeldstakdebatten vil føre til høynet innsats fra republikansk hold.

For å sitere Kenny Rogers ‘The Gambler’:

You got to know when to hold ’em, know when to fold ’em,

Know when to walk away, know when to run.

Og Boehner er sønn av en barmann.»

Kopiering eller videre bruk av materiale fra AmerikanskPolitikk.no er ikke tillatt uten direkte avtale.

14 Kommentarer

  1. «Hvordan bedre oppnå det enn å vise til at demo­kra­tene i Senatet
    stanset deres forsøk på å for­sinke påbudet fra å tre i kraft? Ja,
    demo­kra­tene ville heller stanse store deler av det offent­lige enn å
    for­sinke det upo­pu­lære påbudet.»

    Utrolig. Maken til spin har jeg ikke sett siden jeg leste FoxNews.com for fem minutter siden. Kan George Gooding forklare hvordan demokratene har stanset store deler av det offentlige?

    • Republikanerne har vedtatt en budsjettforlengelse som også krever at «individual mandate» utsettes med ett år, slik Obama utsatt samme type krav mot arbeidsgivere i et år. Demokratene og Obama nekter å godkjenne denne.

      Staten kan gjenåpnes på noen få timer dersom Demokratene aksepterer budsjettforslaget et flertall i Huset har vedtatt, men de vil ikke utsette «individual mandate» med ett år, dermed forblir staten stengt.

      Det er ingenting som tilsier at Huset må bare gi presidenten det han ønsker når det gjelder saker som dette. Demokratene gjorde dette en rekke ganger mot Reagan på 80-tallet, uten at jeg ser at norske kommentatorer i det hele tatt nevner det (antagelig litt ubeleilig å dra frem slike historiske fakta).

  2. «Hvordan bedre oppnå det enn å vise til at demo­kra­tene i Senatet
    stanset deres forsøk på å for­sinke påbudet fra å tre i kraft? Ja,
    demo­kra­tene ville heller stanse store deler av det offent­lige enn å
    for­sinke det upo­pu­lære påbudet.»

    Utrolig. Maken til spin har jeg ikke sett siden jeg leste FoxNews.com for fem minutter siden. Kan George Gooding forklare hvordan demokratene har stanset store deler av det offentlige?

    • Republikanerne har vedtatt en budsjettforlengelse som også krever at «individual mandate» utsettes med ett år, slik Obama utsatt samme type krav mot arbeidsgivere i et år. Demokratene og Obama nekter å godkjenne denne.

      Staten kan gjenåpnes på noen få timer dersom Demokratene aksepterer budsjettforslaget et flertall i Huset har vedtatt, men de vil ikke utsette «individual mandate» med ett år, dermed forblir staten stengt.

      Det er ingenting som tilsier at Huset må bare gi presidenten det han ønsker når det gjelder saker som dette. Demokratene gjorde dette en rekke ganger mot Reagan på 80-tallet, uten at jeg ser at norske kommentatorer i det hele tatt nevner det (antagelig litt ubeleilig å dra frem slike historiske fakta).

  3. Stusser på en idé som ser ut til å spre seg blant norske medier, fra Bjørgaas:

    «Det er pro­vo­se­rende og svært unød­vendig at Repub­li­ka­nerne er vil­lige til å gå så langt for å stikke kjepper i hju­lene for Helsereformen. Den er alle­rede ved­tatt, den iverk­settes nå og alle som har under­søkt dette nær­mere vet at den ikke vil ødelegge USA på noen måte.»

    Bjørgaas gjentar nesten ordrett det en rekke demokrater har sagt denne uken. Budskapet om at helsereformen «er vedtatt, godkjent av Høyesterett, og her for å bli». Et underforstått budskap om at helsereformen skal anses som «permanent» og urørlig.

    Hva slags demokratisk forståelse er dette, egentlig? USAs befolkning har vært i flertall mot denne loven, helt fra begynnelsen. Demokratene og Obama fikk vedtatt den uten noen fra republikansk side, til tross for at Obama tidligere uttalte at en såpass stor reform krevde at man ble enige på tvers av partiene for at den skulle bli legitim og være bærekraftig.

