Mer

    Innvandringsreform, ikke lenger en fjern drøm

    I helgen ble fire demokratiske og fire republikanske senatorer enige om et utkast til innvandringsreform, en kjernesak som har splittet partiene i årevis. Avtalen kan gi rundt 11 millioner udokumenterte innvandrere en mulighet til å bli amerikanske statsborgere.

    ReformNotRaids
    Bildet er fra en marsj for innvandringsreform i Washington, D.C., i 2010. Foto: Anuska Sampedro.

    Gruppen, som består av tidligere presidentkandidat John McCain (R-Arizona), republikanernes nye yndling, Marco Rubio (R-Florida), samt Jeff Flake (R-Arizona), Lindsey Graham (R-South Carolina), Bob Menendez (D-New Jersey), Dick Durbin (D-Illinois), Chuck Schumer (D-New York), og  Micahel Bennet (D-Colorado), presenterte planene under en pressekonferanse på mandag.

    Noe for begge parter

    Avtalen inneholder godbiter for begge partier, ifølge The Washington Post.

    For demokrater inkluderer den en vei til statsborgerskap for udokumenterte innvandrere, så lenge de betaler en bot og straffeskatt. Barn av udokumenterte innvandrere vil møte en noe forenklet prosess.

    Republikanerne får på sin side støtte til opprustning langs grensen for å forhindre ulovlig innvandring. Det vil også bli enklere for arbeidsgivere å sjekke om arbeidstakere oppholder seg ulovlig i landet.

    Fire fra hvert parti

    At fire senatorer fra hvert parti har kommet sammen om en innvandringsreform såpass tidlig i det nye året og den nye Kongressen er overraskende, men det er ikke klart om kollegaene i Representantenes hus er like klare for å samarbeide.

    Med det sagt, så må de åtte senatorene også overbevise sine partifeller i Senatet om å støtte forslaget. De har de gode utsikter til, ettersom senatorene det er snakk om er mektige innad i sine respektive partigrupper.

    En vinnende sak for demokratene

    Det er liten tvil om at immigrasjon var et vinnende tema for demokratene i 2012.

    En undersøkelse av Pew Research Hispanic Center viste at én av ti velgere identifiserte seg selv om latinamerikaner under høstens valg, og president Barack Obama vant denne gruppen med en 44 prosents margin på Mitt Romney.

    På mandag var Obamas pressesekretær, Jay Carney, ikke snauere enn at han ga sjefen litt av æren for avtalen:

    «Jeg tror det skjer fordi det er i ferd med å utvikle seg en konsensus i landet – en partinøytral konsensus – og det skjer fordi presidenten har demonstrert viktig lederskap i denne saken,» sa Carney.

    Dokumentet som de åtte senatorene publiserte mandag ettermiddag skal ligge til grunn for et lovforslag som kan komme så tidlig som i mars. Selv om et lignende forslag ble nedstemt i Senatet i 2010 – da kjent som «the DREAM Act» – nølte ikke senatorene med å skylde på det partiske miljøet i Washington, D.C., og 2012-valget.

    McCain, som ble presset av en reporter om tidligere valgløfter om reform, insisterte på at tiden nå er inne for å forandre systemet.

    «På spansk: vámonos!» sa han.

    PS: Som vi skriver om i dagens utgave av morgenkaffen tar pre­si­dent Obama turen til Nevada for å snakke om samme tema senere i dag. Buzz­Feed melder at pre­si­den­tens egne for­slag også omfatter et moment som ikke er omtalt i de nevnte reformforslagene: Han omtaler også homo­file par: “… unlike the Senate fram­ework released Monday, same-sex bi-national couples — those with one Ame­rican and one for­eign partner — will be included in the White House principles.»

    Carl Fredrik Straumsheim
    Carl Fredrik Straumsheim
    Utdannet journalist ved University of Maryland, College Park. Har bodd i USA siden 2007.

    Les også