Vi stiller norske USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Hva sitter du igjen med etter president Obamas Brandenburger Tor-tale?
Bakgrunn: I går talte president Barack Obama ved Brandenburger Tor, 5 år etter forrige Berlin-tale, 26 år etter Ronald Reagans «Tear Down This Wall»-tale, og 50 år etter John F. Kennedys «Ich bin ein Berliner»-tale:
httpv://youtu.be/B3vqftxScls
Spørsmål: Hva sitter du igjen med etter talen?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten
Svein Melby (@svmelb), seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Jeg synes dette var en av Obamas mindre interessante taler. Svært mange kjente fraser om frihet og rettferdighet, men lite nytenkning. Obama foreslo ytterligere nedbygging av de kjernefysiske våpen, men gjorde dette avhengig av Russlands medvirkning og nye runder i NATO, og da kommer dette i beste fall til å ta tid. Han brukte nok engang James Madisons kjente uttrykk om at ‘No nation could preserve its freedom in the midst of continual warfare’, og at terrorkrigen også må få sin avslutning. Men samtidig forsvarte han nettopp de varige strukturer som er bygd opp for å beskytte seg mot terror. I det hele en ganske ‘flat’ tale som neppe blir husket særlig lenge.»
Leif Knutsen (@leifern), konsultent og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«Jeg får håpe den første halvdelen av talen var inspirerende for de fremmøtte, for på meg var det gjenvinning av memer jeg er helt enig i, men som likevel virker slitte i møtet med dagens verden. Så å si hele verden slutter seg til disse idealene i prinsipp, men alle sliter med det i praksis.
Heldigvis synliggjorde mye av den siste halvdelen i talen nettopp gapet mellom idealer og virkelighet, og det var interessant at han tok opp – på høflig måte – brennende temaer i USA (like rettigheter for homofile) og Europa (økende rasisme) – som setter disse idealene på prøve.
Det jeg etterlyser mer og mer i Obamas taler er to ting: konkrete visjoner, bestående av vanskelige men oppnåelige målsetninger av typen Kennedy kom med på Rice University; og en erkjennelse av at de vanskeligste problemene han og verdens ledere står overfor vil ta lang tid å løse og overgår rammeverket til alle politiske ideologier.
Dette var kanskje den største tapte muligheten overfor akkurat dette publikumet: Tyskere generelt og berlinere spesielt er vant til tunge selverkjennelser, store løft, og store prestasjoner. Akkurat her kunne han ha tillatt seg å være mer oppriktig, mer ambisiøs, og mer konkret.»
Carl Straumsheim (@Carlfss), journalist og bidragsyter for AmerikanskPolitikk.no, stasjonert i Washington, D.C.:
«Det blir neppe noen stor markering av Obamas tale i Berlin om 50 år. Han gjorde en grei figur ved Brandenburger Tor, men talens innhold kunne ikke hamle opp med John F. Kennedy og Ronald Reagans oppgjør med kommunisme i samme by. Dessuten var tysken hans nesten dårligere enn selv Kennedys.
Rent innholdsmessig ga Obama en helt grei tale — veldig i stil med retningen han har valgt i det siste, som kan oppsummeres med ‘peace with justice.'»
Steinar Ottesen (@SteinarOttesen), redaktør av PolitiskeNyheter.no:
«Det var store kontraster fra talen under presidentvalget i 2008 hvor flere hundre tusen mennesker fylte gatene i Berlin. Denne gangen var det mer ‘vanlige’ forhold for en sittende amerikansk president. Talen var som ventet velskrevet, men var uten elektrisitet, energi og historiske formuleringer. Barack Obama var milevis fra talen til John F. Kennedy i 1963, ikke i nærheten av Ronald Reagans tale i 1987 og langt unna kvaliteten på sin egen tale under fredsprisseremonien i 2009.
Innholdsmessig sitter jeg igjen med tre ord; Peace With Justice, som var den sentrale formuleringen i talen. Presidenten argumenterte for mer frihet, likhet og forandring i verden. Dette var ingen Obama-doktrine og ikke noe nytt fra verdens mektigste person. En reduksjon av antall kjernefysiske våpen var et sentralt emne, noe som var en prioritet for Barack Obama tidlig under den første presidentperioden. Atter en gang argumenterte Obama for å stenge Guantanamo Bay, selv om det virker urealistisk på hjemmebane. Konklusjon? En gjennomsnittlig tale som vil bli glemt før helgen.»
Hilde Restad (@HildeRestad), førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«Jeg tok feil da jeg uttalte til Aftenposten at Obama sikkert kom til å holde en av sine karakteristiske høytflyvende taler som ville røre publikum.
Obama var heller noe defensiv, spesielt angående overvåkningsprogrammet, og fikk ikke helt fart i sakene under den varme sola.
Nyheten i talen var kutt i atomvåpenarsenalet. Foreign Policy skriver mer om hvorfor det er en dårlig idé.»
Og hva med meg?
Are Tågvold Flaten (@AreFlaten), redaktør av AmerikanskPolitikk.no:
«I forkant av Obamas Brandenburger Tor-tale ble det naturligvis snakket mye om John F. Kennedy (1963) og Ronald Reagans (1987) Berlintaler. Det hvite hus omtalte også talen som ‘a major speech’ på forhånd, noe som bidro til å bygge opp forventningene. Men det er tvilsomt om Obamas tale kommer til å huskes for annet enn de historiske omgivelsene.
‘Ich bin ein Berliner’, sa Kennedy, ‘Tear down this wall!’, sa Reagan. Og Obama? Han siterte Madison, Kennedy og King, og avsluttet med ‘Vielen Dank.’
Den første delen av talen føltes som et pliktløp, og hørtes tidvis ut som en resirkulert og tilpasset versjon av fjorårets valgkamptaler. Det tok lang tid før han kom til hovedpoenget, eller ‘nyheten’, i talen: Obama ønsker å bygge videre på utgangspunktet fra den ‘nye START-avtalen’ fra 2010 (underskrevet av Obama i februar 2011), ved å redusere antall kjernefysiske våpen, dersom også Russland går med på det samme.
Berlinerne klappet imidlertid mest da Obama tok av seg jakken i starten av talen, og da han nevnte ønsket om å stenge Guantánamo-basen. Selv bet jeg meg særlig merke i formuleringen om balansen mellom ‘the pursuit of security’ – som Obama selv sa det – og ‘the protection of privacy’.
NSA-saken ruller med andre ord videre i bakgrunnen, og hjemme i Washington står innvandringsreformen på agendaen. Der foretrekkes det at Obama holder seg på sidelinjen, og dermed passer det bra å dra på sommerturné. Neste etappe: Afrika sør for Sahara. Avreise: 26. juni.»
Kopiering eller videre bruk av materiale fra AmerikanskPolitikk.no er ikke tillatt uten direkte avtale.
