Obama-administrasjonen har utsatt implementeringen av en upopulær og kontroversiell del av helsereformen til 2015. Det løser ikke de politiske utfordringene på lang sikt, og heller ikke med tanke på neste års mellomvalg.
The Affordable Care Act, omtalt som «Obamacare» av motstandere såvel som tilhengere av helsereformen, innebærer blant annet at arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte (som jobber minst 30 timer i uken), eller med ansatte som ikke har råd til å kjøpe helseforsikring på egenhånd, må tilby disse helseforsikring for å unngå bøter.*
Det såkalte «arbeidsgivermandatet» skulle etter planen tre i kraft i 2014, men er nå utsatt til 2015.
- Den offisielle forklaringen, signert Obama-rådgiveren Valerie Jarrett på bloggen til Det hvite hus: «Vi gir arbeidsgivere mer tid til å etterfølge lovens forskrifter.«
- Sagt på en annen måte: Det er såpass mange problematiske aspekter knyttet til implementeringen av denne delen av helsereformen – både administrasjonsmessige, økonomiske og ikke minst politiske – at vi utsetter det ett år, til etter mellomvalget.
Republikanerne har allerede varslet at helsereformen kommer til å bli et tema i neste års mellomvalg, og det blir den også etter utsettelsen.
Reformens motstandere kan ikke lenger peke på konsekvensene av implementeringen av mandatet iløpet av valgåret 2014, men de kan tegne et negativ bilde av konsekvensene fra og med 2015.
Washington Posts Ezra Klein, som for øvrig mener mandatet bør strykes permanent, omtalte det som «one of the worst ideas in recent memory” allerede i august 2009.
Det kan ikke republikanske valgkampstrateger, som fortsatt melker reformen for det den er verdt, si seg enige i.
* Boten er på 2000 dollar per ansatt.
