Vi stiller norske USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Hva synes du om president Obamas State of the Union-tale, og hva kommer du til å huske?
Bakgrunn: President Barack Obama holdt sin fjerde State of the Union-tale natt til onsdag norsk tid. Du leser mer om talen her, inkludert video av Obamas tale og av motsvarene til Florida-senator Marco Rubio (for republikanerne) og Kentucky-senator Rand Paul (for Tea Party-bevegelsen).
Spørsmål: Hva synes du om talen, og hva kommer du til å huske?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.
Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier:
“Jeg vil huske årets SOTU for tre ting. Først, den tydelige ‘partisane’ tonen. I starten av andre periode ser det ut som Obamas plan er å bli ‘No Compromise Obama’. Retorisk hevder han at han strekker ut hånden, men i praktisk politikk var omtrent det eneste som ville glede USAs konservative at han snakke om ‘strong families’ og ‘values’ noen ganger.
Det neste er den djerve agendaen med å ville vise lederskap på saker som fram til nå har vært ikke-saker i USA. Klimaendringene og det tunge fokuset på fornybar energi har aldri tidligere vært tilsvarende understreket i SOTU.
Videre var avslutningen med våpenlovgivning veldig effektfull. Dette er et radioaktivt tema i Washington.
Obama brukte et godt gammelt triks fra boka for å få det fram, og det trikset er mitt tredje punkt. Det var en bonanza av Lenny Skutniks på slutten. Det vil si publikummere som filmes mens deres rørende historier snakkes om.
Obamas anti-gun budskap ble forsterket av nærværet av ofre (Gabby Giffords), skadeskutte ‘first responders’ (Brian Murphy), og etterlatte (Nate and Cleo Pendleton). I tillegg spedde han på med sykepleieren Menchu Sanchez og 102 år gamle Desiline Victor.
Dette er den største paraden av Lenny Skutniks jeg kan huske i de SOTUer jeg har sett.
Til sist understreker Obamas tale at Obamas ambisjoner for andre periode er innoverskuende. Al Qaeda er fortsatt hovedutfordringen internasjonalt, med 3 afrikanske land og det Afrika-nære Yemen som spesifikke satsingsområder fremover for å kontre al Qaeda. Men jeg tror ikke det er de utenrikspolitiske vyene denne talen handler om.
Obamas andre periode handler om å få gjennomført mest mulig av Obamas senter-venstre agenda før han blir en lame duck.»
Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Obama tok i sin State of the Union-tale til orde for en liberal aktivist-politikk. Han snakket riktignok om ‘smart government’, men den røde tråd i nesten alt han foreslo tilsier en omfattende og aktiv rolle for føderal-regjeringen i Washington. Han tok til orde for å finne et bredt kompromiss for å bedre budsjettbalansen og redusere gjelden, men understreket tydelig at det er hans mål å verne eksisterende velferdsordninger mot store kutt. Hans preferanse ligger i stedet i en skattereform som kan bedre statens inntekter og få til en klar økonomisk omfordeling slik at de store inntektsforskjellene kan reduseres.
Utenriks var det ingen store nyheter, men hans ønske om et nytt transatlantisk handelsregime er en interessant sak som fort kan bli av betydning, også for Norge.
Det eneste sted i talen der presidenten viste personlig engasjement kom i spørsmålet om barns sikkerhet og behovet for nye våpenlover. Dette er tydeligvis noe han vil bruke politisk kapital på. Derfor er det kanskje dette som man vil huske best fra talen.»
Jan Arild Snoen, kommentator for Minerva:
«Det var lite nytt i talen, bortsett fra forslaget om å øke minimumslønnen.
Bortsett fra den vanlige striden om hvordan man best får fart i økonomien og reduserer budsjettunderskuddet, preges Obamas agenda i nærmeste fremtid av tre saksfelt, og de fikk bred dekning i talen. Innstramningene i våpenlovene vil koke ned til langt mindre enn han ønsker. Det kan komme en innvandringsreform, men sjansene til det er større desto mindre Obama selv presser på. Han vil gjøre mer på klimaområdet, der han i motsetning til innvandring og delvis våpenkontroll ikke har flertallet i folket med seg.
Kongressen vil gi ham fint lite her, og derfor går han rundt den med Executive Orders, reguleringsendringer han kan iverksette uten Kongressens medvirkning. Det skaper igjen et enda dårligere forhold til republikanerne, og reduserer mulighetene til kompromiss på andre saksfelt. I tillegg vil vi få kamp om mange reguleringsinnstramninger i domstolene.»
Ingvild Stub, Minervas Washington-korrespondent:
“Dette var ikke noen spesielt god tale, men så er det da også et vanskelig format, hvor alle saker må få sine setninger. Temaet var felles ansvar for å bringe landet fremover. Presidenten fulgte opp temaet ved å overlate til Kongressen å foreslå reformer på viktige områder som innvandring, klima og skatt. Agendaen var ambisiøs, særlig samarbeidsklimaet tatt i betraktning. Tonen var preget av den samme utålmodigheten med motstanderne hans som vi hørte i innsettelsestalen.
