God morgen! Det er tirsdag, og morgenkaffen er servert.
Vi starter med et sitat fra gårsdagen:
«We have fallen into a trap of believing the world revolves around Washington.»
Louisiana-guvernør Bobby Jindal (R), som vi antar at planlegger et presidentkandidatur i 2016, mener Det republikanske partiet må endre fokus.
Dagen i dag i 1942 (for 71 år siden): President Franklin D. Roosevelt undertegner «Executive Order 9066.»
Denne åpnet for at forsvaret kunne erklære ethvert område i USA for «militært» og dermed fjerne alle eller visse grupper av sivile fra disse. Ordren var et av mange steg Roosevelt-administrasjonen foretok seg etter det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941.
Resultatet av EO9066 ble at store deler av den japansk-amerikanske befolkningen på vestkysten ble flyttet til interneringsleirer. I Arizona, California, Oregon og Washington State alene skal det har vært snakk om hele 110 000 mennesker som ble tvangsflyttet fra hjemmene sine. Forholdene i interneringsleirene skal ha vært svært dårlige og de militære vaktene behandlet dem som bodde der som fanger. I 1944 var interneringen over og de internerte kunne vende hjem.
Du ser en oversikt over de ulike interneringsleirene her:
I ettertid har det blitt gjort forsøk på å rette på den uretten som ble gjort i forbindelse med interneringen. I 1988 signerte president Ronald Reagan en lov som ga dem som ble rammet av interneringen en kompensasjon i form av skattelettelser på 20 000 dollar.
Og med det, her er noen av dagens nyheter:
Mississippi avskaffer endelig slaveriet (…)
Nei, dette er ikke Morgenkaffen fra 1865. Det var etter å ha sett filmen «Lincoln» at Dr. Ranjan Batra, en professor ved The University of Mississippi gjorde den sjokkerende oppdagelsen. Mississippi hadde faktisk ikke godkjent Lincolns 13. Grunnlovstilegg!
Den 31. januar i 1865 vedtok Representantenes hus grunnlovstillegget, og tre firedeler av statene fulgte etter i desember. De gjenstående vedtok etter hvert loven med et unntak: Mississippi. Med andre ord var sørstaten den eneste der Lincolns berømte lov i teorien ikke var gjeldene. I 1861 var Mississippi en av de seks statene som brøt ut av unionen i protest mot frigjøringen av slavene (se kommentarer under innlegget). Men etter borgerkrigen har det hele tiden vært antatt at også disse hadde vedtatt å avskaffe slaveriet. Det hadde de ikke.
Tabben ble til slutt oppdaget i 1995. Delstats-senator Hillman Frazier la frem forslaget om å ratifisere grunnlovstillegget og de to kamrene i Mississippis Kongress vedtok det enstemmig. Slaveriet var dermed offisielt også avskaffet i Mississippi…. Trodde de.
Men så slo lynet ned på nytt. Daværende Secretary of State, Dick Molpus, sendte nemlig aldri Mississippis ratifisering av Det 13. Grunnlovstillegget til den føderale statsarkivøren. Godkjennelsen var dermed ikke gjeldene.
Men etter at Dr. Batra gjorde dem oppmerksomme på tabben sendte nåværende Secretary of State, Delbert Hosemann, til slutt ratifiseringen til de føderale myndighetene. Statsarkivør Charles E. Barth skrev følgende tilbake:
«With this action, the State of Mississippi has ratified the 13th Amendment to the Constitution of the United States.”
Så endelig: en Hollywoodfilm og en oppmerksom universitetsprofessor senere, er slaveriet formelt «avskaffet» i staten Mississippi.
Delstatssenatet i Arkansas har stemt for å forby abort etter 20. uke
Det republikansk-kontrollerte delstatssenatet i Mike Huckabee og Bill Clintons hjemstat Arkansas har gått inn for å forby abort etter 20. uke i svangerskapet. Den nåværende loven setter grensen ved 25 uker. The Pain Capable Unborn Child Protection Act ble vedtatt 25-7, med tillegg som åpner for unntak i tilfeller av voldtekt og incest. Vedtaket sendes nå til Representantenes hus i Arkansas.
Sju andre delstater har lover som forbyr abort etter 20. uke.
