Vi stiller norske USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Hva sitter du igjen med etter president Obamas kontraterror-tale ved National Defense University?
Bakgrunn: President Barack Obama holdt i går en tale ved National Defense University i Washington, D.C. om kontraterror-strategi, droner, Associated Press-saken og Guantánamo (du ser og leser talen her).
Talen omfattet mange temaer, og jeg stiller dermed et åpent spørsmål til Panelet:
Spørsmål: Hva sitter du igjen med etter talen?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten
Hilde Eliassen Restad (@HildeRestad), førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«Jeg tror Obama hadde to hovedmål med talen:
For det første, å endre amerikanernes måte å tenke på terrortrusler på ved å overtale dem til å innta en holdning som ligner på den man hadde før 11. september, 2001, altså å anse terror som en utfordring man takler heller enn en nemesis man må utradere. Dette er meget velkomment, all den tid den «totale krig»-holdningen Bush-administrasjonen hadde lignet mer på verdens ende enn noe annet, og i det store og det hele var kontraproduktivt.
For det andre, å svare på kritikk fra hans egen venstreside, som har vært meget kritisk til blant annet bruk av droner og den fortsatte bruken av Guantánamo fengslene. (…)
[Sett under ett holdt Obama] en tale hvor han – som vanlig meget poetisk og overbevisende – poengtere at USAs ‘krig mot terror’ er over, at man ikke må ofre sine verdier i jakten på terrorister, og at man må finne tilbake til en mer fornuftig strategi som ikke fremmedgjør den muslimske verden. Samtidig er jo kritikken mot bruk av droner nettopp at viktige amerikanske verdier ofres, og at sivile tap som følge av upresise droneangrep faktisk øker antiamerikanismen i Midtøsten.
Uansett hvor retorisk elegant talen var, ble det nødvendigvis en øvelse i politisk schizofreni. Obama har malt seg inn i et hjørne med hans terrorpolitikk, og selv om rommet han malte var bygd av Bush må han selv ta ansvar for dagens situasjon. Guantánamo forblir åpen, og hans tid i Det hvite hus har åpnet for drap på amerikanske statsborgere uten tiltale og rettssak.»
[Red.anm.: Restad skrev et lengre innlegg om talen i går kveld (En retorisk avslutning på «krigen mot terror»?). Teksten overfor er klippet fra dette innlegget.]
Ingvild Stub (@istub), Minervas Washington-korrespondent:
«Jeg oppfattet Obamas tale som en utstrakt hånd til venstresiden i Det demokratiske partiet, som alltid har vært skeptiske til krigen mot terror. AP-skandalen har skapt ny oppmerksomhet om virkemidlene staten bruker i kampen mot terror og åpnet Obama for mer kritikk fra den siden. Måten Obama håndterte avbrytelsene fra en Code Pink-aktivist i publikum på tyder også på det – han forsøkte å engasjere henne i debatt og roste henne for å ta opp viktige spørsmål. I denne talen så vi spor av den Barack Obama som tidligere var foreleser i konstitusjonell rett – en kraftig kursendring fra valgkampen, da budskapet var et mer blodtørstig ‘Osama is dead, General Motors is alive’. Initiativene for å tømme Guantánamo, innskrenke krigsfullmaktene presidentembetet fikk etter 11. september og innskjerpe reglene for droneangrep er velkomne for de mange som har vært uroet av den tilsynelatende endeløse krigen mot terror, men det gjenstår ennå å se hvor enkelt det blir å få Kongressens støtte til de to første punktene.
Leif Knutsen (@leifern), konsultent og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«Dette ble jo annonsert som en ‘reboot’ av krigen mot terrorisme, men i brede strøk var det en bekreftelse av dagens politikk. Obama vil gjerne stenge Gitmo, men det viser seg å være vanskelig; Al Qaeda (i diverse utgaver) er på defensiven; at USA (i all hovedsak) har lov og rett på sin side betyr ikke at de alltid handler klokt. Det blir en blanding av ting som er innlysende og nyanser vi allerede er kjente med.
Det er påfallende hva han la mindre vekt på: at det finnes stater og nesten-stater (Iran, Hamas, kanskje Nord-Korea) som støtter og driver terrorisme; at tilsynelatende ‘vennlige’ land (Pakistan, Saudi Arabia) legger inn veddemål på begge sider; at krigen mot terrorisme i en langt videre forstand er konflikten mellom autoritære samfunnsformer og frie, demokratiske stater; og til sist at radikaliserende elementer også finnes i USA og Europa. Man kunne også etterlyse en ustrakt hånd til Russland, Kina, og India, som også motarbeider destabiliserende, voldelige effekter.
Jeg skulle nesten ønske at Obama turte å finne sin indre Ronald Reagan, da han uten blygsel betegnet Sovjetunionen som et ondt imperium og krevde at Berlinmuren skulle rives. Eller Kennedy da han sa ‘Let every nation know, whether it wishes us well or ill, that we shall pay any price, bear any burden, meet any hardship, support any friend, oppose any foe, in order to assure the survival and the success of liberty.’
Obama representerer ikke bare USAs politikk, han representerer også USAs idealer. Og de er idealistiske, offensive, og kreative. Denne talen var ingen av disse tre.»
Carl Straumsheim (@Carlfss), journalist og bidragsyter for AmerikanskPolitikk.no stasjonert i Washington, D.C.:
«Torsdagens tale var et forsøk på å sette et punktum for tre forskjellige debatter, Obama-style.
Når mediebildet taler Obama imot, har han som kandidat og president forsøkt å endre vinklingen ved å holde en tale. I 2008, da mediene slo klørne i Jeremiah Wright-saken, holdt Obama en rørende tale om religion. Og da helsereformen nærmest førte til lokalopprør da demokrater i Kongressen møtte sine velgere på sommerferie, brukte Obama «the bully pulpit» for å skille fakta fra fantasi.
Men den gang som da fikk Obama merke at han ikke kan snakke problemene i senk. Den gang var det Rep. Joe Wilson (R-South Carolina) som ropte ‘Du lyver!’, og på torsdag ble Obama avbrutt av Medea Benjamin fra interessegruppen Code Pink.
Dessuten forsøkte Obama å hamle opp med altfor mye på en gang. Det som skulle være en tale om USAs droneangrep tok også en tur innom Benghazi, Guantanamo-basen og pressefrihet.
Hvis USA følger sin egen timeplan for tilbaketrekking fra Afghanistan, kan Obamas tale bli sett på som en symbolsk slutt på landets nest lengste krig. Men som Obama viste på torsdag er det et land som er lei av krig som nå vender snuten hjem.»
George Gooding (@GeorgeGooding), president av Monticello Society:
«One word: disingenuous.»
