Vi stiller norske USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Hvordan kommer bombene i Boston til å forme Washingtons prioriteringer i ukene som kommer?
(Official White House Photo by Pete Souza)
Dzhokhar Tsarnaev er tatt, avhørt, og siktet, og Boston Red Rox har nok engang spilt baseball på Fenway Park.
Spørsmål: Hvordan kommer bombene i Boston til å forme Washingtons prioriteringer i ukene som kommer?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten.
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten.
Anders Romarheim (@andersrom), forsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Det er vanskelig å spå om det. USA er mer robust i møte med terror nå enn landet var for 10-12 år siden. Effekten av et enkeltstående angrep forvitrer gradvis. Får vi noe som minner om oppfølgingsangrep i løpet av de neste månedene kan forestillingen om en aktiv terrorkampanje innen USAs grenser medføre tilstramninger i terrorbekjempelsen, både nasjonalt og internasjonalt.»
Svein Melby (@svmelb), seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Boston vil først og fremst kunne påvirke debatten om immigrasjonsreformen, og det i negativ retning. Det er mye som tyder på at det nå vil bli reist ekstra sterke krav om at hensynet til nasjonal sikkerhet må veie tungt i sammenheng med en slik reform, noe som både kan hindre gjennomføring eller utvanne reformen. Mandag satt [Senator] Rand Paul [R-Kentucky] saken på dagsorden. Og dette skjer allerede før debatten har startet for fullt. Jeg er svært skeptisk til at det blir gjennomslag for en omfattende reform. Bare vent til obstruksjonistene med [Senator] Ted Cruz [R-Texas] i spissen kjører kniven i denne saken. Og fra en allerede svekket Obama kan man neppe forvente mye. Og skulle Boston-saken bidra til å hindre en immigrasjonsreform står Obama nesten politisk ribbet tilbake.»
Jan Arild Snoen (@jasnoen), kommentator for Minerva:
«Etter en slik hendelse er det naturlig å diskutere om noe kunne vært gjort for å stoppe den, særlig hvorvidt noe er gjort galt eller kan forbedres på overvåkningssiden. Slik det politiske klimaet er, må vi forvente kritikk mot administrasjonen fra partiet i opposisjon, altså republikanerne.
Elin Sørsdahl (@ElinsTVno), TV2s USA-korrespondent:
«Boston kommer til å sette nasjonal sikkerhet på dagsorden igjen. I tillegg vil Kongressen til bunns i hva FBI foretok seg og hvilke vurderinger som ble gjort etter henvendelsen fra russerne, om at storebror Tamerlan Tsarnaev var blitt radikalisert. Muligens vil terroraksjonen i målområdet i Boston også gi føringer for kompromisset som er i ferd med å inngås i Kongressen om en innvandringsreform. Obamas nederlag for å styrke USAs våpenkontroll etter Newtown-massakren er kommet i skyggen av Boston. – En skammens dag, kalte presidenten resultatet etter avstemningen og lovet å presse videre for mer restriktive våpenlover fram mot mellomvalget i 2014. Allerede lørdag samlet Obama det Nasjonale Sikkerhetsrådet for å diskutere Boston-angrepet og konsekvensene av det.»
Eirik Løkke (@eiriklokke), rådgiver, Civita:
«Bombene i Boston kommer til å forme Washtingtons prioriteringer mindre enn man kunne frykte for noen dager siden. Dette fordi de ansvarlige bak bombeangrepet i Boston antageligvis er tatt.
Det er særlig to spørsmål Obama-administrasjonen må adressere.
- Kunne, eller burde etteretningen og ha greid å stoppe terroristene på et tidligere tidspunkt?
- I hvilken grad opererte terroristene alene?
Betydningen av å finne ut av hvorvidt terrorangrepet har internasjonale forgreininger, og i så fall til hvem, er svært viktig å finne ut av.»
Steinar Ottesen (@SteinarOttesen), redaktør av PolitiskeNyheter.no:
“Bombene i Boston vil gjøre det vanskeligere for president Obama å få gjennomført politiske prioriteringer som sto øverst på agendaen første halvdel av 2013. Presidenten må tre varsomt i det politiske landskapet etter en slik hendelse, ellers kan administrasjonen oppleve politiske tilbakeslag. To politiske saker som preger Kongressen kan være i vanskeligheter; strengere våpenlover og innvandringsreform.
Det kan bli vanskelig for Obama-administrasjonen å få vedtatt strengere våpenlover, noe som allerede har fått et tilbakeslag i Senatet når forslaget fra senator Joe Manchin (D-WV) og Pat Toomey (R-PA) ikke fikk 60 stemmer. Vil Kongressen vedta strengere våpenlover når det for få dager siden var et terrorangrep på amerikansk jord? Når forslaget fra Manchin og Toomey allerede har blitt nedstemt, vil det bli meget vanskelig for president Obama å få vedtatt strengere våpenlover.
Innvandringsreformen fra ‘The Gang Of Eight’ kan også være i politiske problemer. Vil man vedta en ny innvandringsreform som vil gjøre det lettere å bli amerikansk statsborger for ulovlige innvandrere når man vet bakgrunnen til terroristene bak angrepet i Boston? Et utfall kan være at reformen ikke blir vedtatt før til sommeren og at det blir endringer i selve innholdet. Uansett tror jeg at det vil bli vedtatt en ny innvandringsreform i 2013.»
Og hva med meg?
Are Tågvold Flaten (@AreFlaten), redaktør av AmerikanskPolitikk.no:
«Senatets våpenavstemning i forrige uke ga Obama et smertelig nederlag. For øyeblikket må han dermed se seg etter en annen sak som kan forme og definere hans andre presidentperiode. Dette peker i retning av et fornyet fokus på innvandringsreform. I tillegg til Obamas posisjon er det i alle fall to andre faktorer som trekker i samme retning:
- De fleste republikanerne har innsett at det behøves en kursendring etter 2012. Innvandringsreform og en ny retorikk overfor latinamerikanere (og andre minoriteter) sees som en del av denne kursendringen.
- Boston-bombene fører til et økt fokus på terrorisme, nasjonal sikkerhet, innvandring, og grensesikkerhet. Sistnevnte moment er allerede en sentral del av «the Gang of Eights» reformforslag, og senatorene som støtter reformen kan nå fokusere mer på denne delen av reformen.
Den pågående debatten innebærer imidlertid at «Gang of Eights» kompromiss kan komme til å bli utvannet med nye forbehold og unntak. Utfallet av denne debatten avhenger i stor grad av styrkeforholdet og drakampen innad i Det republikanske partiet.
Senator Marco Rubio (R-Florida), som har 2016-ambisjoner, har investert mye prestisje i prosjektet. Det gjelder også senatorene John McCain (R-Arizona) og Lindsey Graham (R-South Carolina), som har vært mye i media i etterkant av Boston. Senator Rand Paul (R-Kentucky), som i likhet med Rubio har 2016-ambisjoner, ser ut til å trekke i motsatt retning.»
