Abortmotstanderne ser ut til å vinne deler av kampen, 40 år etter Roe v. Wade

Abortsaken er et av de mest omstridte og polariserende spørsmålene i amerikansk politikk. I år er det 40 år siden amerikansk høyesterett fjernet delstatlige restriksjoner mot abort, og saken engasjerer og splitter fortsatt.

Høyesterettsdommen Roe v. Wade – som altså fjernet delstatlige restriksjoner mot at kvinner kunne ta abort ved uønsket svangerskap, ble kunngjort 22. januar 1973. Motstanden mot abort har tiltatt siden 1973, og det er vanskelig å avbryte et svangerskap mange steder i USA, på tross av at det har vært lovlig i 40 år.

87 prosent av amerikanske fylker er i dag uten leger eller klinikker som tilbyr abort. Antallet som utfører abort har sunket fra 2908 i 1982, til 1793 i 2008, som er den siste tilgjengelige oversikten.

I deler av USA mottar leger og sykepleiere, som arbeider ved abortklinikker, drapstrusler – og enkelte utfører jobben med frykt for sitt eget liv.

Innstramninger

I Mississippi, som allerede har USAs strengeste abortlov, står statens eneste abortklinikk i fare for å bli lagt ned i nærmeste fremtid. Hvis en ny restriksjon trer i kraft, vil det bety at leger som kan utføre abort i Mississippi må være tilknyttet et lokalt sykehus. Det har ennå ikke lykkes noen av legene, som allerede arbeider ved klinikken, å få jobb ved noen av sykehusene dette gjelder.

Hvis «pro-life» bevegelsen får det som de ønsker, vil Mississippi bli den første staten i USA uten en abortleverandør siden 1973.

Bakgrunn

Sekstitallet i USA var preget av en rettighetsrevolusjon blant minoritetsgrupper og kvinner. Som en følge av økt velstand og at flere tok høyere utdannelse, krevde mange kvinner – som et ledd i kvinnefrigjøringen – større seksuell frihet. Retten til å bestemme over sin egen kropp var en kjernesak for kvinnebevegelsen.

Medisinske fremskritt bidro også til utviklingen. P-pillen ble tillatt for gifte kvinner i alle stater i 1965, og i 1972 for ugifte kvinner. I 1969 mente 75 prosent av amerikanske kvinner at sex før ekteskapet var galt, i 1973 hadde tallet sunket til 50 prosent.

Mellom 1967 og 1970 begynte enkelte stater å tillate abort i tilfeller hvor kvinnen var offer for voldtekt eller incest, i tillegg til tilfeller hvor den gravide kvinnen sto i fare for å miste livet som følge av svangerskapet. Disse nye tolkningene av lovbestemmelsene hørte likevel til unntakene og gjaldt ikke for Texas, der Roe v. Wade saken fant sted.

Jane Roe var pseudonymet den 21 år gamle kvinnen Norma McGorvey brukte da hun i 1969 saksøkte staten Texas for retten til å avslutte et uønsket svangerskap. Det tok tre år før saken nådde Høyesterett, og i mellomtiden fødte McGorvey barnet og adopterte det bort.

Domstolen valgte å tolke den amerikanske grunnloven slik at fri abort er en følge av rett til privatliv (med utgangspunkt i det 14. grunnlovstillegget). Dommen var ikke enstemmig – to av ni høyesterettsdommere stemte i mot.

Restriksjoner

Loven møtte motstand umiddelbart.

I St. Paul, Minnesota, ble en klinikk påtent som følge av Roe v. Wade. I 1976 vedtok Kongressen at Medicaid-midler ikke skulle benyttes til abort med mindre graviditeten var en følge av voldtekt, incest eller dersom kvinnens liv sto i fare. I 1981 besluttet Høyesterett at foresatte måtte gi tillatelse eller få beskjed ved tilfeller som angikk mindreårige.

I 1992 besluttet deretter Høyesterett at det var tillatt for stater å stramme inn loven ved hjelp av restriksjoner.

Kulturkamp

Motstanden mot abort sammenfalt med et tilbakeslag for rettighetsrevolusjonen. På syttitallet var USA gjenstand før en bølge av sosial konservatisme hvor innvendinger mot kvinnefrigjøringen og kvotering av minoriteter var blant kjernesakene.

En viktig faktor i abortmotstandsbevegelsen var at det kristne høyre søkte større politisk innflytelse. Ledet an av Pastor Jerry Falwell hadde mange evangeliske kristne sett seg lei på de nye kulturelle trendene som innebar mer åpenhet rundt homofili og nettopp abort. Denne gruppen, som tidligere hadde virket uinteressert i politikk, begynte nå å organisere seg og å arbeide aktivt for å reversere utviklingen.