Det åpenbart mest minneverdige øyeblikket kom på slutten da han presenterte de tilstedeværende gjestene, pårørende av ofre for skyteepisoder de siste månedene. Kravet ‘They deserve a vote!’ var både rørende og litt nedslående. Det sier sitt om hvor vanskelig våpenreform blir at det eneste Obama krever av Kongressen er at lovforslagene hans i det hele tatt kommer til avstemning. Et annet interessant øyeblikk var presentasjonen av Desiline Victor, som sto fem timer i kø for å få stemme på valgdagen, og gispet som gikk gjennom salen da presidenten fortalte at hun er 102 år gammel.»
Carl Straumsheim, journalist bosatt i D.C. og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«Det var mye klassisk Obama i nattens State of the Union-tale – på godt og vondt. I stedet for å satse på ett tema var Obama innom innvandringsreform, skattereform og valgreform. Han ba på nytt om nye investeringer i infrastruktur, utdanning og fornybar energi. Selv om det ser lovende ut for at Kongressen kan kunne gjennomføre noe for å endre landets innvandringssystem, kan Obama se langt etter å få utført alt på handlelisten.
Det mest minneverdige øyeblikket kom da Obama gikk fullt inn for å ruste opp landets våpenlovverk. En etter en nevnte han massakrene i Tucson, Aurora og Newtown, og gjentok at forslagene «fortjener en avstemning.» Det er det ikke sikkert at de får.
Obama fortsatte i samme spor som da han ble tatt i ed for knapt en måned siden. Men forslagene han stilte seg bak kan anses som såpass langt til venstre at det kan bli vanskelig for Obama å få gjennomført sin agenda i løpet av hans femte år som president.»
Leif Knutsen, konsultent og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«En samfunnsøkonom som meg fikk mye å tygge på i Obamas tale: hvordan gjenreise middelklassen, forbedre infrastruktur, forbedre menneskekapitalen, takle eldrebølgen og helsekostnader, og mye mer. Obama la frem mange interessante forslag som forhåpentligvis avstedkommer konstruktive diskusjoner.
Men dette var først og fremst et politisk innspill, og publikum for talen var ikke den lovgivende forsamling som satt foran Obama, men velgerne på andre siden av fjernsynskameraene. Ved å legge frem en ønskeliste og ikke en ideologi, vil Obama poengtere at han har en progressiv agenda som burde få oppslutning i den bipartisane moderate fløy, men som blir sittende fast i en partipolitisk gjørme.
Det vil bli gjensidige beskyldninger om skinnhellighet etter dette, men det er bare å innse at Obama har en bedre ‘soap box’ enn noen republikaner for tiden. Den underliggende trusselen om å bruke utøvende makt for å omgå Kongressen gjør naturligvis ikke opposisjonen mer velvillig. Men antagelig har Obama og hans partifeller kommet frem til at ingenting — utenom kapitulasjon — vil redusere støyen fra ytterpunktene.
Dette er en president med alt å vinne og lite å tape de neste 18 månedene. Politisk gjør han helt rett i å signalisere aktivisme. Det oppsiktsvekkende er egentlig at han fortsatt legger til rette for tverrpolitisk samarbeid i det hele tatt. Man kan ane at i bakgrunnen er det krefter som kunne ønske seg et enda mer åpent angrep.
Neste års SOTU-tale vil antagelig være enda mer åpen, enda mer aggressiv, men vi får se om den blir triumferende eller arg. Jobben hans har ikke blitt lettere.”
Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
“Talen var innholdsrik og godt strukturert. Immigrasjonsreform, skattereform, og våpenlov fikk en del oppmerksomhet, men jeg vil i stedet velge å trekke fram to tall som Obama kom med: Kun 3 av 10 fireåringer har ‘high quality’-tilbud i dag, og med minstelønn tjener en arbeider med full jobb 14500 dollar. I min forskning er jeg blant annet interessert i å studere republikanernes argumenter mot å subsidiere barnehager ytterligere og å øke minstelønnen. Det er positivt at Obama er konkret på at han ønsker å øke den føderale minstelønnen til 9 dollar. Økt kjøpekraft er avgjørende for å bedre den amerikanske økonomien. Obama har stor støtte i folket når det gjelder økt minstelønn, og han bør kjempe sterkt for dette i år. Det kan være enklere for Obama å lykkes her enn i spørsmål om klima og våpenlov. Likeledes er det positivt at Obama fremhever viktigheten av tidlig læring som barnehage/førskole kan gi, og peker på negative konsekvenser som kan ramme barn som ikke får mulighet til å gå i barnehage.»
