God morgen! Det er fredag og snart helg! Morgenkaffen er servert.
Vi starter med et sitat fra gårsdagen:
«Sure, why not?»
Senatets Majoritets Leder Harry Reid (D- Nev.) svarer på spørsmålet om han vil stille til gjenvalg i 2016.
Dagen i dag, i 1732 (281 år siden): USAs første president, George Washington, ble født.
Washington født i Westmoreland County i Virginia. I 1752 innrullerte han i den britiske hæren der han steg raskt i gradene. Etter hvert ble han mer og mer frustrert over mangelen på selvstyre i de amerikanske koloniene, og sluttet seg til The Continental Congress. Denne utnevnte Washington til øverstkommanderende for den amerikanske hæren i frigjøringskrigen mot Storbritannia.
Som den drevne taktikeren han var skjønte Washington at britene ikke kunne slås på normal måte. Han beordret mindre fremstøt, overraskelsesangrep og geriljakrig mot de britiske militærinstallasjonene. Dette drev sakte men sikkert kolonimakten ut av de amerikanske statene som hadde erklært seg uavhengige.
I 1789 ble han valgt til USAs første president. Han ble gjenvalgt i 1792, men besluttet seg deretter for ikke å stille igjen, noe som satte to-perioders-presedensen.
Washington sine hobbyer var cricket, whiskey og selskapsdans. Etter at hans andre presidentperiode var over flyttet han hjem til Mount Vernon i Virginia, der han døde i desember 1799.
Funfact: George Washington er den eneste amerikanske presidenten som aldri har bodd i Washington, D.C.
Og med det, her er dagens nyheter:
Chuck Hagel-debatten raser videre
Alabama-senator Richard Shelby sier nå han vil stemme for at Chuck Hagel blir godkjent som USAs nye forsvarsminister. Republikanske medlemmer av Senatet har så langt forhindret en avstemning ved en såkalt «silent filibuster». Demokratene maktet ikke å skaffe de 60 stemmene som krevdes for å gå videre til avstemning.
Samme dag som Shelby kom med sin støtteerklæring ba Texas-senator og Minority Whip John Cornyn (R) presidenten om å trekke Hagels nominasjon. I det åpne brevet begrunner Cornyn oppfordringen med at en forsvarsminister bør ha bred støtte fra begge partier. Han mener Hagels uttalelser om Midtøsten umuliggjør en godkjenning:
«It would be unprecedented for a Secretary of Defense to take office without the broad base of bipartisan support and confidence needed to serve effectively in this critical position. Over the last half-century, no Secretary of Defense has been confirmed and taken office with more than three Senators voting against him.»
Hele 14 republikanske senatorer skal ha stilt seg bak Cornyns krav.
Hagels nominasjon skulle egentlig til avstemning i forrige uke men republikanernes «silent filibuster» forhindret dette. Denne uken er Kongressen på ferie, men flere kilder innen Det republikanske partiet hevder nå at Hagel vil bli godkjent når de kommer tilbake igjen neste uke.
Shelby er den siste av flere republikanske senatorer som sier de vil stemme for Hagel. Alabama-senatoren klarer derimot å styre sin begeistring. I en uttalelse torsdag sa han følgende om Hagel:
«He’s probably as good as we’re going to get from this White House.»
Utdanningsminister Duncan avviser forslag om bevæpnede skolelærere
USAs utdanningsminister, Arne Duncan, avviste i går forslaget som har kommet om bevæpnede skolelærere. Flere grupper, blant dem NRA, har i kjølvannet av skytemassakren ved barneskolen Sandy Hook foreslått å gi lærerne våpen til og forsvare klasserommene. President Obama har også gått inn for å øke insentivene for bruk av bevæpnede vakter.
Utdanningsminister Duncan hevder at bevæpning av lærerne er en avsporing i debatten og at lærere flest ikke ønsker en slik ordning. Han sa blant annet:
«The vast majority of teachers have spoken pretty loudly and said they’re not interested in being armed, so that’s a red herring.»
Samtidig beskylder Duncan våpenlobbyen for å fremme sine egne interesser i debatten. Han mener forslaget om å bevæpne skolene grunner i at enkelte vil øke omsettingen at skytevåpen og at man ikke kan ta disse seriøst:
«It’s an opportunity to sell more guns, that’s a marketing opportunity, it’s not serious.»
