Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Hva sitter du igjen med etter president Obamas kontraterror-tale ved National Defense University?

ObamaNationalDefenseUniversity
President Barack Obama delivers a speech at the National Defense University at Fort McNair in Washington, D.C., May 23, 2013. (Official White House Photo by Pete Souza)

Bakgrunn: President Barack Obama holdt i går en tale ved National Defense University i Washington, D.C. om kontraterror-strategi, droner, Associated Press-saken og Guantánamo (du ser og leser talen her).

Talen omfattet mange temaer, og jeg stiller dermed et åpent spørsmål til Panelet:

Spørsmål: Hva sitter du igjen med etter talen?

Illust­ra­sjon av Renate Ton­stad Flaten

Hilde Eliassen Restad (@HildeRestad), første­ama­nu­ensis ved Bjørknes Høy­skole og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Jeg tror Obama hadde to hovedmål med talen:

For det første, å endre ame­ri­ka­nernes måte å tenke på ter­ror­trusler på ved å over­tale dem til å innta en hold­ning som ligner på den man hadde før 11. sep­tember, 2001, altså å anse terror som en utford­ring man takler heller enn en nemesis man må utra­dere. Dette er meget vel­kom­ment, all den tid den «totale krig»-holdningen Bush-administrasjonen hadde lignet mer på ver­dens ende enn noe annet, og i det store og det hele var kontraproduktivt.

For det andre, å svare på kri­tikk fra hans egen venstre­side, som har vært meget kri­tisk til blant annet bruk av droner og den fort­satte bruken av Guan­tá­namo fengslene. (…)

[Sett under ett holdt Obama] en tale hvor han – som vanlig meget poe­tisk og over­be­vi­sende – poeng­tere at USAs ‘krig mot terror’ er over, at man ikke må ofre sine ver­dier i jakten på ter­ro­rister, og at man må finne til­bake til en mer for­nuftig stra­tegi som ikke frem­med­gjør den mus­limske verden. Sam­tidig er jo kri­tikken mot bruk av droner nettopp at vik­tige ame­ri­kanske ver­dier ofres, og at sivile tap som følge av upre­sise drone­an­grep fak­tisk øker anti­ame­ri­ka­nismen i Midtøsten.

Uan­sett hvor reto­risk ele­gant talen var, ble det nød­ven­digvis en øvelse i poli­tisk schi­zo­freni. Obama har malt seg inn i et hjørne med hans ter­ror­po­li­tikk, og selv om rommet han malte var bygd av Bush må han selv ta ansvar for dagens situa­sjon. Guan­tá­namo for­blir åpen, og hans tid i Det hvite hus har åpnet for drap på ame­ri­kanske stats­bor­gere uten til­tale og rettssak.»

[Red.anm.: Restad skrev et lengre innlegg om talen i går kveld (En retorisk avslutning på «krigen mot terror»?). Teksten overfor er klippet fra dette innlegget.]


Ing­vild Stub (@istub), Minervas Washington-korrespondent:

«Jeg oppfattet Obamas tale som en utstrakt hånd til venstresiden i Det demokratiske partiet, som alltid har vært skeptiske til krigen mot terror. AP-skandalen har skapt ny oppmerksomhet om virkemidlene staten bruker i kampen mot terror og åpnet Obama for mer kritikk fra den siden. Måten Obama håndterte avbrytelsene fra en Code Pink-aktivist i publikum på tyder også på det – han forsøkte å engasjere henne i debatt og roste henne for å ta opp viktige spørsmål. I denne talen så vi spor av den Barack Obama som tidligere var foreleser i konstitusjonell rett – en kraftig kursendring fra valgkampen, da budskapet var et mer blodtørstig ‘Osama is dead, General Motors is alive’. Initiativene for å tømme Guantánamo, innskrenke krigsfullmaktene presidentembetet fikk etter 11. september og innskjerpe reglene for droneangrep er velkomne for de mange som har vært uroet av den tilsynelatende endeløse krigen mot terror, men det gjenstår ennå å se hvor enkelt det blir å få Kongressens støtte til de to første punktene.

