Amerikaneres interesse for hverdagsliv i Det hvite hus kjenner ingen grenser. Folkets besettelse for kjæledyrene i 1600 Pennsylvania Avenue – fra John Adams’ hunder Juno, Mark og Satan til Barack Obamas Bo og Sunny – er et godt eksempel på dette. Her er historien om kjæledyrene til noen av USAs presidenter.

George Washington bodde aldri i Det hvite hus. Like fullt var han USAs første president med kjæledyr. Særlig glad var han i hesten Nelson, selv om dette ikke akkurat er noe klassisk kjæledyr. Nelson var blant annet med da han skulle til Yorktown for å akseptere general Charles Cornwallis’ overgivelse i 1781, noe som markerte enda et steg på veien mot amerikansk uavhengighet.

Abraham Lincoln var også glad i dyr, og han lot sine to sønner Tad og Willie ha så mange kjæledyr de ønsket. Mest kjent av alle Lincoln-familiens dyr, var kalkunen Jack, som skulle spises før Tad ble glad i den. Borgerkrigen raste da det skulle holdes valg i 1864. I den anledning var det satt opp ekstra stemmelokaler i Det hvite hus for soldater som oppholdt seg i nærheten. Da president Lincoln observerte Jack i stemmelokalene, spurte han sønnen sin: «Hva i alle dager gjør kalkunen din her? Skal den stemme?» Hvorpå Tad svarte: «Nei, han er ikke gammel nok.» Tads forhold til Jack ble starten på Thanksgiving-tradisjonen der presidenten benåder en eller to kalkuner.

Theodore Roosevelt var også svært liberal med dyrehold, og satte ny rekord i antall kjæledyr i Det hvite hus da han begynte sin første presidentperiode i 1901. I tillegg til hunder, kaniner, marsvin og høner hadde Roosevelt-familien mer utradisjonelle kjæledyr. Eksempler er bjørnen Jonathan Edwards, firfirsla Bill, grevlingen Josiah og en hyene. En dag kom Roosevelts sønn Quentin løpende inn på pappas kontor hvor det ble holdt et viktig møte med senatorer og partitopper. Med seg hadde han fire slanger, som han slapp ned på bordet foran de høye herrer. De flyktet i vill panikk. Slangene ble fanget og stakkars Quentin fikk ikke lov til å beholde dem.

Franklin D. Roosevelt hadde ikke mange dyr. Likevel hadde han et av de mest kjente, nemlig den skotske terrieren Fala. Under valgkampen i 1944, da Roosevelt håpet å bli gjenvalgt til sin fjerde periode, glemte han igjen Fala på Aleutene, etter et besøk han hadde gjort der. Roosevelt gjorde det enhver kjærlig hundeeier ville gjort: han sendte et skip tilbake for å redde hunden sin. I etterkant ble han latterliggjort for å ha brukt skattebetalernes penger på redningsaksjonen. I en tale han holdt i kjølvannet av hendelsen, gikk presidenten hardt ut mot kritikerne: «Du kan kritisere meg, min kone og min familie, men du kan ikke kritisere min lille hund». Det hevdes at den såkalte «fala-talen» bidro til sikre Roosevelts gjenvalg.

Blant John F. Kennedys mange kjæledyr er Pushinka særlig kjent. Pushinka, russisk for fluffy, var en gave fra den sovjetiske lederen Nikita Krutsjov til Kennedys datter Caroline. Pushinka var valpen til romhunden Strelka. Enkelte tolket gaven som en fin gest og et forsøk på brobygging mellom blokkene, mens andre tolket det som en trussel. Selvsagt måtte hunden gjennom omfattende sikkerhetssjekker med grundig leting etter bomber og avlyttingsutstyr. Da ingenting ble funnet ble Pushinka raskt en naturlig en del av Kennedy-familien.