Kerry vurderer å fjerne Cuba fra terrorliste
Flere fremtredende amerikanske diplomater har tatt til ordet for at utenriksdepartementet bør fjerne Cuba fra listen over stater som støtter terrorisme. Utenriksminister John Kerry skal de siste dagene ha hatt flere samtaler med eksperter om hvorvidt øystaten bør fjernes fra den lite flatterende listen.
Regimet på Cuba har de siste årene avsluttet den aktive støtten til ulike ikke demokratiske grupper. Blant disse er den Colombianske «FARC geriljaen». Denne regnes i USA og flere andre land som en terrororganisasjon.
Kongressen sendte denne uken en delegasjon bestående av folkevalgte fra begge de store partiene til Cuba. Det overordnede målet for turen var å finne felles mål og samarbeidsmuligheter for de to nasjonene. Dette er regnet som et av mange steg som må til for at USA skal løfte handelsblokaden de har ført ovenfor Cubanerne siden 1960.
Bush administrasjonen fjernet Nord Korea fra den samme listen i 2008.
Obama har bestemt seg for ny NATO-kommandør
Ifølge kilder innad i NATO skal president Obama ha bestemt seg for å nominere General Philip M. Breedlove som ny øverstkommanderende for NATO. I gårsdagens morgenkaffe skrev vi at Obamas førstevalg, General John R. Allen, trakk seg av familiære årsaker.
Breedlove er 57 år gammel og har tjenestegjort i US Airforce i 35 år. Siden juli har han vært øverstkommanderende for flyvåpenets personell i Europa og Afrika.
RNC angriper Obama i ny reklame
The Republican National Commiteee har sluppet en ny reklame hvor de beskylder Obama for å endre mening i «sequester» spørsmålet. Reklamen viser presidenten som snakker om de positive sidene ved de automatiske budsjettkuttene. Deretter klippes det direkte til Obamas tale på tirsdag der han advarer mot å la dem inntreffe.
Videoen hevder «sequesterkuttene» var Obamas forslag fra begynnelsen av, og punchlinen er følgende: «The Obama Sequester: He Was For It, Before He Was Against It»
httpv://youtu.be/wcXBkawkHJM
Obama: «Dette er et år må vi få ting gjort»
I en serie intervjuer med lokale TV-stasjoner understreker President Obama viktigheten av å oppnå resultater før valgkampen begynner i 2014.
Til en San Fransisco-basert TV-stasjon sa Obama at han ønsker å få gjort så mye som mulig i år før Kongressen mister fokuset:
«Once we get through this year, then people start looking at the mid-terms and after that start thinking about the presidential election.»
De 10 vanligste unnskyldningene i sequesterdebatten
POLITICO har ramset om det ti vanligste unnskyldningene fra politikerne i Washington for å ikke ta ansvar for de automatiske budsjettkuttene. Her er listen:
- House GOP: Hey, we did our job. What’s Obama waiting for?
- Obama and the Democrats: Yup, Republicans are STILL protecting the rich.
- Both sides: Don’t look at me. I didn’t vote for it in the first place.
- House GOP: The whole thing was Obama’s idea.
- Democrats and Republicans: We might be lawmakers, but we’re not leaders.
- House GOP: Obama doesn’t really want to stop it.
- House and Senate Republicans: There, there, it won’t be that bad.
- Both sides: Gee, we didn’t think it’d come to this.
- Both sides: Not our job to wear the green eyeshades.
- Both sides: Too late to stop it so we’ll clean it up later.
Innvandringsreform splitter republikanerne
En meningsmåling foretatt av Washington Post og ABC News viser at et flertall av republikanske velgere motsetter seg lovforslaget om at «ulovlige» innvandrere skal få en mulighet til å bli fullverdige borgere. Flere republikanere i Kongressen har uttrykt seg positivt til det såkalte «pathway to citenzenship», noe som har ført til konflikter med partiets velgere på grasrotnivå.
En viktig del av regnestykket er at Det republikanske partiet sliter blant latinamerikanske velgere. Dette er en trend de må snu om de skal ha håp om å få flertall i begge kamrene i Kongressen i 2014, og ikke minst om de vil vinne tilbake Det hvite hus i 2016.
