PPP har akkurat sluppet de nyeste tallene fra Kentucky, og finner senatsleder Mitch McConnell i et teoretisk jevnt løp mot delstatens administrasjonsminister, Allison Grimes. Begge ligger på 45%, mens McConnell tidligere ledet 7% i desember og 4% i april.
Som før nevnt er imidlertid Kentucky en konservativ stat, i det minste på føderalt nivå, og med bare 44-47 er ikke McConnell så upopulær at det etter min oppfatning virkelig er fare på ferde. Den unge Grimes er ikke i nærheten av å være en kandidat ennå, og selv om hun fortsatt har positive tall (34-24) er hun fortsatt ukjent for mange. Hun har heller ikke blitt utsatt for McConnells reklamemillioner, som sikkert vil bli effektivt benyttet om hun skulle stille.
Målingen er for øvrig utført på bestilling fra MajorityPAC, en organisasjon med det formål å beskytte demokratenes flertall i Senatet. De øvrige spørsmålene er stilt på en så tendensiøs måte at tallene i praksis er helt verdiløse. Det er forstemmende at et seriøst selskap som PPP presenterer disse tallene som nøytrale fakta når de i praksis er stilt som om de kommer rett fra demokratenes valgkampmanual. Noen eksempler:
«McConnell har stemt for å gi skatteletter til millionærer som ham selv, og stemt for å kutte i pensjoner og helseforsikringer for hardtarbeidende seniorer. Gjør dette det mer eller mindre sannsynlig at du vil stemme på ham?» Resultatet var 50-24 i favør av «mindre sannsynlig».
«McConnell har vært mot å øke minstelønningene for hardtarbeidende kentuckiere, selv i den nåværende nedgangstiden. Gjør dette det mer eller mindre sannsynlig at du vil stemme på ham?» Resultatet var 48-27 i favør av «mindre sannsynlig».
En republikansk vinkling kunne vært «McConnell var imot å øke skattene for middelklassen/lønnskostnadene for hardtarbeidene næringsdrivende i en nedgangstid» eller «McConnell var for å kutte unødige utgifter i helsebyråkratiet i Washington«. Begge formuleringer er like tendensiøse, og designet for å gi et spesifikt resultat.
Man bruker her svært ladede begreper som «hardtarbeidende» og «nedgangstid» for å lede svarerens oppmerksomhet i den ene eller andre retningen, og dette er langt fra god skikk blant seriøse meningsmålere. PPP burde holdt seg for gode til å videreformidle rene partsinnlegg i den politiske debatten, og nøyd seg med de nøytrale og svært gode målingene instituttet har klart å bli kjent for, til tross for at selskapet består av partiske demokrater. Republikanske Harper (og før dem Rasmussen) har gått i partifellen, og ryktet deres gikk til bunns samtidig. Det ville vært for trist om så skulle skje med PPP også.
