Mer

    Innvandringsreform: «Gang of Eight» har en lang vei foran seg

    Innvandringsreform
    Foto: Victoria Pickering.

    «The Gang of Eight» sitt mye omtalte forslag til innvandringsreform er nå lansert. Marco Rubio spiller en viktig rolle i å overbevise høyresiden om å støtte reformen, som har fått navnet «The Border Security Economic Opportunity and Immigration Modernization Act of 2013.»

    «The Gang of Eight», en gruppe som består av fire republikanske og fire demokratiske senatorer, har jobbet i flere måneder med å utforme et forslag til innvandringsreform. Den 844-siders lange lovteksten ble publisert onsdag morgen. Senator Marco Rubio (R-Florida) har ledet an i reformarbeidet på republikansk side.

    En av faktorene som har bidratt til den republikanske velviljen er partiets (og Mitt Romneys) svake oppslutning blant minoriteter under fjorårets presidentvalg. I etterkant av valget gikk flere av partiets profiler ut og poengterte behovet for å støtte en innvandringsreform.

    Deler av høyresiden er imidlertid skeptiske til en slik reform. Rubio er avhengig av å ha denne velgergruppen i ryggen dersom han skal vinne den republikanske presidentnominasjonen i 2016. Det er én av de bakenforliggende faktorene som er viktig å ha i tankene i dagene og ukene som kommer.

    Må overbevises

    På søndag hadde Rubio derfor én agenda, og det var å overbevise den mest konservative fløyen i partiet om at reformen vil ha et positivt utfall for USA.

    «Når alt kommer til alt, er dette lovforslaget positivt for landet vårt, nå og i fremtiden,» sa Rubio under én av sine i alt sju TV-opptredener på søndag.

    «Jeg håper vi kan overbevise folk om at å la ting være som de er, er mye verre enn hva vi har foreslått … Det vi har i dag, status quo, er forferdelig for USA,» sa Rubio på NBCs Meet the Press.

    «De eneste som tjener på dagens innvandringssystem er menneskesmuglere, og personer som ansetter ulovlig arbeidskraft for en billig penge,» fortsatte Rubio.

    Åtterbanden, som i tillegg til Rubio består av senatorene Lindsey Graham (R-South Caro­lina), John McCain (R-Arizona), Jeff Flake (R-Arizona), Robert Menendez (D-New Jersey), Dick Durbin (D-Illinois), Chuck Schumer (D-New York) og Michael Bennet (D-Colorado), vil spille en aktiv rolle i å selge reformforslaget den kommende uken.

    Tirsdag var det McCain og Schumer som entret scenen.

    De hadde en kronikk i The Wall Street Journal, og senere på dagen møtte de President Barack Obama for å diskutere reformen.

    McCain og Schumer arrangerte deretter en pressekonferanse.

    «Presidenten er positiv til forslaget vårt,» sa Schumer.

    Ingen vei til statsborgerskap uten en sikker grense

    Et av poengene som har blitt vektlagt, og som vi kommer til å høre mer om, er at innvandringsreformen ikke innebærer «amnesti».

    Reformen har lagt seg på en relativt hard linje, og det vil ta lang tid å oppnå statsborgerskap for innvandrerne som oppholder seg ulovlig i USA.

    I korte trekk har «The Gang of Eight» skissert tre steg for å forbedre det amerikanske innvandringssystemet.

    • Første steg er et såkalt E-Verify-system. Dette medfører at hver eneste bedrift i USA, uavhengig av størrelse, må forholde seg til den føderale E-Verify-loven, som krever at hver eneste ansatt i hver eneste bedrift må fremlegge bevis på statsborgerskap (enten pass eller førerkort).
    • Steg nummer to krever et nytt inn- og utreisesystem på alle flyplasser og havner, som effektivt kan spore visum-innhavere og forsikre seg om at disse ikke blir værende i landet lengre enn hva visumet tillater dem.
    • Steg nummer tre tar for seg forbedret grensesikkerhet. Her kreves det at man har fullstendig overvåkning av hele grensen, og at man har evnen til å stanse 90 prosent av dem som forsøker å krysse grensen ulovlig.