Ann Coulter langer ut mot latinamerikanere
Den konservative spaltisten Ann Coulter går hardt ut mot latinamerikanere og innvandrere i sin nyeste artikkel. Hun hevder blant annet at dette er en velgergruppe som aldri vil stemme republikansk. Hvorfor? Fordi de er fattige og avhengige av statlige støtteordninger, hevder Coulter. Hun skriver blant annet:
«So why do Hispanics vote Democratic? Like most legal immigrants since Teddy Kennedy’s 1965 Immigration Act, Hispanic immigrants are poor. The poverty rate of second-generation Hispanics is lower than the first — but the third generation’s poverty rate is higher than the second.«
Coulter legger ved få vitenskapelige tall for å underbygge påstandene sine. Videre hevder hun at om republikanerne går inn for den såkalte «pathway to citinzenship» vil dette «skape» 20 millioner ekstra stemmer til demokratene.
Faktasjekkerne i Huffington Post er ikke begeistret for Coulters påstander. Uansett levnes det liten tvil om hvor Ann Coulter står i den opphetede innvandringsdebatten.
Rand Paul ga $ 600 000 tilbake til myndighetene
Kentucky-senator Rand Paul (R) har strammet inn driftsbudsjettet på senatskontoret. Han leverer derfor tilbake deler av den føderale finansieringen. Meningen med tilbakebetalingen er å symbolisere hvordan staten bruker mer av skattebetalernes penger enn de egentlig behøver.
12. februar ga Paul Tea Party-beveglesens motsvar til Obamas State of the Union-tale. Han er en sterk forkjemper for en mindre stat, og anses som en mulig presidentkandidat i 2016.
ACU: Paul og Rubio har stemt 100 % konservativt
The American Conservatives Union mener Rand Paul og Marco Rubio har stemt perfekt konservativt i senatet. Ut ifra organisasjonens «poengsystem» har de plukket ut enkelte medlemmer de har prisgitt for sin lojalitet til høyresiden. Følgende republikanere fikk i tillegg til Paul og Rubio perfekte skussmål av organisasjonen:
Ron Johnson (R-Wis.)
Mike Lee (R-Utah)
Mitch McConnell (R-Ky.)
Pat Toomey (R-Pa.)
samt tidligere Senator Jon Kyl (R-Ariz.)
Organisasjonen har også utnevnt senatets mest liberale medlemmer, noe som ikke akkurat er ment som en annerkjennelse i ACUs bok. De utvalgte er:
Chuck Schumer (D-N.Y.)
Dick Durbin (D-Ill.)
Al Franken (D-Minn.)
Harry Reid (D-Nev.)
ACU er sponsor og arrangør av den årlige CPAC konferansen som avholdes 14.-16. mars.
Jimmy Carter ønsker seg et tettere forhold til Obama
I et intervju med CNNs Piers Morgan uttrykte tidligere president Jimmy Carter at han sjeldent snakker med den nåværende presidenten. Carter sa han gjerne skulle snakket oftere med sin yngre kollega.
På spørsmål om hva slags forhold Carter og Obama har svarte eks-residenten:
«We don’t really have any relationship, I wish it was a closer relationship.»
I intervjuet snakket Carter også om Midtøsten og den arabiske våren. Han uttrykte håp for at regjeringen i Egypt nå griper muligheten og viser at de kan styre i henhold til demokratiske prinsipper og menneskerettigheter. Carter har et spesielt forhold til Egypt og Israel da han som president forhandlet frem «Camp David Avtalen» mellom de to partene.
Den tidligere presidenten fortalte også at Obama personlig takket barnebarnet hans, James, for å ha publisert den berømte «47 percent»-videoen av Mitt Romney.
Jimmy Carter var USAs president mellom 1977 og 1981. I kjølvannet av Watergateskandalen beseiret han den sittende president Gerald Ford, men røk selv på et sviende nederlag mot republikaneren Ronald Reagan fire år senere. Carter fikk Nobels fredspris i 2002 for sin livslange innsats for menneskerettigheter og internasjonale konfliktløsninger.
Helt til slutt har vi følgende lille sak:
Israel offentligjør «Obamalogo» før statsbesøket
Den israelske regjeringen har avholdt en stor konkurranse for å komme frem til en egen logo for statsbesøket fra USA i mars. Konkurransen ble avgjort ved hjelp av «likes» på Facebook og vinneren fikk 2600 tomler opp (har du gitt oss tommelen opp på Facebook enda?).
Dette er altså logoen som møter Obama og staben hans når de lander i Israel:
Morgenkaffen serveres tidlig hver morgen og byr på nyhetsstoff og aktuelle artikler fra amerikansk politikk. Den brygges av redaktøren i samarbeid med nettsidens praktikanter, og du får den levert direkte i innboksen din ved å klikke her.
Amund Thomassen er praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.
