God morgen! Det er tirsdag, og morgenkaffen er servert.
Sitat fra gårsdagen:
«We invited the American cardinals to a reception. So unless I’m prepared to join the Eastern Orthodox Church, as a Roman Catholic, I’d better show up or I’ll lose my soul.»
Visepresident Joe Biden, som er Obamas utsendte i Vatikanstaten når pave Frans I skal innsettes, senere i dag. I Bidens reisefølge er blant andre New Mexico-guvernør Susana Martinez (R) og minoritetsleder i Representantenes Hus, Nancy Pelosi (D-California).
Dagens #ampol-begrep: «maiden speech«
Den første talen en lovgiver gir i forsamlingen han eller hun er valgt til. Innholdet er ofte en hyllest til hjemstaten eller valgdistriktet og ofte også til forgjengeren. I Senatet forventes det at man venter med talen til man forstår hvordan det senatorene selv omtaler som «the world’s greatest deliberative body» fungerer.
Dagen i dag i 2003 (10 år siden): President George W. Bush annonserer «Operation Iraqi Freedom»
På denne dagen i 2003 snakket president George W. Bush til det amerikanske folk fra Det ovale kontor. Bush sa at han har gitt ordre om at amerikanske styrker skal gå inn i Irak, bli kvitt Saddam Hussein og hindre ham i å utvikle masseødeleggelsesvåpen (WMD).
Etter terrorangrepet den 11.september 2001, ble det tidlig spekulert i om Irak hadde bånd til terrororganisasjonen Al Qaida. Organisasjonen tok på seg ansvaret for angrepene. I januar 2002 nevnte Bush Irak for første gang i en tale, og beskrev landet som en «tvilsom stat», der myndighetene både støttet terrororganisasjoner økonomisk, og hadde egne treningsleire for disse.
Mellom 2002 og 2003 hadde FN sikkerhetsinspektører i Irak, i et forsøk på å finne eller avdekke eventuelle kjemiske eller biologiske våpen. Etter å ha prøvd å få med seg de store nasjonene i en militær offensiv mot landet, uttalte Bush at USA var klare for å gå inn i landet alene. Bare Storbritannia støttet opprinnelig denne operasjonen.
15. mars 2003 ga Bush Saddam Hussein og hans sønner 48 timer på å forlate landet, hvis ikke USA skulle gå til angrep. Hussein ga ikke etter for presset. FNs utsendte inspektører forlot landet 17. mars. Etter at Bush klarte å få sammen en liten koalisjon, blant annet nasjoner som Spania og Belgia, ga han grønt lys for «Operation Iraqi Freedom».
Til det amerikanske folket denne kvelden sa Bush blant annet at Irak var et ledd i kampen mot internasjonal terrorisme. Det var i USAs nasjonale interesse å bli kvitt Saddam Hussein og den faren han utgjorde. Den senere tid har Bush, hans administrasjon og Kongressen (hvor flertallet til slutt ga Bush autorisasjon for krigen) fått skarp kritikk for Irak-krigen. Bush-administrasjonen, ved forsvarsminister Donald Rumsfeld, ble blant annet anklaget for å ha manipulert sikkerhetsinformasjonen de hadde om Irak.
1. mai 2003 erklærte Bush «mission accomplished», og slutt på militære handlinger mellom USA og irakiske styrker. Likevel fortsatte volden, og dødstallene steg etter dette. I løpet av de første fire årene av krigen mistet over 3000 amerikanske soldater livet og mer enn 23.000 ble såret. Det estimeres at over 50.000 sivile irakere mistet livet under den samme perioden. Ti år etter invasjonen meldes det om totalt 4480 drepte og 32 000 skadde amerikanere. I følge nettsiden «Iraq Body Count» har mer enn 100 000 irakiske sivile blitt drept i løpet av av krigen.
Og med det, her er dagens nyheter:
Rand Paul støtter en vei til statsborgerskap for USAs 11 millioner ulovlige innvandrere
Kentucky-senator Rand Paul (R) er i vinden om dagen, og i dag kunngjør han i en tale til U.S. Hispanic Chamber of Commerce at han støtter en vei til statsborgerskap for de som oppholder seg ulovlig i USA.
Den potensielle 2016-kandidaten, som vant CPAC-strawpollen på lørdag, legger vekt på at det er en rekke forbehold som må oppfylles før statsborgerskap blir en realitet.
Først må grensesikkerheten styrkes, og Kongressen må ved jevne mellomrom være enige om at det er framgang på dette området for at de andre reformene skal bevege seg fremover.
Forslaget ligner på det som i disse dager meisles ut av de fire demokratiske og de fire republikanske senatorene som jobber for å få til en innvandringsreform begge partier kan gå med på.
Vi har skrevet mer om saken her.
Hillary Clinton støtter likekjønnet ekteskap
Tidligere førstedame, senator og utenriksminister, Hillary Clinton, går nå ut og støtter retten til ekteskap blant homofile og lesbiske. Temaet har igjen blitt hett etter at Ohio-senatoren Rob Portman (R) forrige uke gikk ut og støttet likekjønnet ekteskap, som første sittende republikanske senator.
Homofile og lesbiske «er fullverdige innbyggere og fortjener rettighetene som følger med statsborgerskap,» sier Clinton. «Og det inkluderer ekteskap. Personlig og i lovens øyne.»
