Mer

    Morgenkaffen, søndag 24. mars: NRA og Manchin for bakgrunnssjekk?

    Morgenkaffen2

    God søndag morgen!

    (Dagens utgave av Morgenkaffen er redigert og ferdigstilt av redaktøren fra en seter i Skugglia i Oppdal. Her er det fyr på peisen, snøkledde fjell utenfor vinduene, og morgenro innenfor. God påske!).

    Vi starter som alltid med et sitat fra gårsdagen:

    «I love life. And I get beaten up about the fact that I love life, from time to time.»

    Borgermester i Los Angeles, Antonio Villaraigosa, sitert av The New York Times mens han reflekterer over tiden som borgermester. Villaraigosa har tidligere fått kritikk for sin Hollywood-personlighet, for å ha vært mye på byen, og for å ha blitt fotografert på for mange røde løpere.

    Dagens #ampol-begrep: «Recall election«

    En prodedyre hvor velgere kan fjerne en av sine valgte representanter gjennom en direkte stemme, typisk igangsatt når det er samlet nok underskrifter for tiltaket.

    Gjennom historien har kun to guvernører blitt felt via et «tilbakekallings valg». I 1921 ble guvernøren i North Dakota, Lynn Frazier, avsatt etter en disputt om statseid industri. I 2003 ble daværende California-guvernør, Gray Davis (D), tilbakekalt på grunn av uenigheter om statsbudsjettet. Ingen ringere enn Arnold Schwarzenegger (R) tok over. I 2012 overlevde Wisconsin-guvernør Scott Walker (R) venstresidens forsøk på å kaste ham etter en disputt om fagforeningsretten i Wisconsin.

    Dagen i dag i 1949 (for 64 år siden): Truman gir bistand til Palestina

    HarryTruman

    På denne dagen i 1949 signerte President Harry S. Truman en resolusjon som ga 16 millioner dollar i støtte til Palestina. Årsaken til støtten var den Israelske uavhengighetskrigen året før, som medførte tøffere tider for palestinere.

    Truman argumenterte med at den økonomiske støtten til Palestina ville bidra til økt stabilitet i Midtøsten. Den finansielle støtten avsluttet en lang kamp mellom sionister på den ene siden, og anti-sionister på den andre siden. Det var også uenighet innad i Truman-administrasjonen om hva som burde gjøres.

    Som Franklin D. Roosevelts visepresident hadde Truman argumentert hardt for en jødisk stat. Som president ble han derimot mer skeptisk til at Israel skulle ligge akkurat i dette området. Han så blant annet at det kunne medføre store utfordringer for den jødiske statens sikkerhet. I tillegg ønsket Truman å opprettholde et godt forhold til de arabiske landene i regionen, særlig Saudi Arabia, som USA importerte store mengder olje fra.

    Som nevnt var det mange lobbyister på begge sider. En historie som går igjen er hva som skjedde da en rabbiner (som var for en jødisk stat) møtte Truman på Det ovale kontor. Rabbineren skal ha slått neven i bordet og krevd handling fra Trumans side. Responsen til presidenten var kontant:

    «No one, but no one, comes into the office of the president of the United States and shouts at him, or pounds on his desk! If anyone is going to do any shouting or pounding in here, it will be me!»

    I 1950 fulgte Truman opp resolusjonen fra 1949, ved å be Kongressen sende ytterligere 27 milloner dollar til de palestinske områdene, gjennom FNs underorganisasjoner.

    Og med det, her er dagens nyheter:

    NRA og Joe Manchin i samtaler om nye våpenregler

    JoeManchin National Rifle Association (NRA) og West Virginia-senator Joe Manchin (D) skal være i diskusjoner om et forslag som innebærer strengere bakgrunnssjekk ved våpenkjøp.

    Dermed kan det virke som om NRA, som har måttet tåle mye kritikk fra venstresiden for sin håndtering av Sandy Hook-massakren, er på glid i forhold til et noe strengere regelverk. Bare det at NRA snakker med (den konservative) demokraten Manchin tyder på at det er bevegelse innad i organisasjonen.

