Det er i skrivende stund litt over en uke igjen til andre runde av det republikanske nominasjonsvalget til South Carolinas 1. kongressdistrikt. Suppleringsvalget blir gjennomført fordi den tidligere representanten (Tim Scott) ble utnevnt til Senatet i begynnelsen av januar. Normalt er en seier her omtrent ensbetydende med seier i selve valget, men jeg skal komme tilbake til det punktet senere. Først, la oss kjapt oppsummere hva som skjedde i første runde, tirsdag i forrige uke.
Tidligere guvernør og kongressmann Mark Sanford hadde ligget rundt 25% på målingene, med resten av de 15 deltagerne på ca 12-14% og nedover til null – men det var mange velgere som ikke hadde bestemt seg. Valgdeltagelsen var tippet til rundt 30,000 stemmer. I det faktiske valget tok Sanford 37%, mot litt over 13% for andremann, tidligere bystyremedlem i Charleston, Curtis Bostic. Den reelle valgdeltagelsen blant republikanerne var godt over 50,000.
Man kan betrakte situasjonen på flere måter. Til fordel for Sanford teller det følgende: Han tok en suveren førsteplass, med nesten tre ganger så mange stemmer som sin konkurrent. Han har samlet inn mye mer penger, og har vært aktiv med TV-reklamer. Sanford vektlegger de fiskale emner mer enn de sosiale, noe som passer bedre med dette overveiende suburbane distriktet. Han er kjent over hele valgdistriktet, og tok fra 29% til 41% i de fem fylkene valgdistriktet omfatter (Bostics beste resultat var 18%). En måling for en gruppe som backer Sanford, tatt opp helgen før valget, viste at han ledet 49-36 over Bosic.
Til Bostics fordel teller dette: Han er ikke skilt, og har ikke forlatt sin kone i en tv-overført skandale. Han har hundrevis av kristne velgere i de evangeliske miljøene som gjør fotarbeidet for ham. Bostic har ikke samlet inn mye penger, men kan trolig skrive ut sjekker til egen kampanje. I tillegg har flere uavhengige grupper allerede begynt å åpne lommebøkene. Bostic har også en fortid som US Marine, og distriktet har mange veteraner. Og til sist: 63% av primærvelgerne stemte på andre kandidater enn Sanford. Dersom han klarer å få ut navnet sitt kan han tiltrekke seg mange av dem.
Det er i tillegg flere faktorer som kan slå ut i begge retninger: Så langt har de fleste av de 14 andre republikanerne ikke tatt stilling til de to som gikk videre. I tillegg er det uvisst hvor mye deres anbefalinger vil ha å si for velgerne, men en bølge til fordel for en av kandidatene vil nok bevege et par prosent av dem. Det var på forhånd antatt at velgerene ville samle seg om en «anyone-but-Sanford»-kandidat, men 37-13 er uansett et drøyt stykke å ta igjen; på den annen side – alle har hørt om Sanford og hans personlige skandaler. Valgdeltagelsen forrige tirsdag var høyere enn antatt, og har trolig favorisert den ene kandidaten med et kjent navn – Sanford. Med en lavere deltagelse neste uke kan det gå dårligere for ham. De to skal debattere dagen før valget; det er trolig for sent til å få de fleste velgere til å bestemme seg.
Den siste faktoren her er den demokratiske kandidaten. Elizabeth Colbert Busch, søster av den kjente komikeren Stephen Colbert, vant nominasjonen med 96% og anses som en seriøs kandidat. Hun fikk likefullt fire tusen stemmer færre enn Mark Sanford, noe som delvis reflekterer at det republikanske valget var mye mer spennende, men også hvor mange flere republikanere det er i dette distriktet.
I valget høsten 2012, som fulgte de nåværende grensene, vant nåværende senator Tim Scott distriktet med over 25% margin. Det er mye, selv mot en dårligere motstander enn Colbert Busch. Imidlertid er det en faktor hun kan regne med: Kvinnelige velgere. Det har i mange år vært klare kjønnsforskjeller mellom de fleste demokratiske og republikanske kandidater, men Mark Sanford er unikt upopulær blant kvinner; 29-53 negativt.
Vil Sanford klare å trekke mange nok republikanere til stemmeurnene til å utligne dette? Selv om han slår Bostic, vil mange nok av Bostics velgere holde seg for nesen og stemme Sanford i mai, eller vil disse overveiende kristne velgerne sitte hjemme heller enn å stemme på en moralsk kompromittert kandidat? Selv i et så republikansk sete som dette, kan Sanfords manglende valgbarhet faktisk være en faktor for en del primærvelgere. Mange vil hevde at Bostics verdikonservatisme er vel så negativ for mange kvinner, men så lenge han ikke har noen offentlige skandaler rundt seg, har han bare det «vanlige» kjønnsgapet mellom demokrater og republikanere å bale med, og kan cruise til seier.
Alt dette er selvsagt bare spekulasjoner – eller «kvalifisert gjetning» som vi eksperter kaller det. PPP skal foreta en måling i løpet av uken, og vil formodentlig ha mer nøytrale tall, både for horseracet mellom Sanford og Bostic og for hvordan de to gjør det mot Colbert Busch. Selv har jeg lenge vært av den oppfatning at Sanford måtte over 40% for å ta denne nominasjonen. Det finnes eksempler fra denne delstaten på at en kandidat har tatt 47% i første runde, og allikevel tapt den neste (Mike Campbell i viseguvernørnominasjonen i 2006). 37% er litt lite, men på den annen side er det så veldig mye mer enn 13%.
Sanford er etter min oppfatning såpass kompromittert blant velgerne at han vil få problemer med å tiltrekke seg de siste stemmene, selv i et republikansk primærvalg. Neste tirsdag får vi se om tilstrekkelig mange primærvelgere har tilgitt ham. Og 7. mai får vi se om tilstrekkelig mange uavhengige velgere har gjort det.