Clinton sier også følgende:
«Like so many others my views have been shaped over time by people I have known and loved, by my experience representing our nation on the world stage, my devotion to law and human rights and the guiding principles of my faith. Marriage, after all, is a fundamental building block of our society, a great joy and, yes, a great responsibility.»
«A few years ago Bill and I celebrated as our own daughter married the love of her life and I wish every parent that same joy. To deny the opportunity to any of our daughters and sons solely on the basis of who they are and who they love is to deny them the chance to live up to their own god-given potential», uttalte Clinton i videoen.
Clinton er dermed på linje med resten av de potensielle demokratiske presidentkandidatene i 2016. Nye meningsmålinger viser at amerikanere flest er mer positive til ekteskap mellom mennesker av samme kjønn nå, enn tidligere.
Hillary Rodham Clinton (HRC) kunngjorde passende nok dette på YouTube via Human Rights Campaigns (HRC) Americans for Marriage Equality.
Hillary Clinton var førstedame da hennes ektemann, president Bill Clinton, innførte Defense of Marriage Act (DOMA), som definerte ekteskap som en institusjon mellom en mann og en kvinne. Uttalelsene fra Clinton kommer bare dager før høyesterett skal ta stilling til nettopp DOMA (27. mars).
RNC: «Dramatiske endringer må til for Det republikanske partiet»
The Republican National Committee (RNC) kunngjorde mandag en rapport med skarp kritikk av sitt eget parti. Hovedårsaken er de siste valgene og hvordan demokratene har vunnet to presidentvalg på rad. Drastiske endringer må til, i følge RNC, for at republikanerne igjen skal bli konkurransedyktige framover.
«Public perception of the party is at record lows. Young voters are increasingly rolling their eyes at what the party represents, and many minorities wrongly think that Republicans do not like them or want them in the country. When someone rolls their eyes at us, they are not likely to open their ears to us», står det blant annet i rapporten.
Rapporten, som er nesten 100 sider lang, er et resultat av intervjuer, gruppesamtaler og meningsmålinger. Dette er første steget på veien i RNCs «Growth and Opportunity Project», som skal sørge for at republikanerne reiser seg igjen til de neste valgene.
Videre står det:
“The Republican Party needs to stop talking to itself. We have become expert in how to provide ideological reinforcement to like-minded people, but devastatingly we have lost the ability to be persuasive with, or welcoming to, those who do not agree with us on every issue.”
USAs demografiske landskap er også et tema i rapporten. Under presidentvalget i 2012 vant president Obama de svarte stemmene med 93%, latinamerikanske stemmer med 71% og mennesker med asitaitisk bakgrunn med 73%. Obamas «high-tech campaign infrastructure» skal også utfordres i framtiden. Dette gjelder særlig teknologi, sosiale medier og på å nå ut til grasrota og å få dem til å stemme.
Biden: «President Obama vil få til en tostatsløsning i løpet av hans andre periode»
Visepresident Joe Biden bedyrer at president Obama vil være svært engasjert og delaktig i et forsøk på å få i gang en fredsprosess i Midtøsten i hans andre periode. På sikt er målet en løsning med to stater som skal eksistere side om side som fredlige naboer. Biden er for tiden i Roma, og skal senere i dag delta på innsettelsen av pave Frans I. Kommentarene kom i samtaler med Italias president, Giorgio Napolitano:
“The President sends his regards and the only reason he’s not here is he’s going to Israel. The President is going to deliver that message, that we plan to be very engaged», sa Biden til den italienske presidenten.
Det hvite hus planlegger ikke å legge fram noe forslag på fredsløsning selv, men Obama skal i stedet ha samtaler med både israelere og palestinere, og lytte til hva begge parter sier. President Obama er i disse dager i nettopp Israel og deltar derfor ikke på innsettelsen av den nye paven.
Mark Sanford møter velgernes dom for første gang i sitt comeback
Tidligere guvernør i South Carolina, Mark Sanford (R), møter velgernes dom for første gang etter at han annonserte sitt comeback i politikken. Sanfords utroskapsskandale sprakk i 2009, og han gikk av som guvernør i 2011. Nå vender han tilbake, i et forsøk på å representere sin stat i Representantenes hus – fra South Carolinas 1. distrikt. Det er ventet at Sanford får såpass med støtte at han vil delta i valget den er 2. april.
En av Sanfords potensielle motkandidater, tidligere delstatssenator John Kuhn, uttaler følgende om Sanford:
“He will make the runoff — he’s definitely going to come in first. He has a solid core vote that stays with him. The key is to come in second, because once you get in the runoff with him he’s extremely vulnerable.”
Det er altså forventet, også blant Sanfords motkandidater, at den tidligere guvernøren vil gjøre det godt i de innledende rundene. På mange måter er det nå en kamp blant de andre å bli det troverdige alternativet til Mark Sanford.
Jon Henrik Gilhuus har skrevet mer om dagens valg på valgbloggen.
Morgenkaffen serveres tidlig hver morgen og byr på nyhetsstoff og aktuelle artikler fra amerikansk politikk. Den brygges av redaktøren i samarbeid med nettsidens praktikanter, og du får den levert direkte i innboksen din ved å klikke her.
Marius Bjerknæs er praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.