Timingen var, som mange observatører har påpekt, neppe tilfeldig, men bevisst for å forsøke å kontrollere mediebildet i en svært dårlig periode for Det hvite hus. Samtidig har vi de siste månedene sett økende kritikk mot elementer av krigen mot terror, også fra til dels nye kanter, med blant annet New York Times’ serie om droneangrep, Akbar Ahmeds bok om dronekrigføring, Rand Pauls filibuster som fikk overraskende bred tilslutning fra mainstream republikanere og nå sist altså økende kritikk fra høyresiden etter at journalister i AP og Fox News har blitt overvåket. Nå som valget er vel tilbakelagt ga det altså president Obama en mulighet til å nyansere debatten om en krig mot terror han motvillig arvet fra sin forgjenger da han ble president i 2009.»

LeifKnutsen-liten2Leif Knutsen (@leifern), kon­sul­tent og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

«Dette ble jo annonsert som en ‘reboot’ av krigen mot terrorisme, men i brede strøk var det en bekreftelse av dagens politikk. Obama vil gjerne stenge Gitmo, men det viser seg å være vanskelig; Al Qaeda (i diverse utgaver) er på defensiven; at USA (i all hovedsak) har lov og rett på sin side betyr ikke at de alltid handler klokt. Det blir en blanding av ting som er innlysende og nyanser vi allerede er kjente med.

Det er påfallende hva han la mindre vekt på: at det finnes stater og nesten-stater (Iran, Hamas, kanskje Nord-Korea) som støtter og driver terrorisme; at tilsynelatende ‘vennlige’ land (Pakistan, Saudi Arabia) legger inn veddemål på begge sider; at krigen mot terrorisme i en langt videre forstand er konflikten mellom autoritære samfunnsformer og frie, demokratiske stater; og til sist at radikaliserende elementer også finnes i USA og Europa. Man kunne også etterlyse en ustrakt hånd til Russland, Kina, og India, som også motarbeider destabiliserende, voldelige effekter.

Jeg skulle nesten ønske at Obama turte å finne sin indre Ronald Reagan, da han uten blygsel betegnet Sovjetunionen som et ondt imperium og krevde at Berlinmuren skulle rives. Eller Kennedy da han sa ‘Let every nation know, whether it wishes us well or ill, that we shall pay any price, bear any burden, meet any hardship, support any friend, oppose any foe, in order to assure the survival and the success of liberty.’

Obama representerer ikke bare USAs politikk, han representerer også USAs idealer. Og de er idealistiske, offensive, og kreative. Denne talen var ingen av disse tre.»


CarlStraumsheim-litenCarl Straumsheim (@Carlfss), journalist og bidragsyter for AmerikanskPolitikk.no stasjonert i Washington, D.C.:

«Torsdagens tale var et forsøk på å sette et punktum for tre forskjellige debatter, Obama-style.

Når mediebildet taler Obama imot, har han som kandidat og president forsøkt å endre vinklingen ved å holde en tale. I 2008, da mediene slo klørne i Jeremiah Wright-saken, holdt Obama en rørende tale om religion. Og da helsereformen nærmest førte til lokalopprør da demokrater i Kongressen møtte sine velgere på sommerferie, brukte Obama «the bully pulpit» for å skille fakta fra fantasi.

Men den gang som da fikk Obama merke at han ikke kan snakke problemene i senk. Den gang var det Rep. Joe Wilson (R-South Carolina) som ropte ‘Du lyver!’, og på torsdag ble Obama avbrutt av Medea Benjamin fra interessegruppen Code Pink.

Dessuten forsøkte Obama å hamle opp med altfor mye på en gang. Det som skulle være en tale om USAs droneangrep tok også en tur innom Benghazi, Guantanamo-basen og pressefrihet.

Hvis USA følger sin egen timeplan for tilbaketrekking fra Afghanistan, kan Obamas tale bli sett på som en symbolsk slutt på landets nest lengste krig. Men som Obama viste på torsdag er det et land som er lei av krig som nå vender snuten hjem.»


Gooding-liten

George Goo­ding (@GeorgeGooding), pre­si­dent av Mon­ti­cello Society:

«One word: disingenuous.»