God morgen! Det er mandag, og «Morgenkaffen» er servert.
Noen av dagens saker: Mens over halvparten av fangene på Guantanamo nå sultestreiker, fortsetter det politiske etterspillet av Boston-tragedien i Washington. Massachusetts-guvernør Deval Patrick (D) sier FBI har avgjørende videobevis mot Tsarnaev-brødrene. Senator Chuck Schumer (D-New York) mener dødsstraff er den eneste rette dommen for den overlevende terrormistenkte, og to senatorer mener hendelsene i Boston vil framskynde en ny nnvandringsreform.
Washington could learn from Boston.
Journalist og programleder for CBS’ «Face the Nation», Bob Schieffer.
Schieffer mener politikerne i Washington, D.C. har mye å lære av folket og stemningen i Boston etter bombene i forrige uke.
Dagens #ampol-begrep: Dear Colleague letter
Et brev fra en representant som sendes til alle medlemmer i Representantenes hus.
Slike brev omhandler gjerne et aktuelt tema, der representanten ønsker å formidle sitt syn og sine argumenter til sine kollegaer.
Brevene har en lang tradisjon, og i 2008 ble det introdusert en web-basert løsning for utsendelse av brevene.
Dagen i dag i 1994: Tidligere President Richard Nixon dør
For 19 år siden døde tidligere President Richard Nixon etter å ha fått slag fire dager tidligere. Nixon, som satt som president fra 1969 til 1974, ble 81. Han huskes best for Watergate-skandalen (og «I’m not a crook»-uttalelsen), som gjorde at han til slutt måtte gå av. Han er den eneste presidenten som har fratrådt frivillig.
Nixon har etterlatt seg et ettermæle som er like komplisert som hans personlighet. Nixon mente tiden ville komme til å jobbe med ham, og at ettertiden ville se ham på en annen måte. Til tross for Watergate, er det mange som mener at Nixon gjorde en god jobb som president. Han var for eksempel med på å etablere EPA (Environmental Protection Agency), og stod bak Clean Water Act og Endangered Species Act. President Bill Clinton snakket mye med Nixon i starten av sin presidentperiode, og benyttet ham som en samtalepartner og rådgiver i utenrikspolitiske spørsmål, særlig når det gjaldt Russland.
Clinton uttalte følgende i Nixons begravelse, en snau uke senere:
«Today is a day for his family, his friends and his nation to remember President Nixon’s life in totality. To them, let us say, may the day of judging President Nixon on anything less than his entire life and career come to a close. May we heed his call to maintain the will and the wisdom to build on America’s greatest gift — its freedom; to lead a world full of difficulty to the just and lasting peace he dreamed of.»
Og med det, her er dagens nyheter:
Tsarnaevs Miranda-rettigheter
Den overlevende og mistenkte Boston-bomberen Dzhokhar Tsarnaev, som omsider ble omringet og fengslet på fredag etter en langvarig klappjakt, har enda ikke fått opplest sine Miranda-rettigheter. Disse er forankret i høyesterettsdommen Miranda v. Arizona (1966). Dommen innebærer at uttalelser og innrømmelser i et avhør kun kan brukes i en straffesak mot personen, dersom anklageren har informert ham eller henne om retten til å snakke med en advokat før og under avhøret, og at personen samtidig forstår at alt som sies kan bli brukt mot den anklagde i en rettssak.
Det finnes imidlertid et «public safety» unntak, etter høyesterettsdommen New York v. Quarles (1984). Unntaket var nokså smalt definert i utgangspunktet, men dette endret Obama-administrasjonen i 2010. Det er dette utvidete unntaket som nå benyttes.
Eric Holders justisdepartement skriver nemlig følgende i et notat til FBI, som ble lekket til New York Times i mars 2011:
“Agents should ask any and all questions that are reasonably prompted by an immediate concern for the safety of the public or the arresting agents. … there may be exceptional cases in which, although all relevant public safety questions have been asked, agents nonetheless conclude that continued unwarned interrogation is necessary to collect valuable and timely intelligence not related to any immediate threat, and that the government’s interest in obtaining this intelligence outweighs the disadvantages of proceeding with unwarned interrogation.”
