I 2013 var det hundre år siden forrige gang en sittende amerikansk president hadde bart. Det var William Howard Taft. Kun syv andre har gjort som den fyldige republikaneren fra Ohio. Her er historien om amerikanske presidenter med bart.

Taft var den siste i en rekke på åtte; bartekunsten var velutviklet og det amerikanske folk var vant til fenomenet. Fra 1870 til 1913 hadde samtlige presidenter, bortsett fra én, bart.

Fram til 1869 var situasjonen en annen. Fra USA fikk sin første president i april 1789, fram til Ulysses S. Grant tiltrådte i 1869, led presidentposten, slik den har gjort siden 1913, av et alvorlig underskudd på bart. Abraham Lincoln, som bar et majestetisk og allmektig bukkeskjegg, er et nesten-unntak.

Da Grant spaserte inn i Det hvite hus i 1869 var han en trendsetter, en pionér. Han ble den første amerikanske presidenten med bart. Grants ansiktspryd var åpenbart mer en bart enn en mustasje. Den var tilsynelatende viltvoksende og kledde slik Ohio-mannens «bad ass»-image.

I de 44 årene som fulgte gikk USA kun en ynkelig fireårsperiode med en president uten bart.

Blant de åtte presidentene med bart bør nok Rutherford B. Hayes’ Karl Marx-skjegg og Grover Clevelands hvalrossbart trekkes fram som soleklare høydepunkter.

Chester Alan Arthur, som satt fra 1881 til 1885, var den første som anla en mustasje. Mustasjen var koplet sammen med et lekent og elegant kinnskjegg. Arthur var en dristig mann.

Men hva nå? Tør noen driste seg frampå som trendsetterne Grant og Arthur? Neppe. Statsledere med bart har etter hvert fått et kjipt rykte.

Dessverre er heller ingen av de potensielle 2016-kandidatene bartefolk. Vi kan alltids håpe på at Jimmy McMillan – mannen bak Rent Is Too Damn High Party – melder seg på også i 2016.