Amerikansk politikk er et aktuelt tema også i musikkens verden. Her er noen eksempler.

Seeger«We Shall Overcome» (1901 og 1947)
 Charles Albert Tindley, omarrangert av Pete Seeger
(C.A. Tindley /P.Seeger)

Den gamle gospelsangen fra 1901, som ble gitt ut på nytt av Pete Seeger i 1947, ble selve hymnen for borgerrettighetsbevegelsen i USA. Når den fikk sin gjenfødelse ble den sunget i både protestmarsjer, i kirker og andre steder for å markere motstand mot raseskillet.

Også president Lyndon B. Johnsen tok i bruk begrepet «We shall overcome» i en tale til Kongressen etter raseopptøyene i Selma, Alabama, i mars 1965. Teksten er i dag en del av Library of Congress sin samling «Lyrical Legacy.»

«We shall live in peace, we shall live in peace,
We shall live in peace someday;
Oh, deep in my heart, I do believe,
We shall live in peace someday.»

dylan «The Times They are A-Changin'» (1964)
Bob Dylan
(B. Dylan)

Tittelsporet på Dylans tredje studioalbum har blitt en beskrivelse av forandringene USA gjennomgikk på midten av 60-tallet. I intervjuer har han sagt at hensikten med «The Times They are A-Changin'» var å bruke enkle ord til å beskrive den voksende hippiebevegelsen, borgerettighetskampen, og musikkrevolusjonen.

Sangen regnes som en av de mest kjente Dylanvisene og har blitt fremført av blant annet Simon and Garfunkel, Peter, Paul and Mary, Phil Collins og Eddie Vedder.

«Come senators, Congressmen
Please heed the call
Don’t stand in the doorway
Don’t block up the hall»

young «Southern Man» (1970)
Neil Young
(N. Young)

Canadiske Neil Youngs meget kritiske blikk på rasisme i sørstatene og dets historie med slaveriet og Ku Klux Klan. I teksten stiller Young spørsmålet om når slavene skal få tilbake rikdommene de utvant for sørstatsmennene. Den tar også opp den sterke kristendommen i sørstatene og påpeker den skrikende dobbelmoralen.

Young ga to år senere ut låten «Alabama» som omhandlet mye av den samme tematikken. Young har også skrevet politiske låter som «Ohio» og «Rockin’ in the Free World».

«Southern change
gonna come at last
Now your crosses
are burning fast
Southern man»

«Sweet Home Alabama» (1974)
Lynyrd Skynyrd
(E.King/ R.Van Zandt/ Rossington)

I 1974, altså fire år etter Youngs «Southern Man» og to år etter hans «Alabama», kom dette «motangrepet» fra sørstatsrockerne Lynyrd Skynyrd. Den fengende hitten trakk frem de positive trekkene ved sørstatene og angrep isteden problemene i Washington. Neil Young nevnes ved navn og anklages for å sitte på sin høye pidestall i nord. Youngs meninger var altså ikke noe man syntes så mye om i sørstatene hvor himmelen alltid var blå.

Teksten nevner også Alabama-guvernør George Wallace, som ville blokkere døren til The University of Alabama for de første afroamerikanske studentene.

«In Birmingham they love the governor
Now we all did what we could do
Now Watergate does not bother me
Does your conscience bother you?
Tell the truth»

PS: Det var aldri noe vondt blod mellom Lynyrd Skynyrd og Neil Young. Young uttrykte i flere intervjuer at han likte både Skynyrd og «Sweet Home Alabama» svært godt. Så godt at han faktisk skal ha spilt den på konserter til stor fornøyelse for fansen. Lynyrd Skynyrd hyllet på sin side canadieren med å bruke Neil Young t-skjorter på noen av sine live-opptredener.

wonder «You Haven’t Done Nothin'» (1974)
Stevie Wonder
(S. Wonder)

Et funky og rasende farvel til president Richard Nixon i kjølvannet av Watergateskandalen. I teksten hevdes det at skandalen bare var en liten del av et totalt mislykket opphold i Det hvite hus. Wonder går langt i å beskrive Nixon som en president totalt uten medfølelse for den vanlige amerikaner.

Nixon blir ikke nevnt ved navn i teksten men det er ingen tvil hvem Wonder synger om. «You haven’t done nothin'» er også kjent for at Jackson 5 korer i bakgrunnen.