Nebraska-senator stiller ikke til gjenvalg i 2014
NBC News melder at Senator Mike Johanns fra Nebraska gir seg som senator. Republikaneren har informert sine kolleger at han ikke akter å stille til en andre periode som representant for «The Beef State» i 2014. Johanns ble valgt i 2008 etter at hans forgjenger, Chuck Hagel, ikke søkte gjenvalg.
Johanns er en av få republikanere som tidlig gikk ut og støttet Chuck Hagel sin nominasjon som forsvarsminister. Johanns og Hagel har flere ganger uttrykt støtte til hverandre, og de to skal være svært gode venner.
Mike Johanns har en lang karriere i politikken bak seg. Fra 1999 til 2005 var han guvernør i Nebraska og tjenestegjorde senere som USAs landbruksminister mellom 2005 og 2009.
Johanns er gift, har to barn og fem barnebarn. Det er usikkert hvilke kandidater som kommer til å forsøke seg på å vinne Johanns plass i Senatet. Nebraska regnes som en sikker republikansk stat det er tvilsomt at en demokrat vil ha en sjanse til å vinne setet.
Obama-administrasjonen: Innvandringsnotatet er en nødløsning
Den ferske stabssjefen i Det hvite hus, Denis McDonough, toner ned bråket rundt de lekkede innvandringsnotatene. Det interne notatet som ble lekket før helgen skal ha avslørt hvilke planer presidenten hadde for innvandringsreform.
Dette fikk blant andre Senator Marco Rubio (R-FL) til å reagere. Han erklærte på sin hjemmeside at presidentens forslag aldri ville nå en avstemning om de ble lagt frem.
Nå sier McDonough at Obama-administrasjonen har en plan for innvandringsreform. Men han understreker at de denne kun vil bli lagt frem dersom Kongressen selv ikke kommer frem til en felles plattform for reformene. Notatene som ble lekket var altså bare en nødløsning. Obamas stabssjef hadde følgende å si om saken:
«We will be prepared with our own plan if these ongoing talks between Republicans and Democrats up on Capitol Hill break down»
En gruppe bestående av senatorer fra begge partiene jobber for tiden med et felles forslag til innvandringsreformer. Det er omtrent 11 millioner papirløse innvandrere i USA.
Israel deler ut prestisjepris til president Obama
Israels president Shimon Peres annonserte mandag at president Obama vil motta «The Presidential Medal Of Distinction» når han besøker Israel i mars. Peres begrunnet prisen med Obamas innsats for staten Israel og sikkerheten til nasjonens borgere.
Barack Obama er den første av USAs presidenter som mottar denne prestisjeprisen mens han enda er sitter med makten. Da prisen bare er et år gammel er dette ikke en veldig stor bragd men det er ventet at det vil knytte tettere bånd mellom de to regjeringene. Obama-administrasjonen har fått mye kritikk fra den Israel-vennlige høyresiden i USA for at forholdet mellom Washington og Jerusalem har kjølnet de siste årene. For å demme opp kritikken har Obama gitt Israels statsminister Benjamin Netanyahu «The Presidential medal of Freedom».
Også i årets State of the Union-tale uttrykte president Obama sin støtte til Israel. Han sa:
«We will stand steadfast with Israel in pursuit of security and a lasting peace»
Obama-administrasjonen har kritisert Israels bygging av boliger på vestbredden og på Gazastripen, men har også støttet Israel økonomisk og med ulike forsvarssystemer. Blant disse er et luftvernsystem kalt «Iron Dome». Denne skyter ned fiendtlige raketter før de rammer målet.
Obama besøkte Israel som presidentkandidat i 2008, men turen i mars blir hans første som sittende president. Dette fikk han kritikk for av blant andre Mitt Romney i valgkampen i fjor høst.
Hillary Clinton drar på foredragsturné
Hillary Clinton, som nylig gikk av som utenriksminister, drar på foredragsturné. Det er foredragsleverandøren «Harry Walker Agency» som nå har sikret Clinton blant en allerede lukrativ ansamling politiske og celebre figurer.
Selskapet representerer allerede Clintons ektemann, tidligere president Bill Clinton. Av andre kjente fjes representerer de også tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan, U2 vokalist Bono og mange fler.
Det er ventet at Clinton får et sekssifret dollarbeløp for sine taler og foredrag. Det er også ventet at hun vil donere store deler av disse summene bort til sine veldedige saker samt gi foredrag uten kompensasjon for enkelte formål.