    I 2010 gikk Demokratene på et sviende nederlag i mellomvalget, hovedsaklig p.g.a. helsereformen. Misnøyen og motstanden mot helsereformen har bare økt siden den gang. Et flertall ønsker å utsette den eller skrinlegge den helt.

    På så måte har egentlig Republikanerne folket med dem. Forskjellen mellom Obamas helsereform og f.eks. innføringen av Medicare på 60-tallet er at det var langt bredere enighet om sistnevnte, på tvers av partier, og ikke en slik motstand blant folket bare få år etter innføringen. Obama spådde det selv når han sa at en slik reform krevde større oppslutning for å bli en suksess.

    Men nå mener altså selvfølgelig Demokratene at folket skal bare pent nøye seg med vedtaket de gjorde i 2010, og slik Bjørgaas kopierer og sier: Den er vedtatt, la gå, den er her for å bli, slutt å kjemp imot den!

    Selv ikke grunnloven er «permanent» og urørlig, noe alle grunnlovstilleggene er vitne om. Lover vedtatt av kongressen er, i den virkelige verden, gjenstand for kritikk, reform, og ja hvis et flertall mener det, en plass på skraphaugen.

    Hvilken verden er det Bjørgaas og noen av hennes kolleger lever i, egentlig? En verden der lover er permanente og over en hver kritikk? Slik er det ikke i Norge, engang, så jeg forstår ikke hvor det kommer fra.

    Annet enn at Demokratene har sagt det.

  4. Stusser på en idé som ser ut til å spre seg blant norske medier, fra Bjørgaas:

    «Det er pro­vo­se­rende og svært unød­vendig at Repub­li­ka­nerne er vil­lige til å gå så langt for å stikke kjepper i hju­lene for Helsereformen. Den er alle­rede ved­tatt, den iverk­settes nå og alle som har under­søkt dette nær­mere vet at den ikke vil ødelegge USA på noen måte.»

    Bjørgaas gjentar nesten ordrett det en rekke demokrater har sagt denne uken. Budskapet om at helsereformen «er vedtatt, godkjent av Høyesterett, og her for å bli». Et underforstått budskap om at helsereformen skal anses som «permanent» og urørlig.

    Hva slags demokratisk forståelse er dette, egentlig? USAs befolkning har vært i flertall mot denne loven, helt fra begynnelsen. Demokratene og Obama fikk vedtatt den uten noen fra republikansk side, til tross for at Obama tidligere uttalte at en såpass stor reform krevde at man ble enige på tvers av partiene for at den skulle bli legitim og være bærekraftig.

    I 2010 gikk Demokratene på et sviende nederlag i mellomvalget, hovedsaklig p.g.a. helsereformen. Misnøyen og motstanden mot helsereformen har bare økt siden den gang. Et flertall ønsker å utsette den eller skrinlegge den helt.

    På så måte har egentlig Republikanerne folket med dem. Forskjellen mellom Obamas helsereform og f.eks. innføringen av Medicare på 60-tallet er at det var langt bredere enighet om sistnevnte, på tvers av partier, og ikke en slik motstand blant folket bare få år etter innføringen. Obama spådde det selv når han sa at en slik reform krevde større oppslutning for å bli en suksess.

    Men nå mener altså selvfølgelig Demokratene at folket skal bare pent nøye seg med vedtaket de gjorde i 2010, og slik Bjørgaas kopierer og sier: Den er vedtatt, la gå, den er her for å bli, slutt å kjemp imot den!

    Selv ikke grunnloven er «permanent» og urørlig, noe alle grunnlovstilleggene er vitne om. Lover vedtatt av kongressen er, i den virkelige verden, gjenstand for kritikk, reform, og ja hvis et flertall mener det, en plass på skraphaugen.

    Hvilken verden er det Bjørgaas og noen av hennes kolleger lever i, egentlig? En verden der lover er permanente og over en hver kritikk? Slik er det ikke i Norge, engang, så jeg forstår ikke hvor det kommer fra.

    Annet enn at Demokratene har sagt det.