«And we are sick and tired of hearing your song
Telling how you are gonna change right from wrong
‘Cause if you really want to hear our views
‘You haven’t done nothing'»

Allentown «Allentown» (1982)
Billy Joel
(B. Joel)

Da Ronald Reagan og høyrebølgen seilte inn over arbeiderklassen i USA gikk hele landet gjennom en stor industriell omlegging. Mange fabrikker ble stengt og de såkalte «blue collar» arbeiderne i midtvesten mistet levebrødet, og mange flyttet på seg. «Allentown» handler om byen ved samme navn i Pennsylvania hvor resesjonen traff spesielt hardt og fagforeningene tapte kampen mot Washington.

I teksten forteller Joel om kull- og jernindustri-arbeiderne som mistet sitt levebrød mens melodien går som et ståldrevet lokomotiv.

«And we’re waiting here in Allentown.
But they’ve taken all the coal from the ground
And the union people crawled away»


«Born in the USA» (1984)
Bruce Springsteen
(B. Springsteen)

Få amerikanske artister har vært innom emnet «amerikansk politikk» oftere enn Bruce Springsteen. Den New Jersey-baserte artisten skrev «Born in the USA» om glemte krigsveteraner. Springsteen ble selvt kjent «ikke stridsdyktig» og unngikk dermed å bli sendt til Vietnam. I stedet måtte han se mange venner slite med psykiske traumer og arbeidsløshet da de kom hjem fra krigen.

«Born in the USA» blir ofte spilt som i anledning feiringer av USA grunnet den patriotiske og fengende melodien. Mange har derfor misforstått betydningen av teksten.

Blant dem som misforsto var president Ronald Reagan som brukte sangen i valgkampen i 1984. Dette skal ha såret demokraten Springsteen så mye at han i stedet begynte og spille sangen akustisk for at folk skulle forstå budskapet.

Den opprinnelige versjonen ble ikke spilt igjen før «The Rising» turneen i 2002. En annen som ikke oppfattet Springsteens budskap var den konservative, politiske kommentatoren Glenn Beck. Hans reaksjon på sannheten kan høres her.

«Born down in a dead man town
The first kick I took was when I hit the ground
You end up like a dog that’s been beat too much
Till you spend half your life just covering up»

greenwood «God Bless the USA» (1984)
Lee Greenwood
(Lee Greenwood)

Dette er av mange regnet som en protestsang mot protestsangerne. Med den konservative Ronald Reagan i Det hvite hus kom klagesangene fra venstresiden som perler på en snor. Greenwood følte at landet var i ferd med å bli delt av politikken og skrev derfor en patriotisk hyllest til hjemlandet.

Siden den kom i 1984 har politiske kandidater, spesielt republikanere, dratt den frem under valgkamparrangementer. Begge presidentene Bush brukte låten bevisst for å skape et bilde av seg selv som patriotiske amerikanere, og Greenwood opptrådte også på et Mitt Romney-arrangement i 2012 (og senere med Donald Trump i 2016).

Beyoncè fremførte for sin del låten i forbindelse med Barack Obamas valgkamp i 2008.

«And I won’t forget the men who died,
who gave that right to me.
And I gladly stand up,
next to you and defend her still today.
‘Cause there ain’t no doubt I love this land,
God bless the USA.»

u2 «Bullet the Blue Sky» (1987)
 U2
(Hewson/Evans/Mullen jr/Clayton)

Det irske rockebandet U2 skrev først denne låta som en reaksjon på USAs utenrikspolitikk i Sør-Amerika. «Bullet the Blue Sky» fra suksessalbumet «The Joshua Tree» var ment å skape oppmerksomhet rundt den amerikanske våpenindustriens påvirkning på borgerkrigen i El Salvador.

Senere har bandet brukt den i live-opptredener for å rette kritikk mot våpenlobbyselskaper som NRA.

«Across the field you see the sky ripped open
See the rain through a gaping wound
Pounding on the women and children
Who run
Into the arms
Of America«

changes «Changes» (1998)
2Pac
(Tupac Shakur)

2Pac ble drept i Las Vegas i 1996 og fikk ikke oppleve suksessen «Changes» fikk over hele verden, inkludert i Norge. Han fikk heller ikke se at USA omsider fikk en farget president i 2008. Låten er et kritisk blikk på ulikhetene mellom rasene i USA tidlig på 80- og 90-tallet. «Changes» er en svært forsonende låt som ber om at alle mennesker må begynne å se annerledes på hverandre for at landets sår skal gro.

2Pac er fremdeles regnet som en av de mest betydningsfulle rappere i amerikansk musikkhistorie.

«And although it seems heaven sent
We ain’t ready, to see a black President,
It ain’t a secret don’t conceal the fact
the penitentiary’s packed, and it’s filled with blacks
But some things will never change»

jackson «Where Were You (When the World Stopped Turning)» (2001)
Alan Jackson
(A. Jackson)

Dette er ment å være en upolitisk reaksjon på terrorangrepene den 11. september 2001. Countrysangeren Alan Jacksons setter ord på den vanlige Amerikaners opplevelse av angrepene gjennom en rekke spørsmål som ikke får svar. I refrenget sier Jackson at han selv ikke forstår angrepene fordi han heller ikke har noen forståelse av den politiske verdenen der ute.