    Et eventuelt formelt forslag fra Manchin og NRA vil kunne tiltrekke seg nok stemmer blant både republikanere og demokrater til å gå gjennom i Kongressen. Manchin er kjent som en sterk tilhenger av det andre grunnlovstillegget (retten til å bære og eie våpen), men er nå en av flere som iallefall er villig til å se på forslag som vil stramme noe inn på lovgivningen.

    NRA-medlemmet Manchin er derimot nokså vag i sine uttalelser:

    “I’m not giving up. We’re talking to everybody. I mean everybody. We recognize that something needs to be done — responsible and reasonable. So many take an approach where you own a gun, someone that owns a gun, something is wrong with you. I don’t know anybody that doesn’t own a gun», uttaler Manchin til POLITICO.

    En talsmann fra NRA ville heller ikke gi noen detaljer omkring samtalene.

    PS: Manchin fikk til og med oppmerksomhet her til lands i sin senatskampanje i 2010. Årsaken? Reklamefilmen «Dead Aim», der det også gjøres et poeng av at den daværende West Virginia-guvernøren støttes av nettopp NRA:

    httpv://youtu.be/xIJORBRpOPM

    Senatet har vedtatt et budsjett for første gang på fire år

    Som vi skrev om i går har det demokratisk-kontrollerte Senatet vedtatt et formelt budsjettforslag for første gang på fire år. Budsjettforslaget for 2014 ble vedtatt med knappest mulig margin, med 50 mot 49 stemmer. Forslaget kommer ikke til å overleve i Representantenes hus.

    Samtlige republikanske senatorer stemte imot forslaget, og de fikk med seg fire demokrater: Max Baucus (D-Montana), Mark Begich (D-Alaska), Mark Pryor (D-Arkansas) og Kay Hagan (D-North Carolina).

    Hva har disse fire til felles? De representerer stater som ble vunnet av Mitt Romney i fjorårets presidentvalg, og de søker gjenvalg til Senatet i 2014.

    Du leser mer om budsjettforslaget og veien videre her.

    Obamacare med store utfordringer tre år etter

    Obama-Approved Lørdag var det tre år siden President Obama signerte helsereformen «The Affordable Care Act», eller «Obamacare» som den er bedre kjent. Det er store utfordringer knyttet til å få loven til å fungere i praksis.

    Helseminister Kathleen Sebelius (tidligere guvernør av Kansas) har brukt den siste uken på å fremme de positive siden ved loven, men Obama-administrasjonen har fortsatt en lang vei å gå for at helseloven skal fungere skikkelig og ikke minst i å «selge» loven til det amerikanske folket.

    Den første viktige datoen i år er 1. oktober. Innen denne datoen skal forandringer innen helseforsikringen til millioner av amerikanere ha skjedd i 27 stater. Disse skal gjelde fra og med 1.januar 2014.

    Tidligere direktør i HHS (Health and Human Services), Jay Angoff, er kritisk til tidsfristen:

    “Something will be ready by Oct. 1, but it might take longer for the federal exchange to become as fast or thorough as HHS would like. No one ever knew the exact number, but we always knew there were lots of states that would not be operating their own exchanges», uttaler Angoff.

    Hovedproblemet er penger. De føderale midlene til å sette opp de nye reglene har ikke blitt justert etter innstrammingene i budsjettet. HHS må dermed skrape sammen penger fra andre steder.

    Her er noen av sakene fra uka som har gått:

    Mandag:

    Tirsdag:

    Onsdag:

    Torsdag:

    Fredag:

    Lørdag:


    Mor­gen­kaffen ser­veres tidlig hver morgen og byr på nyhets­stoff og aktu­elle artikler fra ame­ri­kansk poli­tikk. Den brygges av redak­tøren i sam­ar­beid med nett­si­dens prak­ti­kanter, og du får den levert direkte i inn­boksen din ved å klikke her.


    Marius Bjerknæs er prak­ti­kant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.

    Marius Bjerknæs
    Marius Bjerknæs
    Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.

    Les også