Fra øverste hold

Pro-life bevegelsen befant seg likevel først og fremst på grasrotnivå. I USA er det presidenten som utnevner høyesterettdommere, som igjen, i teorien, kan sitte livet ut. Få republikanske presidenter har gjort mye for å oppheve kjennelsen.

Ronald Reagan var i utgangspunktet i mot Roe, men investerte lite energi i saken. Reagan oppnevnte fire høyesterettdommere i løpet av sine presidentperioder; to var for, to var i mot. Det samme gjaldt George H.W. Bush; en var for, en var mot.

Demokratiske presidenter har derimot gjort sitt for at loven skal overleve. Clinton og Obama har utnevnt fire dommere som alle er for.

En viktig endring har allikevel funnet sted i amerikansk politikk. Siden presidentperiodene til Reagan og Bush I har motstanden mot abort blitt en av kjerneverdiene i Det republikanske partiet (mer om det her). Mange av George W. Bush sine supportere håpet på en slags revolusjon hva angikk sosiale spørsmål som ekteskap mellom homofile og abort, men dette skjedde altså ikke.

Are Tågvold Flaten, som er redaktør av AmerikanskPolitikk.no, har skrevet masteroppgave om nettopp dette. Han viser hvordan Det republikanske partiet, og de republikanske presidentkandidatene, gradvis har beveget seg mot høyre i perioden mellom 1976 og 2008.

I anledning førtiårsdagen til kjennelsen sendte Florida-senatoren Marco Rubio, et av republikanernes fremste presidenthåp i 2016, ut denne pressemeldingen for at det ikke skulle være noen tvil om hvor han står i spørsmålet:

«Dagen i dag markerer det tragiske jubileet til en av USAs mest åpenbare tilfeller av rettslig aktivisme som har banet veien for ødeleggelsen av uskyldige, ufødte liv. Som en konsekvens av denne kjennelsen har titalls millioner av vår nasjons ufødte barn blitt fratatt sjansen til å feire bursdager, begynne i barnehagen, eller til å bidra med sine gudegitte talenter til vår verden. Som en folkevalgt senator føler jeg meg privilegert som befinner meg i en stilling som tillater meg å kjempe for ufødte barns liv. Jeg vil fortsette å oppfylle min plikt i kampen for å redusere antallet aborter.»

Nye lover

Fem av ni av dagens høyesterettdommere er for Roe, så kjennelsen består – inntil videre.

I rurale strøk er det likevel ofte langt mellom hver klinikk. Flere stater har satt inn tiltak for å overtale kvinnen til å beholde barnet. Mange steder, spesielt i Sørstatene og i Midtvesten, har man innført en obligatorisk venteperiode på 24 timer eller mer slik at kvinnen skal revurdere sitt valg. Dette forekommer i omtrent halvparten av USAs stater.

Man er også nødt til å motta rådgivning i enkelte stater dersom en ønsker abort.

I Texas og Louisiana er det lovpålagt at kvinnen ser et ultralydbilde før inngrepet finner sted. I flere stater er det forbudt å ikke tilby og vise et ultralydbilde til de som ønsker en abort. I Oklahoma ønsket motstandere av abort nylig å innføre en lov som påla kvinnen å se et ultralydbilde samtidig som hun hørte en beskrivelse av fosteret, men Oklahomas øverste rett fastslo at dette var grunnlovsstridig.

Pro-life generasjonen?

Pro-life bevegelsen synes å vinne kampen mot abort, til tross for at Roe v. Wade består.

En av årsakene til dette er at organisasjonene som jobber for å fremme kvinners rettigheter ikke har maktet å fornye seg siden syttitallet. Mange av lederskikkelsene i den amerikanske kvinnebevegelsen er over seksti år og fremstår ikke som forbilder for yngre kvinner.

Fredagens March for Life-demonstrasjon i Washington, D.C., reflekterer også dette. I følge Washington Post møtte over hundre tusen opp, til tross for bitende kulde, og flesteparten var yngre kvinner under tretti. «Vi er den den nye pro-life generasjonen» proklamerte de.

Det er allikevel verdt å merke seg at da den veldedige stiftelsen Susan G. Komen, som arbeider i kampen mot brystkreft, trakk sin støtte til Planned Parenthood (som jobber for kvinnehelse generelt) fordi sistnevnte er en abortleverandør, nærmest eksploderte internett i et tilbakeslag for veldedighetsstiftelsen og de ble dermed tvunget til å gå tilbake på sin beslutning.

En meningsmåling utført av Wall Street Journal og NBC News publisert i forbindelse med førtiårsdagen viser også at ønsket om å reversere Roe v Wade ikke er spesielt stort blant amerikanere flest.

Mange er enige i at abort er moralsk galt, men hele 70 prosent sier at de er i mot å frata kvinner muligheten til å avbryte et uønsket svangerskap.