Det politiske USA er for tiden oppslukt av kampen om ”sequesteren” – de automatiske budsjettkuttene som trer i kraft på fredag. Her leser du det du trenger å vite.
De føderale og automatiske kuttene planen består av vil være et faktum fra og med 1. mars, dersom den polariserte Kongressen ikke klarer å finne alternative måter å kutte budsjettet på innen den tid.
Om en har viet et fnugg av oppmerksomhet til det amerikanske nyhetsbildet de siste ukene, kan en ikke ha unngått å høre om den såkalte «sequesteren”. Men å høre om sequesteren er én ting – å forstå implikasjonene den medfører er noe annet.
Vi tar her et blikk på bakgrunnen for det som nå er i ferd med å skje, og noen av konsekvensene av de potensielle budsjettkuttene.
Opprinnelig en ”plan b”
Sequesteren symboliserer to av de store utfordringene USA står ovenfor for øyeblikket: Et stort budsjettunderskudd og en manglende vilje (og evne) til samarbeid.
De automatiske, føderale budsjettkuttene vil i skrivende stund gjennomføres 1. mars, men planen er ikke direkte fersk av den grunn. Sequesteren ble i utgangspunktet introdusert som en «plan b» i Budget Control Act (BCA) som ble vedtatt (med støtte fra medlemmer av begge partier) i 2011. I håp om at den ansvarlige komiteen (den såkalte superkomiteen) skulle komme til enighet om totale kutt på 1,5 billiarder dollar (vi bruker her de norske betegnelsene på tallene*), ble ”sequesteren” presentert som et insentiv til å sørge for handling. Planen viste partene hva som ville skje dersom de ikke klarte å legge sine uoverensstemmelser til side og komme til enighet. Til tross for dette pressmiddelet klarte ikke superkomiteen å komme til enighet, og sequesteren var et faktum.
Hvem, hva, og hvor mye?
Sequesteren er upoplær blant amerikanerne, og når demokratene og republikanerne har blitt konfrontert med hvem som har ansvaret, har de forsøkt å rette pekefingrene mot hverandre. Mens enkelte demokrater har rettet skylden mot Speaker of the House John Boehner, peker Bob Woodward og samtlige republikanere på at sequesteren har sitt opphav i Det hvite hus.
Det er imidlertid viktig å vektlegge at sequesteren ble innført som en nødløsning for å komme til enighet etter at republikanerne ikke gikk med på å heve gjeldstaket uten kutt andre andre steder.
Totalt skal sequesteren kutte 1,2 billiarder dollar i perioden 2013-2021. Som grafen utformet av PEW Research Center viser, vil kuttene øke år for år, og i 2013 er målet å redusere føderale utgifter med 85,4 milliarder dollar. Sequesteren krever at halvparten av kuttene skal komme fra forsvarsbudsjettet, mens den andre halvdelen skal komme fra hjemlige (såkalt ”discretionary” og ”mandatory spending”) kutt. Slike kutt kan påvirke alt fra driften av nasjonalparker til investeringer i høyere utdanning. Du kan se hovedtendensene i årets kutt nedenfor, og lese hele rapporten publisert av Congressional Budget Office her.
- $42,7 milliarder i militære kostnader (et kutt på 7,9 prosent)
- $28,7 milliarder i nasjonale skjønnsmessige kutt (såkalt “discretionary spending”) (et kutt på 5,9 prosent)
- $9,9 milliarder i Medicare — helseforsikring for eldre (et kutt på 2 prosent)
- $4 milliarder i andre obligatoriske kutt (såkalt “mandatory spending”)
Sequesteren medfører kutt «across the board» innenfor føderal sektor, men enkelte sektorer vil rammes hardere enn andre. Forsvarsbudsjettet er ved første øyekast den største taperen, og Pentagon har annonsert at så mange som 800 000 ansatte kan ende opp med å måtte ta fri uten lønn dersom sequesteren skulle tre i kraft i sin nåværende form på fredag.
I følge BusinessInsider vil kuttene ramme fem stater spesielt hardt. Tallene viser hvor mange arbeidsplasser hver av de fem statene vil miste om de militærrelaterte sequesterkuttene slår inn som planlagt:
- California — 125,800
- Virginia — 122,800
- Texas — 91,600
- Florida — 38,200
- Maryland — 36,200
Mange rammes
Det amerikanske forsvaret er muligens den største, men langt fra den eneste taperen. Slik det ser ut nå vil ingen føderale programmer legges ned som en direkte følge av sequesteren, men mange vil kuttes kraftig. Særlig program rettet mot utdanning, eldre og fattige kuttes (Obama-administrasjonen vektlegger dette i sin gjennomgang av kuttene her), noe som har bidratt til øke folks misnøye med sequesteren.
