Mer

    Økt grensesikkerhet, og enda et steg nærmere innvandringsreform i Senatet

    US-Mexico-border
    Grensen mellom USA og Mexico, nær Campo, California. Foto: qbac07

    Mandag vedtok Senatet et tillegg til innvandringsreformen som vil styrke grensesikkerheten, og som dermed gjør det lettere for flere republikanere å stemme for den endelige lovpakken.

    Grensesikkerhetstillegget, utformet av de republikanske senatorene Bob Corker (Tennessee) og John Hoeven (North Dakota), ble vedtatt 67 – 27.

    52 demokratiske og 15 republikanske senatorer stemte for. Vedtaket ville fått 69 stemmer dersom demokratene Mark Udall (Colorado) og Sherrod Brown (Ohio) hadde vært tilstede under avstemningen.

    30 milliarder til nye gjerder og flere vakter

    Corker-Hoeven tillegget innebærer at det skal brukes hele 30 milliarder dollar – i tillegg til de åtte milliardene i det opprinnelige lovforslaget – på å styrke grensesikkerheten.

    Dette skal blant annet dekke konstruksjonen av gjerder, og i visse tilfeller murer, som skal strekke seg ytterligere 560 kilometer langs USA-Mexico grensen (i tillegg til de 560 kilometerne som allerede er konstruert). Det skal ansettes 20,000 nye grensevakter, i tillegg til de 18,400 som allerede er stasjonert langs grensen.

    Med implementeringen av planen vil det dermed finnes en vakt med 300 meters mellomrom langs hele grensen mellom USA og Mexico, noe Corker og Hoeven selv fremhever i oppsummeringen av lovtillegget.

    En relativt fersk måling fra Pew Research Center og USA Today (12.-16. juni, publisert 24. juni) viser at amerikanerne er splittet i nettopp grensesikkerhetsspørsmålet sett i sammenheng med innvandringsreformen.

    43 % av de spurte mener at innvandrere som oppholder seg ulovlig i USA kan søke opphold først etter at «effektiv grensekontroll» er oppnådd. 49 % mener derimot at søknadsprosessen kan starte mens slike tiltak fortsatt iverksettes.

    Jakten på 70

    Innvandringsreformen, som er utformet av den såkalte «Gang of Eight» (bestående av fire senatorer fra hvert parti), overlever i Senatet og sendes videre til Representantenes hus dersom den støttes av minst 60 senatorer i sin endelige form.

    Forkjemperne for reformen jakter imidlertid på 70 stemmer – et tall de ser ut til å nærme seg – for å gi reformen mest mulig tyngde og momentum i det den sendes til det nedre kammeret i Kongressen.

    President Barack Obama uttalte i går at han håper på en «sterkest mulig stemmegivning» i Senatet, og at reformen nå har nådd et «kritisk punkt» i prosessen. Han håper Kongressen kan komme til enighet før sommerpausen i august.

    Det høres ambisiøst ut. Etter et eventuelt vedtak i Senatet kommer nemlig Representantenes hus til å klekke ut sin egen versjon. Dersom denne vedtas er det duket for en sammensmelting av de to lovpakkene, og det kan ta lang tid.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også