Clinton ble i 2012 gjeldfri fra den dyre primærvalgkampen mot Barack Obama. Det er også kommet signaler fra den tidligere utenriksministeren at hun arbeider med en ny bok om sin tid som utenriksminister.
Kun en fjerdedel av amerikanere mener landet går i riktig retning
En meningsmåling foretatt av Gallup viser at bare 27 % av amerikanerne mener landet er på rett kurs og at ting går som de skal. Hele 72 % av de spurte svarer at de er misfornøyd med tingenes tilstand.
Meningsmålingen viser også at svært mange av de, som svarte at landet går i feil retning identifiserer seg som republikanere. På demokratisk side er langt flere fornøyd med tingenes tilstand. 47 % av demokrater mener USA går langt bedre nå enn tidligere. På republikansk side er kun 9 % optimistiske på landets vegne. Blant dem som ikke identifiserer seg med noen av de to store partiene viser tallene at 24 % av de uavhengige viser optimisme.
Men selv om tallene kan virke svært dystre, så peker pilene oppover. Da samme spørsmål ble stilt i januar viste grafene at kun 39 % av demokrater så lyst på tingenes tilstand. Det er denne gruppen som nå bidrar til og dra tallene kraftig oppover. Republikanerne og uavhengige svarer mye av det samme som før.
Totalt var bare 23 % av amerikanere optimistiske for landets situasjon i desember. Tallene har altså gått litt oppover.
Sarah Palin taler på CPAC-konferansen
Mandag ble det klart at tidligere Alaska-guvernør og visepresidentkandidat Sarah Palin vil tale på CPAC, årskonferansen til American Conservatives Union. CPAC er forkortelse for «Conservative Political Action Conference» som er et årlig møte hvor konservative politikere og støttespillere møtes.
Palin talte også på konferansen i fjor til stor jubel fra de fremmøte. Dette skal ha bidratt til at ble invitert tilbake i år. Formannen i American Conservatives Union, Al Cardenas, var svært fornøyd da han kom med kungjøringen:
«We are pleased to again welcome Governor Sarah Palin to CPAC in March. Governor Palin electrified the crowd in 2012 and we are thrilled to welcome her back this year.»
Palin vil få selskap av flere kjente republikanere som også er invitert som talere. Blant disse er Florida-senator Marco Rubio, Kentucky-senator Rand Paul og kongressmannen Paul Ryan (R- Wis). Sistnevnte var som kjent Mitt Romneys visepresidentkandidat i 2012. Alle tre er mulige presidentkandidater i 2016. Sannsynligvis vil altså disse tre utnytte sin taletid for alt den er verdt.
CPAC-konferansen avholdes mellom 14.-16. mars i Washington, D.C., og AmerikanskPolitikk.no dekker begivenheten takket være våre folk i hovedstaden.
Rubio tjener penger på vannflausen
Senator Marco Rubio (R-FL) har siden den underlige vannflaske-episoden (populært kalt «watergate») under sitt motsvar til Obamas State of the Union-tale, utnyttet saken til sin egen fordel. Nå gir Rubios støttegruppe «Reclaim America PAC» bort vannflasker til folk som donerer 25 dollar eller mer.
Ifølge støttegruppens hjemmeside har de allerede sendt ut over 4000 av Rubios vannflasker, noe som skal ha bragt inn omtrent 120 000 dollar. Støttegruppen reklamerer med følgende tekst:
«If you donate $25 or more today, we’ll send you a Marco Rubio water bottle. Send the liberal detractors a message that not only does Marco Rubio inspire you…he hydrates you too.»
En politisk støttegruppe, eller en «PAC» står for «Political Action Commitee» og har som formål å samle inn penger til et bestemt politisk formål. Rubio er av mange regnet som en av de fremste republikanske kandidatene før presidentvalget i 2016. Senatorens «Reclaim America PAC» er sett på som et viktig ledd i et eventuelt race for Det hvite hus.
Morgenkaffen serveres tidlig hver morgen og byr på nyhetsstoff og aktuelle artikler fra amerikansk politikk. Den brygges av redaktøren i samarbeid med nettsidens praktikanter, og du får den levert direkte i innboksen din ved å klikke her.
Amund Thomassen er praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.