Videre vil delstater oppleve høy usikkerhet i tiden som kommer, ettersom føderal støtte til delstater også vil kuttes. Hvilke subsidier og program som kuttes, og med hvor mye, vil derimot variere fra stat til stat, noe som fører til en lite uoversiktlig økonomisk fremtid for flere delstater.
Føderale ansatte er også truet. Sequesteren kan ikke redusere lønningene til føderalt ansatte direkte, men man kan som føderalt ansatt risikere å bli tatt ut i ulønnet permisjon, noe som naturlig nok vil redusere lønninger.
Amerikanerne frykter mer enn bare reduserte lønninger. Det er forventet at mange vil ende opp som arbeidsledige som en følge av sequesteren, nøyaktig hvor mange er derimot vanskelig å spå. Økonomen Stephen Fuller har estimert at over 2,1 millioner jobber vil gå tapt. Dette vil føre til en økning på 1,5 prosent i arbeidsledighetsraten. Ferskere estimat fra Macroeconomic Advisers er ikke fullt så ille – de spår at andelen arbeidsledige vil øke med 0,25 prosent.
Til tross for at et kutt på 85,4 milliarder dollar ikke er mye sammenliknet med USAs totale budsjett på 4 billioner dollar, kan også den amerikanske økonomien som helhet rammes. Macroeconomic Advisers har spådd at årets kutt kan føre til at USAs BNP reduseres med 0,6 %.
Flere økonomer peker på at mange av kuttene med fordel kunne kommet senere, på et tidspunkt hvor økonomien vil stå sterkere enn hvordan situasjonen er for øyeblikket. Samtidig har planen fått kritikk for å kutte på feil sted, og at fokuset bør være å kutte de økende helsekostnadene, fremfor utdanning og velferdsordninger.
Dette er ikke så rart, ettersom hele formålet med de foreslåtte kuttene var at de samlet sett skulle presse fram enighet om andre kutt, slik at disse kunne unngås.
– Det kommer til å skje
President Obama har brukt de siste ukene på å advare om hva kuttene kan lede til, i ren valgkampstil.
“Disse kuttene er ikke smarte, de er ikke rettferdige, de vil skade økonomien vår, de vil føre til hundretusenvis av nye arbeidsledige amerikanere. Folk vil miste jobbene sine”, sa presidenten i forrige uke. Denne uken gjentok han argumentasjonen, blant annet på et arrangement i Virginia. Presidenten har sagt at han ønsker å erstatte sequesteren med en kombinasjon av budsjettkutt og skatteøkninger.
Skateøkninger er et ikke-tema for de fleste republikanerne, som hadde diskusjoner med presidenten mandag. På vegne av Republican Governors Association (RGA) ga de republikanske guvernørene Bobby Jindal (Louisiana), Nikki Haley (South Carolina) og Scott Walker (Wisconsin) president Obama det glatte lag etter møtet.
”Det er på tide at presidenten bretter opp ermene og stanser valgkampen. Valget er over”, sa Jindal, som de fleste mener allerede er i gang med 2016-forberedelsene.
Haley stemte i, og sa at hun ”ikke kunne ha vært mer frustrert” over samtalene med Barack Obama. Ifølge guvernøren hadde hun og de andre republikanske guvernørene ”hørt mange ’nei’” fra presidenten på mandag. ”Barna mine kunne funnet 83 milliarder i et budsjett på 4 billioner. Man behøver ikke være rakettforsker for å forstå dette”, la Haley til.
Mandag møttes representanter for å diskutere muligheten for å komme frem til en løsning innen fredag, og dermed unngå sequesteren. Skal vi tro South Carolina-senator Lindsey Graham (R), er det imidlertid liten grunn til optimisme.
”Sequesteren kommer til å tre i effekt”, sa Graham til CNN. ”Det er på tide å vokse opp. Begge sider må vokse opp så vi kan få til en avtale.”
* Vi bruker gjennomgående de «norske» tallbetegnelsene. Amerikanernes billion er milliard på norsk, mens trillion er billion på norsk.
Vebjørn Barlaup er praktikant for AmerikanskPolitikk.no.