Patrick: «FBI har avgjørende videobevis»
Massachusetts-guvernør Deval Patrick (D) sier at FBI har avslørende videobevis på at de to Tsarnaev-brødrene befant seg der bombene gikk av rett før det smalt. Patrick uttalte følgende på NBCs «Meet the Press»:
«It does seem to be pretty clear that this suspect took the backpack off, put it down, did not react when the first explosion went off, and then moved away from the backpack in time for the second explosion. It’s pretty clear about his involvement and pretty chilling, frankly, as it was described to me.»
Patrick bekreftet også at den yngste broren, som nå er arrestert og siktet, fortsatte livet helt som normalt etter maraton-bombingen. Dagen etter hendelsen var han tilbake på universitetet hvor han studerer.
Schumer: Tsarnaev fortjener dødsstraff
Senator Chuck Schumer (D-New York) mener den ene av brødrene som fortsatt er i live fortjener dødsstraff etter en eventuell rettssak. Dødsstraff finnes ikke i strafferegisteret i Massachusetts, men Schumer anbefaler statsadvokaten om å ta ut en føderal tiltale, der dødsstraff er mulig.
Schumer kom med uttalelsene under CNNs søndagsprogram «State of the Union»:
«The federal law allows the death penalty. This is just the kind of case that it should be applied to. In fact, the only other time it’s been used since ’94 is on Timothy McVeigh. And given what I’ve seen, it would be appropriate to use the death penalty in this case, and I would hope they would apply it in federal court.»
Senator Dianne Feinstein (D-California) er enig med Schumer. «It should likely be a death penalty case under federal law», sa Feinstein til «Fox News Sunday».
Boston-tragedien kan framskynde ny innvandringsreform
Washington ser ut til å svare på tragedien i Boston med å framskynde en ny innvandringslovgivning. Blant disse er senatorene Lindsey Graham (R-South Carolina) og Chuck Schumer (D-New York), som begge er med i «Gang of Eight», som har lagt fram forslag til ny innvandringslovgivning. Bombene i Boston er et bevis på at innvandringslovene må forbedres, mener de to. Den gjenlevende broren som er satt i sammenheng med bombene, er imidlertid en amerikansk statsborger.
«I think now is the time to bring all the 11 million out of the shadows and find out who they are. Most of them are here to work, but we may find some terrorists in our midst who have been hiding in the shadows», sier Lindsey Graham.
Schumer på sin side, uttalte følgende:
«Some on the hard right, some otherwise, who opposed[this from the get-go are using this as an excuse. We are not going to let them do that. If they have a reason, a suggestion as to how to change it based on what happened in Boston, we’ll certainly be open to it. But we’re not going to let them use what happened in Boston as an excuse because our law toughens things up.»
Over halvparten av fangene på Guantánamo sultestreiker
Amerikanske myndigheter bekrefter nå at over halvparten av fangene som sitter fengslet på Guantánamo deltar i en sultestreik. Det sitter totalt 166 fanger på Guantánamo. Av disse er det 84 som nekter å innta mat, og tallet har dermed doblet seg siden forrige offisielle oppdatering.
En av fangene som ikke spiser, Shaker Aamer, forteller til The Guardian at han har mistet over en fjerdedel av kroppsvekten som en følge av dette. Aamer har sittet fengslet siden 2002.
Av de 84 som nå er i sultestreik, er det 16 av disse som blir tvangsforet med mat på grunn av medisinske hensyn. Det amerikanske militæret sier at ingen av fangene står i fare for å dø som en følge av dette, men flere advokater som bistår fangene mener noe annet.
«Morgenkaffen» brygges av redaktøren i samarbeid med nettsidens praktikanter. Klikk her og abonnér, så serveres den i innboksen din hver morgen.
Marius Bjerknæs er praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.