Hilmar L. Mjelde, stipendiat, Institutt for samanliknande politikk, Universitetet i Bergen:
“Talen viste at Obamas politiske prosjekt er en ny satsing på fellesskapet og velferdsstaten. Med sin økonomiske redningspakke i 2009 og finansreformen i 2010 har Obama søkt å korrigere og tøyle markedsøkonomien. Med helsereformen fra 2010 etterstrebet han å gi alle helseforsikring, noe USA hittil har manglet. Og med sin planlagte innvandringsreform kan han lykkes med å gi ulovlige innvandrere borgerrettigheter. Han ligner politisk på presidenter som Franklin Roosevelt og Lyndon B. Johnson, som også kjempet for fellesskapsløsninger.
Obama kan dermed bli presidenten som avløser Reagan-regimet i amerikansk politisk historie, slik Reagan avløste Roosevelts New Deal-epoke. Epokeskapende presidenter etablerer en politisk orden hvor presidenten og koalisjonen hans har de riktige svarene på samtidens problemer. Men ifølge min og kollega Gunnar Grendstads 2016-prediksjon (se Stat og Styring januar-utgaven 2013), vil Republikanerne vinne i 2016, og de kan da reversere Obamas store reformer. Det kan i så fall indikere at Ronald Reagan og hans regime fortsatt påvirker veivalget i amerikansk politikk, og hvor Obama bare er en ny Clinton – en ubuden gjest i det pågående republikanske selskapet.»
George Gooding, president av Monticello Society:
«Tonen til Obama i denne talen var tverrpolitisk og samlende, den inneholdt ingen minneverdige angrep på opposisjonen. Presidenten har byttet ut en beordrende «pass this bill» fra 2011 med «we can get this done», en throwback til «yes we can» fra 2008.
Innholdet var som slike taler pleier, lister med forslag og tiltak som enten har vært nevnt før og ikke fulgt opp eller ting presidenten vet aldri går noe sted og nevnes for å blidgjøre velgergrupper.
Et godt eksempel er forslaget om å øke minstelønn til $9 – som er høyere enn det er overalt i USA med unntak av min hjemmestat Washington. Obama vet at republikanerne aldri går med på dette og at det vil skade økonomien, som i Q4 faktisk krympet. Men det gir inntrykk av at han vil skaffe bedre lønn til vanlige folk.
Obama forsøker å fremstå som han ønsker forsoning og samarbeid med opposisjonen, men det gjenstår å se om han faktisk mener det.»
Steinar Ottesen, redaktør av PolitiskeNyheter.no:
“En klassisk demokratisk tale fra en demokratisk president. Ett nytt steg til venstre i det politiske landskapet for president Obama, det første steget skjedde under innsettelsestalen 21. januar 2013. Talen bar preg av å være en ønskeliste for Obamas andre presidentperiode. Det var fokus på økonomi, budsjettet, tilbaketrekningen fra Afghanistan, utdanning, klima, innvandringsreform, infrastruktur og heve minstelønnen til 9 dollar i timen. Som vanlig leverte president Obama en lang og retorisk god tale, og han brukte store ord med en aggressiv undertone. Noen av forslagene høres rasjonelle ut i teorien, men i praksis er det nesten umulig å gjennomføre forslagene i dagens politiske klima i Washington.
Under visepresidentdebatten var det en trend at den republikanske visepresidentkandidaten Paul Ryan måtte ta en slurk med vann etter angrepene fra visepresident Joe Biden. Marco Rubio (senatoren for Florida) holdt talen til det republikanske partiet som er et motsvar til Obamas tale til nasjonen. Vannslurken til Rubio under talen vil gå sin seiersgang på Youtube. Fra State of the Union-talen vil jeg huske applausen presidenten mottok når innvandringsreform ble nevnt. Et tegn på at en tverrpolitisk innvandringsreform er på trappene i Kongressen. Det ble tydelig at Obama-administrasjonen vil forsøke å reformere våpenlovene i USA etter alle skytetragediene det siste tiåret, den sterkeste seksjon av talen og noe jeg vil huske.»
Og hva tenker jeg?
Are Tågvold Flaten, redaktør av AmerikanskPolitikk.no:
«State of the Union-talen var nok engang fulladet med applauslinjer, og den inneholdt en smørbrødliste av Obama og demokratenes prioriteringer det kommende året. Den var slik sett en kampanjetale tynt forkledd som en SOTU-tale, og Obama er klar over at kun et fåtall av forslagene har noen som helst sjanse til å passere helskinnet gjennom Kongressen. Han informerte samtidig om hva han har tenkt til å gjøre på egenhånd – uavhengig av Kongressen – men ba allikevel demokratene og republikanerne om å samarbeide. Dette var en rød tråd i talen, som startet med et John F. Kennedy-sitat om at behovet for framgang er viktigere enn partidisiplin.
Jeg kommer til å huske talen for Obamas appell om ny våpenlovgivning (‘they deserve a vote’), men også for følgende påminnelse til potensielle motstandere i forbindelse med behovet for opprusting av USAs infrastruktur: ‘I know that you want these job-creating projects in your districts. I’ve seen you all at the ribbon-cuttings.’»