Mange kjente seg igjen i «Where Were You», og sangen ble en samlende låt for et ellers politisk delt USA. I dag er den fremdeles en av Alan Jacksons mest populære ballader.

«I’m just a singer of simple songs
I’m not a real political man
I watch CNN but I’m not sure I can tell you
the difference in Iraq and Iran»

greenday «American Idiot» (2004)
Green Day
(B. J. Armstrong)

Punk-rock bandet Green Day hadde sett seg lei av mediehysteriet rundt den amerikanske politikken og det de kaller «paranoia» i krigen mot terror. Det hevdes at nasjonen USA kontrolleres av massemediene og deres «redneck agenda». Green Day har altså aldri vært redd for å provosere.

Frontfigur Billie Joe Armstrong skal ha fått ideen til sangen da han hørte sørstatsbandet Lynyrd Skynyrd hylle «rednecks» på radioen. Armstrong, som sterkt misliker denne kulturen, skrev derfor «American Idiot» som et svar. «Redneck kulturen» er svært omdiskutert i USA, mange mener at dette er en del av stoltheten rundt sørstatene. Andre forbinder såkalte «rednecks» med rasisme, alkoholisme og skytevåpenI

«American idiot» ble sluppet som singel under presidentvalget mellom George W. Bush og John Kerry i 2004.

«Don’t wanna be an American idiot
Don’t want a nation under the new media
And can you hear the sound of hysteria?
The subliminal mindfuck America»

byob «B.Y.O.B» (2005)
System of a Down
(Malakian/ Tankian)

I en invitasjon til en grillfest vil betegnelsen «B.Y.O.B» bety: «Bring Your Own Beer/Beef». I dette tilfellet dreier det seg om «Bring Your Own Bombs». Denne låten fra det armensk-amerikanske hardrockbandet System of A Down kom i 2005 var en protest mot Irak-krigen.

Det at unge gutter tilsynelatende ble sendt for å kjempe noen andres krig preger teksten. Det blir også hintet til at bildene som tilsynelatende viste bevis for masseødeleggelsesvåpen i Irak var rene løgner.

«Why don’t presidents fight the war?
Why do they always send the poor?
Why don’t presidents fight the war?
Why do they always send the poor?»

pink «Dear Mr. President» (2006)
P!nk
(P!nk/Mann)

Den amerikanske popstjernen P!nk har beskrevet denne sangen som et åpent brev til president George W. Bush. I teksten nevnes flere hendelser fra Bush sin presidentperiode. Denne inkluderte utdanningsloven «No child left behind», Irak-krigen, abortstriden og debatten rundt homofiles rett til ekteskap. Det hintes også til at Dick Cheney hater sin datter Mary for hennes lesbiske legning.

Fra tekstens begynnelse til slutt ønsker P!nk å spørre presidenten flere spørsmål som er mildt sagt kritiske.

«How can you say, no child is left behind? We’re not dumb and we’re not blind
They’re all sitting in your cells while you pave the road to hell
What kind of father would take his own daughter’s rights away?
And what kind of father might hate his own daughter if she were gay»

yeswecan «Yes We Can» (2008)
Will.I.Am
(B. Obama/ Will.I.Am/J. Favreau)

Dette noe spesielle musikkstykket ble komponert av Black Eyed Peas sin frontfigur Will.I.Am etter Obamas tale etter andreplassen i i primærvalget i New Hampshire i 2008. Teksten består kun av Obamas berømte «Yes, We Can»-tale tillagt musikk med ulike kjendiser som kor. Temaet i talen er at amerikanere kan oppnå hva som helst med historiske eksempler som begrunnelse.

Sangen ble først en kjempehit på YouTube før den ble sluppet som singel like etter. Will.I.Am fremførte også sangen på demokratenes landsmøte i 2008, der Obama offisielt ble nominert som demokratenes presidentkandidat. Sangen fikk mye av æren for at begrepet «Yes, We Can» ble såpass populært i valgkampen.

«Yes we can to justice and equality
Yes we can to opportunity and prosperity
Yes we can heal this nation
Yes we can repair this world
Yes we can»

Og til slutt, hvordan kan vi glemme denne jenta?

Dette var altså bare et knippe av de mange sangene som berører den amerikanske politikken. Savnet du noen? Lag din egen liste i kommentarfeltet!

1 kommentar