    Forbedret grensesikkerhet og et nytt inn- og utreisesystem har lenge vært et tema i Kongressen, uten at det nødvendigvis har ført til noen forbedring av situasjonen.

    I håp om å blidgjøre skeptikere, har åtterbanden inkludert tre utløsende faktorer (”triggers”) i lovforslaget. Alle disse må innfris før en innvandrer som oppholder seg ulovlig i USA kan fortsette på veien til statsborgerskap:

    • Den første triggeren inneholder en omfattende bakgrunnssjekk, og krav om å betale tilbake utestående skatt i tillegg til en bot (foreslått på 2000 dollar). Deretter krever åtterbanden at sikkerhetsdepartementet har en plan som tilfredsstiller kravene steg to og tre (nevnt ovenfor) setter til grensesikkerhet, og at departementet har midler til å gjennomføre dette. Når dette er gjennomført vil individer som har passert bakgrunnssjekken klassifiseres som Restricted Provisional Immigrants (RPI), og man vil kunne gå videre i søknadsprosessen.
    • Trigger to gir sikkerhetsdepartementet fem år på å gjennomføre den foreslåtte grenseplanen. Om en ikke skulle klare dette, vil et utvalg bestående av guvernører og justisministre fra de fire statene som grenser mot Mexico få samme oppgave, også med en tidsramme på fem år. Når grensesikkerheten er på et akseptabelt nivå, kan RPI-ene søke om å få gjenopptatt sin status som RPI. For å få gjenopptatt status som RPI må man betale ytterligere avgifter og bøter, man må ha et plettfritt rulleblad i sin første periode som RPI, og man må kunne bevise at man har vært ansatt i denne perioden.
    • Den siste triggeren skyter inn etter at en har hatt 10 års status som RPI. Først da vil man kunne søke om et Green Card, forutsatt at steg en, to og tre nevnt ovenfor er gjennomført. Ettersom det å gi Green Cards til samtlige av de i overkant elleve millioner innvandrerne som oppholder seg ulovlig i USA på én gang vil kunne destabilisere den amerikanske økonomien, vil det kun gis ut et visst antall Green Cards hvert år.

    Alt i alt estimerer åtterbanden at veien til statsborgerskap vil ta mellom 18 til 22 år. I denne perioden vil en ikke kunne motta offentlige velferdsgoder.

    Noe av grunnen til at prosessen tar så lang tid, er at det ikke skal lønne seg å komme til USA ulovlig. De håper denne prosessen vil være med på å oppmuntre til lovlig innvandring, samtidig som den virker avskrekkende på ulovlig innvandring.

    Mens forslagene nevnt ovenfor kan virke kompliserte og detaljerte, er dette kun en liten del av den foreslåtte reformen som offentliggjøres i dag.

    Betydning for Rubio?

    Rubio er en av republikanernes fremste profiler, og en av partiets favoritter foran 2016-valget. Det har blitt spekulert i hvordan Rubios rolle i arbeidet med innvandringsreformen kommer til å påvirke sjansene hans i 2016.

    National Journal melder at fundraisingstallene hans for første kvartal i 2013 i alle fall ikke har tatt skade av fokuset på innvandringsreform. Alt i alt skal Rubio ha samlet inn 2,28 millioner dollar i løpet av de tre siste månedene.

    Når det gjelder framtidsplanene, uttalte Rubio følgende på CNNs «State of the Union» på søndag:

    ”Jeg har alltid ment at om jeg har en jobb å gjøre, om jeg gjør den bra, vil jeg ha valg og muligheter i fremtiden, enten det er å stille til gjenvalg (for senatorsetet), eller å stille til valg for noe annet, eller å gi andre muligheten til å tjene det offentlige.”

    Nå gjenstår det å se hvordan reformforslaget mottas.

    Vebjørn Barlaup er praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også